'); } else { document.write(''); } })();
– Hvordan var helgen?
– Joda, det var jobbing som vanlig.
– Jobbet du i helgen?
– Jeg jobber hele tiden.
– Om natten også?
– Ja, selvfølgelig. Noen av kundene våre liker å pusle med økonomien sin på rare tider av døgnet. Da er det fint at noen av oss kan stå til tjeneste når som helst.
– Ja, dere roboter har jo den fordelen at dere ikke trenger å sove.
– Jo, men ikke bare det.
– Du trenger ikke lønn?
– Nei, det gjør jeg heller ikke. Jeg trenger bare å bli matet med tall og sentrale fakta. Kundene trenger ikke føle at de utleverer alt om økonomien sin til et fremmed menneske. Og så kan jeg veldig raskt råde dem til hvordan de bør organisere sparingen sin.
– Roboten gjør de samme tingene som vi rådgivere gjør. Vi går gjennom økonomi, gjeld og mål med sparingen. Noen har større tiltro til ekte mennesker, andre vil helst slippe å snakke med noen og vil ha svaret med en gang, sier Christine Bentzen, investeringsrådgiver i Sbanken, og dermed robotens nærmeste kollega.
Sbanken har vokst kraftig på fondssparing de siste årene. Kundene kan plukke fond selv fra en liste med over 400 fond, eller de kan velge en ferdig fondspakke. Spareroboten blir også stadig mer populær. Den gir kundene en skreddersydd spareplan basert på informasjon kundene gir den om økonomien sin, og om hva de har av ønsker og planer for fondssparingen sin.
Roboten er en god kollega. En man gjerne skulle tatt med en prat ved kaffemaskinen med. Men det går ikke. Roboten er for opptatt. Og for digital. Slik Sbanken alltid har vært. Det skal være enkelt, smart og rimelig for kunden.
Spareroboten er ikke en chatbot, men en automatisert rådgiver som kan brukes av alle. Roboten gir deg råd basert på informasjonen du gir den om økonomien din.
Det betyr at du slipper å velge fond selv, og får en skreddersydd spareplan. En gang i året får du tilbud om oppfølging av sparerådet ditt via et varsel i nettbanken. Roboten går gjennom og gjør en vurdering av sparingen din, for å finne ut om det er noe som bør endres eller justeres.
Roboten kan også analysere fond du allerede har i dag. Den kan både gjøre en vurdering av fond du har i Sbanken og av fond hos andre aktører.
Roboten stiller mange av de samme spørsmålene som de fysiske investeringsrådgiverne. Den er bare mer effektiv. Roboten gjør kalkulasjoner mennesker ville brukt svært lang tid på.
Bentzen og de andre menneskene som er investeringsrådgivere tar seg bedre tid enn roboten, selvsagt. De kan være litt mer pedagogiske og lære opp kundene om markedet, om risiko og om hvor trygt valg det egentlig er å spare i fond dersom man bruker kraften av sparing over tid.
– Nå som det er litt turbulens og lave kurser, kan det være et godt tidspunkt å kjøpe seg inn. Spesielt om du har en lang sparehorisont på mer enn fem år, sier hun, og legger til at den digitale kollegaen er ekstra god å ha for unge som ikke har så mye å sette av, forklarer Bentzen.
– Det går an å starte med et lite beløp, og heller øke det etter hvert. Da er spareroboten perfekt for å få et godt spareoppsett, legger hun til.
Sbankens sparerobot ble født i 2018.
En av hjernene bak roboten er Magnus Selven, som i dag er leder for investeringsrådgivning i Sbanken. Han syntes det var ganske logisk at en ren digital bank skulle tilby rådgivning som en selvbetjent tjeneste.
– Vi ville gi mest mulig optimal rådgivning med minimal innsats fra kunden. Robotens filosofi er å ta hensyn til horisonten på sparingen, fokusere på diversifisering, minimere kostnader og gi råd som er personlig tilpasset hver kunde. Den er første steg på veien til å gi kunden et helthetlig bilde på sin økonomiske situasjon og sparing, og bidra til at kunden kan gjøre smarte økonomiske valg, sier Selven.
Spareroboten spør deg derfor hvilke bransjer du har troen på, hvilken erfaring du har med fondsparing, og hvordan du vil reagere når sparepengene svinger i verdi. Vil du selge unna eller sitte stille, tror du?
I tillegg legger spareroboten vekt på at porteføljen skal gi lave fondskostnader, og anbefaler fond som historisk har gitt god avkastning i forhold til risiko og pris.
– Spareroboten tar utgangspunkt i moderne porteføljeteori, som har som mål å finne den porteføljesammensetningen som gir høyest mulig forventet avkastning innenfor et gitt nivå av forventet risiko, forklarer Selven.
Sbanken har gjort justeringer og lagt inn egne restriksjoner i modellen for å redusere risikoen.
– Dette gjør at man ikke blir så sårbar for uventede kriser. Roboten har også restriksjoner på hvor stor del av porteføljen som plasseres i hver andelsklasse, basert på kundens risikoønske og toleranse, sier Selven.
– Du vil ikke ha litt kaffe da for å holde deg våken utover natten?
– Nei, du vet jo at jeg ikke drikker eller spiser noe.
– Litt kjedelig da.
– Jo, men jeg skal jo ikke være festlig. Jeg skal være god på tall og hjelpe kundene med å få best mulig sparing. Da trenger de ikke lange samtaler med digresjoner om hvorfor man ønsker å kjøpe hytte ved sjøen og ikke på fjellet.
– Det kan jo være litt koselig da. Og du kan jo ikke spørre dem om hvordan de har det? Eller hva de skal gjøre i sommerferien?
– Nei, noe må være din jobb også da.