Arbeidsledigheten tynger boligprisene i Møre og Romsdal

– Kjøpere og selgere har sittet litt på gjerdet de siste par årene, sier megler.

Boligprisene på landsbasis vil øke hvert av de neste fire årene, slik at de i 2020 blir 22,8 prosent høyere enn snittprisene i 2016.

Det anslår den ferske prognoserapporten Norsk økonomi, som ble utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse i mars 2017. Konjunkturrapporten har separate boligprisprognoser for 24 norske regioner, deriblant de seks største byene.

– Vedvarende høyere arbeidsledighet vil trekke boligprisveksten ned i dette fylket, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Anslaget for 2017 er en boligprisvekst på 4,7 prosent i Møre og Romsdal.

Nedenfor kan du se boligprisprognosene for 2017, 2018, 2019 og 2020 med kommentarer og analyser. Du kan også lett beregne hvordan din bolig vil utvikle seg i verdi, hvis prognosene slår til.

Boligprisene i Møre og Romsdal økte med 21 prosent i løpet av perioden 2011 til 2016.

- I 2018 og 2019 tror vi veksten ender på henholdsvis 3,0 og 4,1 prosent, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal økte ganske mye gjennom 2015. Mens gjennomsnittlig registrert ledighet i 2014 var 2,2 prosent, viser tall fra Nav en ledighetsrate på gjennomsnitt 3,2 prosent i 2016.

- Møre og Romsdal er et fylke med mye leverandørindustri og bedrifter som leverer til drift av installasjonene. Som følge av lavere petroleumsinvesteringer fremover forventer vi derfor vedvarende høyere arbeidsledighet. Dette vil trekke boligprisveksten ned i dette fylket, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

- Males med for bred pensel

Avdelingsleder Espen Skarbø i Krogsveen avdeling Moa i Ålesund mener det er flere aspekter som vil være avgjørende for boligmarkedet i Møre og Romsdal i de kommende årene.

- Det som skiller seg ut er sysselsettingen og aktiviteten i verfts- og offshoreindustrien, ytterligere utbygging av infrastruktur i regionen, samt kommende kommunesammenslåinger og øvrige makroøkonomiske faktorer som rentenivå, forventning til egen økonomi og arbeidssikkerhet, sier Skarbø.

I tillegg ser han allerede nå at innstrammingene i bank- og utlånsforskriftene har fått konsekvenser for boligmarkedet.

- Her vet jeg at mange i den lokale bank- og meglerbransjen mener at det males med for bred pensel for vårt vedkommende når ønsket er å dempe prispresset på det sentrale Østlandet, sier Skarbø.

- Vi forventer at rentene holdes lave gjennom hele prognoseperioden, og at første renteheving først kommer i 2019. Potensielt noe høyere utlånsrenter mot slutten av prognoseperioden vil således virke svakt dempende på boligprisene i 2019 og 2020. Når renten stiger er imidlertid svært usikkert, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Har sittet på gjerdet

Både kjøpere og selgere som er sysselsatt i verfts- og offshoreindustrien, har sittet litt på gjerdet de siste par årene, både med tanke på boligbytte og andre investeringer, mener Skarbø.

- Vi opplever imidlertid at flere tør å bevege seg i markedet. Det er fortsatt tidlig å si om dette er et permanent skifte, men det er åpenbart et positiv stemningsskifte vi ser starten på nå, sier Skarbø.

Boligomsetningen for fylket som helhet har økt med syv prosent hittil år sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Skarbø.

Fra 2015 til 2016 økte salget av nye boliger 33 prosent i Møre og Romsdal, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse legger til grunn mellom 1.200-1.400 boliger i resten av prognoseperioden. Dette er noe lavere enn de siste årene.

Venter lavere befolkningsvekst

Møre og Romsdal har de siste fem årene hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,9 prosent.

Befolkningsveksten har i hovedsak kommet som følge av høy arbeidsinnvandring.

- I prognoseperioden har vi lagt til grunn en befolkningsvekst på snaut 900 personer i Møre og Romsdal. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet de siste fem årene, og kommer som følge av forventet lavere økonomisk aktivitet, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Skarbø peker på at befolkningsvekst og økt tilflytting gjør seg gjeldende i områdene rundt de større tettstedene og byene.

Han er spent på hvilke veiprosjekter i fylket som kan realiseres, og peker på at bedre og fergefri infrastruktur vi knytte regionene i fylket tettere sammen.

- På toppen av dette vil vi få kommunesammenslåinger som forhåpentligvis vil senke terskelen for å flytte ut til bygdene og de mindre tettstedene, sier Skarbø.