Gullgruvene - Rogaland
Familie styrer nettgigant
Fra anonyme lokaler på Sandnes styrer Jan Egil Refsnes (65) og hans fire barn en av verdens 200 mest besøkte nettsider.
Slik gjorde vi det
- DN og Bisnode (tidl. Dun & Bradstreet) kårer de mest lønnsomme bedriftene i landets fem største fylker.
- Bedriftene må være ikke-finansielle aksjeselskap med beste kredittvurdering, minimum én mill. kr i omsetning, 0,5 mill. kr i resultat og tre ansatte.
- Bedriftene rangeres etter høyest gjennomsnittlig totalrentabilitet siste tre regnskapsår. Dette prosenttallet viser resultat før skatt pluss finanskostnader dividert på gjennomsnittlig gjeld og egenkapital.
Han peker på potente kurver på datamaskinen inne i det lille hjørnekontoret.
– Vi hadde 45 millioner unike brukere i forrige måned, sier Jan Egil Refsnes (65).
Det plasserer nettsiden hans på noe sånt som 186. plass blant verdens mest besøkte nettsider, ifølge en oversikt fra nettovervåkingsselskapet Alexa, som er et datterselskap fra Amazon. Det er riktignok himmelvidt opp til den lille gruppen av giganter som drar mesteparten av verdens nettrafikk, men med så store trafikkvolumer Refsnes har, går det godt an å leve på bannerannonser levert av Google. I fjor hadde han rundt to milliarder sidevisninger på W3Schools, en side som lærer folk å lage hjemmesider.
– To milliarder sidevisninger betyr noe sånt som ti milliarder reklamevisninger. Vi får ikke mye per reklame, men tar du antall reklamevisninger og deler på tusen, får du cirka antall dollar vi tjener, sier Refsnes.
– Vi får tre millioner kroner i måneden fra Google. Det er det eneste vi tjener penger på, egentlig.
Dette er de ti mest lønnsomme selskapene i {{selectedFylke.name}}
Bransje:
{{selectedCompany.Foretaksnavn}}
{{selectedCompany.Bransje}}
| 2013 | 2014 | 2015 | |
|---|---|---|---|
| Omsetning | {{Norsktall(selectedCompany['O_2013'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['O_2014'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['O_2015'])}} |
| Årsresultat | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2013'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2014'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2015'])}} |
| # | Foretaksnavn | Omsetning (1000 NOK) | Lønnsomhet* |
|---|---|---|---|
| {{company.Plass}} | {{company.Foretaksnavn}} {{company.Bransje}} | {{Norsktall(company['O_2015'])}} | {{(company['Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet siste tre år']).toString().replace('.',',')}}% |
- Ingen metode for å måle lønnsomheten til bedrifter er perfekt.
- Her er tre ulike målemetoder, med fordeler og ulemper.
- DN har valgt å måle lønnsomheten etter metode 1.
Fordel : Viser hvor effektivt selskapet utnytter sine eiendeler.
Ulempe : Forteller ikke hvor mye eierne av selskapet får av overskuddet.
Fordel : Viser hvor mye eierne får i avkastning.
Ulempe : Selskaper med lav egenkapital kan få høy avkastning, men risikoen for å gå konkurs er stor på grunn av høy gjeldsandel
Fordel : Viser hvor effektivt selskapet driftes.
Ulempe : Tar ikke hensyn til om selskapet har mye eller lite gjeld, og viser ikke hva eierne får av overskuddet
Datapionér
Internett var ikke engang en fjern drøm første gang Refsnes tok steget inn i dataverdenen. Det var i 1971. Refsnes begynte på den nystartede Distriktshøgskolen i Stavanger, som hadde en nyopprettet IT-linje. Svake matematikkprestasjoner var årsaken.
– Jeg hadde flaks. Da jeg var ferdig med gymnaset hadde jeg ikke vært flink nok i matte til at jeg kom inn på ingeniørstudiet noe annet sted, sier han.
Datafaget var i sin pure ungdom, og etter to års studier var Refsnes så ettertraktet at han fikk syv jobbtilbud av syv mulige. Han valgte Rogalandsdata, som hadde den eneste skikkelige datamaskinen i hele fylket. Senere gikk turen via Oljedirektoratet, før han i 1986 startet for seg selv som datakonsulent. Det var i de lukkede nettverkenes tid. Refsnes laget ulike DOS-baserte løsninger for kundene.
En dag på slutten av 90-tallet dukket Håndballforbundet opp med ønske om en bedre løsning for innrapportering av kampresultater. Rutinene var arbeidskrevende. Det gikk i faks og telefoner. Refsnes tenkte at dette nye fenomenet, internettet, kunne åpne for at håndballfolket kunne legge inn resultatene fra hvilken som helst datamaskin de satt ved.
Det var bare ett problem. Han hadde ikke så mye peiling på programmeringsspråket html, som brukes for å lage nettsider. Derfor begynte han og datteren Hege, som nettopp var ansatt, å lage en lærebok for hverandre i html-programmering. De la den passende nok ut på internett. Forløperen til W3Schools var i emning. Like etter begynte sønnen Ståle i Refsnes Data.
– Jeg husker ennå første gang det var mer enn tre besøkende inne på nettsiden samtidig, sier Ståle om html-skolen.
Jan Egil Refsnes bygget opp hjemmesideskolen W3Schools.com sammen med Hege Refsnes (i bakgrunnen) mest for å lære opp hverandre i sammenheng med en jobb for Håndballforbundet. Ståle Refsnes (til venstre) var ansatt nummer tre.
Trodde på et annet konsept
Far selv begynte å se potensialet – men ikke i nettsideskolen. I stedet trodde han på å utvikle resultatrapporteringssider for idretten. Målet var å få inn det langt større Fotballforbundet som kunde.
– Jeg solgte aksjer jeg hadde, slik at vi hadde mulighet for å jobbe i tre år uten å tjene penger. Samtidig drev Ståle systemet for Håndballforbundet. Vi trodde vi skulle lage idrettssystemer til alle. Vi håpet å få med fotballen også, men vi ble for små, sier Refsnes.
Etter hvert begynte imidlertid interessen for html-skolen å ta av. I begynnelsen steg populariteten på skandinaviske portaler som Kvasir og Sol. Etter hvert kom W3Schools, som den nå het, prominent opp på Google-søk internasjonalt. Og da Google begynte å tilby skreddersydde bannerannonser og brukerstatistikk, ble valget enkelt. I fjor ble kontrakten med Håndballforbundet avsluttet. Nå jobber Jan Egil Refsnes og alle hans fire barn med W3Schools på heltid.
Roper ut ordrer
Inne i det lille lokalet i toppen av Maaseide-bygget «Trim Towers» er tonen temmelig uformell. Far selv roper til stadighet ut spørsmål når han lurer på noe.
– Hege, når var det? roper han så det gjaller ut fra møterommet, eller:
– Ståle, var du der da?
Avkommet tar det pent.
– Andre vil sikkert synes tonen er litt vel direkte, sier Kai Jim Refsnes.
Han mener det blir slik fordi alle kjenner hverandre inn og ut. Det er ingen overdreven møtevirksomhet i Refsnes Data, for å si det sånn. Alle fem har sine spesialområder, og møtes bare en gang iblant for å oppdatere hverandre om situasjonen. Jan Egil Refsnes har ingen planer om å ansette flere.
– Man må hete Refsnes for å få jobb i Refsnes Data, sier han.
Han har jobbet som konsulent med store systemer i store byråkratier, og mener erfaringen er klar. Store grupper av folk sliter med å programmere effektivt sammen. Derfor er det bedre med fem ganger Refsnes. De er i stor grad selvlærte. Det er bare et par av dem som har korte it-utdannelser. De har fått kjeft av eksperter for å være upresise. Men skolen de har laget, får stadig mer trafikk.
Til himmels
Inne på det lille møterommet tenker Jan Egil Refsnes høyt om fremtiden. Antall datamaskiner i verden bare øker. Antall folk som handler på nettet bare øker. Det gjør at verdien per nettannonse trolig vil gå opp over tid. Google blir stadig dyktigere i å målrette annonsene mot ulike brukere. Allerede i dag kan en lokal annonsør i Sandnes be Google om bare å distribuere en reklame til nettbrukere i Sandnes, såkalt geotargeting.
W3Schools er faktisk en av Googles største formidlere av slik reklame globalt. Av de 200 største nettsidene, er det ikke mange Google formidler reklame for, påpeker Refsnes.
Han mener han har knekt en kode og ser knapt grenser for veksten. Han er vant med 10–20 prosent økning i året. Han tror på hundre millioner kroner i omsetning innen få år, fortsatt med fem ansatte. Det rapporterte resultatet kunne vært enda høyere, påpeker han, men de fem foretrekker å ta ut høye lønninger. Rapporterte lønnsutgifter var på 19,5 millioner kroner i fjor.
Det er likevel ikke alle annonseselgere som har grunn til å glede seg over fremtiden. Tradisjonelle medier vil tape annonsører til globale høyvolumaktører som ham selv. Googles mulighet til å skreddersy reklame mot brukerne gjør det vanskeligere for lokale aktører. Refsnes er kategorisk:
– Jeg ville nok i dag heller satset på å lage en side om hundehold enn å lage Dagens Næringsliv.
Refsnes Data
Familiestyrt nettgigant
bygget opp hjemmesideskolen W3Schools.com, en skoleside som lærer folk å lage hjemmesider.
Omsatte for 30,5 millioner kroner i 2015. 7,5 mill. kr i resultat før skatt.
Fem kjappe om Refsnes Data
Hva er bakgrunnen til selskapet?
– Jeg jobbet for Norges håndballforbund. Man hadde ikke gode systemer for å rapportere inn kampresultater. Man fakset inn resultatene. Jeg laget den første internettløsningen for noe idrettsforbund noe sted. Da laget jeg og Hege en lærebok for hverandre i HTML.
Har du noe tips til andre som vil tjene penger på nettannonser?
- Jeg har ofte besøk av gründere med ideer om å tjene penger på reklamevisninger på internettsider. Men du må ha tusen visninger for å få fem kroner, og ti tusen for å få femti kroner. Det tar lang tid å bygge opp.
Har dere iverksatt konkrete tiltak for å heve lønnsomheten?
– Vi kunne rapportert enda større lønnsomhet, men vi foretrekker å ta ut høye lønninger.
Noe dere ville gjort annerledes?
– Tidligere hadde vi folk som solgte annonser for oss. Nå gjør Google alt.
Hva gjør du i fremtiden?
– Jeg skal ikke gi meg.
– I dag er det kanskje en prosent av verdens befolkning som handler på internett. Stiger det til to prosent, vil vi tjene dobbelt så mye uten at vi gjør noenting.
