Gullgruvene — Sør-Trøndelag
Et gammelt havnelager huser en av Trøndelags mest lønnsomme bedrifter
Trondheim kjøle- og fryselager er et av Sør-Trøndelags mest lønnsomme foretak, men byutviklingen truer den tradisjonsrike bedriften på Brattøra.
Slik gjorde vi det
- DN og Bisnode (tidl. Dun & Bradstreet) kårer de mest lønnsomme bedriftene i landets fem største fylker.
- Bedriftene må være ikke-finansielle aksjeselskap med beste kredittvurdering, minimum én mill. kr i omsetning, 0,5 mill. kr i resultat og tre ansatte.
- Bedriftene rangeres etter høyest gjennomsnittlig totalrentabilitet siste tre regnskapsår. Dette prosenttallet viser resultat før skatt pluss finanskostnader dividert på gjennomsnittlig gjeld og egenkapital.
El-trucken summer når lastelemmen faller ned. Pallene med pølsebrød fra Goman-bakeriet rattes raskt inn på fryselageret. Ut kommer et berg med fryste boller. Så trykker sjåfør Terje Simonsen på knappen, lemmen heves, og jobben er gjort.
– Vi må være kjappe når trailerne kommer, sier daglig leder Tore Tiller.
Så kjappe er folkene hans, at Trondheim kjøle- og fryselager har fått plass på listen over landets mest lønnsomme bedrifter.
Det er kanskje ikke all verden å se til, men Trondheim kjøle- og fryselager på Brattøra i Trondheim kan skilte med en lønnsomhet som ikke er mange andre bedrifter forunt.
DN og Bisnode har kåret bedriftene med størst avkastning i landets fem største fylker. Den tradisjonsrike virksomheten på Trondheim havn kniper syvendeplassen i Sør-Trøndelag. De siste tre årene har Trondheim kjøle- og fryselager hatt en årlig avkastning på 29 prosent. Landssnittet lå på vel fire, ifølge SSB.
– Vi er opptatt av riktig bemanning. Vi kan ikke sitte på varmestuen to tredjedeler av arbeidsdagen, sier Tiller.
I dag teller bedriften to og en halv mann. Kvinnene henger på veggen.
– Vi kikker bare på datoene, ler kollega Roy Rødsjø henvendt mot kalenderpikene.
Dette er de ti mest lønnsomme selskapene i {{selectedFylke.name}}
Bransje:
{{selectedCompany.Foretaksnavn}}
{{selectedCompany.Bransje}}
| 2013 | 2014 | 2015 | |
|---|---|---|---|
| Omsetning | {{Norsktall(selectedCompany['O_2013'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['O_2014'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['O_2015'])}} |
| Årsresultat | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2013'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2014'])}} | {{Norsktall(selectedCompany['AA_2015'])}} |
| # | Foretaksnavn | Omsetning (1000 NOK) | Lønnsomhet* |
|---|---|---|---|
| {{company.Plass}} | {{company.Foretaksnavn}} {{company.Bransje}} | {{Norsktall(company['O_2015'])}} | {{(company['Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet siste tre år']).toString().replace('.',',')}}% |
- Ingen metode for å måle lønnsomheten til bedrifter er perfekt.
- Her er tre ulike målemetoder, med fordeler og ulemper.
- DN har valgt å måle lønnsomheten etter metode 1.
Fordel : Viser hvor effektivt selskapet utnytter sine eiendeler.
Ulempe : Forteller ikke hvor mye eierne av selskapet får av overskuddet.
Fordel : Viser hvor mye eierne får i avkastning.
Ulempe : Selskaper med lav egenkapital kan få høy avkastning, men risikoen for å gå konkurs er stor på grunn av høy gjeldsandel
Fordel : Viser hvor effektivt selskapet driftes.
Ulempe : Tar ikke hensyn til om selskapet har mye eller lite gjeld, og viser ikke hva eierne får av overskuddet
Sjåfør Terje Simonsen gløtter i retning av «sekretærene» på veggen mens Roy Rødsjø fikser papirarbeidet etter en leveranse til Trondheim Kjøle- og Fryselager, en av byens mest lønnsomme bedrifter.
80-åring
Trondheim kjøle- og fryselager har aner tilbake til 1930-tallet. De nåværende eierne overtok bedriften i 1995.
I dag tilbyr de et lager på størrelse med halve Lerkendal stadion og garantert -26 graders kulde.
Det opprinnelige anlegget lå der hvor byens rockemuseum ligger i dag. Sildekassene måtte til slutt vike for kunst og kultur.
I tiår ble havner langs hele kysten betjent herfra. I dag skal Brattøra, som området heter, omgjøres til en «levende» bydel.
Selv om politikernes visjoner for piren er store, biter de tradisjonsrike firmaene på tungen mellom Nidelva og Trondheimsfjorden seg fast.
– Vi fikk beskjed om at vi måtte ut til sommeren, men ting tar lengre tid enn planlagt, sier Rødsjø.
Han nikker mot nabotomten, selve indrefileten nede på havnen. Der har et asfaltverk skutt i været.
– Det kan tyde på at vi vil bli her en stund, sier Rødsjø.
Varme hansker, ull overalt og tykk jakke ytterst trengs når det er minus 26 grader på arbeidsplassen, forklarer daglig leder Tore Tiller.
For en bedrift hvis logo henger som et landemerke over Trondheim havn, er utviklingen vemodig.
– Det er litt trist. Det ligger jo i navnet hva vi skal holde på her. Dette skal være en havn og ikke bare kultur og kontorbygg, sier Tiller.
Hektisk før jul
Trondheim kjøle- og fryselager tilbyr i dag trailerterminal og 3200 kvadratmeter lager.
Største kunde er Rema-eide Norsk Kylling, som har stort produksjonsanlegg på Støren fem mil unna.
Kyllingen fraktes hit med trailer før den fryses ned og sendes videre til terminaler i Narvik, Stavanger og på Vinterbro utenfor Oslo med bil, tog eller båt.
«Rom 3, venstre side, plass 10». Det er beskjeden til sjåførene som skal stable kyllinglårene på plass. Mesteparten av Rema-kyllingene har vært innom fryselageret på Brattøra i Trondheim..
– Før var mye av aktiviteten skipsrelatert. Vi kjørte pallene rett på båten. Nå går det meste med trailer, sier Tiller.
Brødprodusenten Goman, pizzabunnprodusenten Staur Foods og kjente trondhiemsrestauranter som Frati og Una er andre kunder med hylleplass her.
Tiller viser rundt med DNs utsendte hutrende etter. Med årvåkent blikk, faste lagringsrutiner og nitid ajourføring på data holder bedriften kontroll på lagerflyten.
Å laste en trailer gjøres på under en time. Såpass kjapt må det gå når halve Norge skal ha kalkun i ukene før jul og nyttår.
Trondheim kjøle- og fryselager
Landemerke nede på Brattøra i Trondheim.
Bedriften har aner tilbake til 1930-tallet. Dagens eiere overtok i 1995.
Bedriften omsatte i 2015 for seks millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 1,8 mill. kr.
Fem kjappe om Trondheim kjøle- og fryselager
Hva var ideen bak bedriften?
– Dagens eiere mente at markedet for fryselagring ville øke da de kjøpte bedriften i 1995. De traff veldig godt. Ingen hadde vel trodd at særlig frossenkylling skulle bli så stort.
Hva var målet i begynnelsen – vekst eller resultat?
– Målet har hele tiden vært å drive lønnsomt. Vi har ikke noe større areal å utvide til. En periode måtte vi leie lager hos Diplom-Is på nabokaien. Så vekstambisjonene gir seg selv.
Har dere gjort noen spesielle tiltak for å sikre lønnsom drift?
– Ikke egentlig. Vi må passe på at bemanningen står i forhold til aktivitetsnivået. Derfor har vi blitt litt færre de siste årene.
Noe dere ville gjort annerledes?
– Vi har prøvd å få nye kunder, men Norsk Kylling tar mesteparten av kapasiteten. Det har stort sett gitt seg selv.
Hva gjør dere om ti år?
– Jeg håper å spille masse golf som pensjonist. Et nytt anlegg er trolig bygget i Fossegrenda. Selv om det er store planer for havnen, håper vi å værende en god stund fremover.
