For ti år siden spilte han inn sin første låt, fredag 1. desember blir han den andre norske rapartisten – etter Karpe Diem – med egen konsert i Oslo Spektrum (med Unge Ferrari).
– Hvor var du i livet for ti år siden? – Høsten 2007 spilte jeg inn mine aller første låter ved siden av et bilvaskeri i Sandvika. Da var ambisjonene litt annerledes, jeg skulle overta verden fra Norge – på engelsk. Det var en veldig sen debut, jeg var godt voksen, og det å rappe var noe jeg hadde hatt lyst til å prøve mange år tidligere. Men jeg laget unnskyldninger for meg selv; at jeg ikke kjente noen med studio eller at de som hadde studio skulle ha så mye spenn.
– Hva har vært tiårets sterkeste opplevelse for deg? – Da jeg fylte Sentrum Scene og vant Spellemann samme helg i 2015. Jeg skulle avslutte turneen min med fullt show, men egentlig var engelske Skepta hovednavn. Da han avlyste, ga det oss tid og rom til å ta med venner fra Sverige og lokale helter. Alle ville ha meg med på nachspiel etterpå, men dagen etter skulle vi spille på junior-OL på Lillehammer klokken ni om morgenen – og på kvelden var det Spellemann. På vei hjem fra Lillehammer var det mye trafikk, og da vi endelig kjørte ned i garasjen til Oslo Spektrum ble jeg hentet av en dame med walkietalkie idet jeg åpnet bagasjerommet for å hente dressen min. Hun sa «prisen din skulle vært utdelt for lenge siden», men jeg visste ikke engang at jeg hadde vunnet. Så da satt jeg i salen med rosa caps og en brun, fin kåpe, og hørte at de nominerte ble lest opp. Og jeg vant! Ser du på opptakene, sitter jeg bare og stirrer.
– Og utenom egen karriere? – Det var sykt at Barack Obama vant presidentvalget i USA i 2008. Jeg har nok hørt for mye på 2Pac rappe om «will we ever see a black president?», og hadde aldri trodd at jeg skulle få se en black dude som president. Vi må få flere svarte politikere i Norge også.
– Hva har vært den største endringen innen det du driver med? – Sosiale medier. Jeg har alltid vært opptatt av en tett dialog med folk som digger musikken min. Da jeg var yngre fant jeg ofte mailadressen til kjente norske rappere bak på platene deres, og jeg skrev til dem: «Jeg digger det du gjør, hvordan kan jeg gjøre det samme?». Tommy Tee svarte, Kleen Cut svarte, og det fikk meg til å sette de to mye høyere enn alle de andre – som ikke svarte. Det var da jeg bestemte meg for å ikke bli en av dem som ikke svarer.
– Er dine tanker om fremtiden preget av håp eller redsel? – Håp, selvfølgelig. Man kan ikke leve uten håp.
– Har verden endret seg til det verre eller bedre de ti siste årene? – Jeg vet ikke om det er blitt bedre, men jeg håper og tror det. Det som er nice, er at vi bare er et tastetrykk unna hverandre, på godt og vondt, men jeg prøver å se positivt på det. Jeg prøver å lære moren min å bruke telefonen sin smartere, og jeg prøver å la de yngre lære meg å bruke internett smartere. Youtube er pappaen til mange av dagens kids. Men jeg er redd for global oppvarming, for ekstremværet.