Hun har fått småjenter til å drømme om å gå til Nordpolen, har vist at man kan leve av å være eventyrer – og at det er mulig å komme over en stor sorg.

– Hvor var du i livet for ti år siden? – Jeg var på jentetur i Himalaya. Livet handlet om å være på tur eller planlegge tur, jeg hadde 200 reisedøgn og de fleste av dem i telt. En del turer guidet jeg sammen med Rolf, en del alene, vi var nygift, dette var et år før han døde (Ektemannen Rolf Bae døde i en klatreulykke på K2 i 2008, red.anm.).

– Hva er det viktigste som har skjedd deg personlig i løpet av disse ti årene? – Det vanskeligste var å løfte meg selv opp igjen, finne tilbake til livsgleden, etter at Rolf ble borte – det er det mest krevende jeg har gjort noen gang. Jeg bestemte meg for å dra på tur igjen, gikk en skitur på over 1800 km over Antarktis og trakk en helvetes tung pulk. Den beinharde terapien hjalp meg på plass igjen.

– Hva holder du på med nå for tiden? – Nå er hverdagen farget av at jeg har to små jenter. Jeg har vært i barseltåken siste to og et halvt årene, men nå begynner jeg å kjenne at sløret letter.

– Hvordan har friluftslivet endret seg i løpet av de siste ti årene? – Det er bra at så mange flere kommer seg ut, og drar på tur, også på lange turer. Jeg får brev fra jenter på ni år med rosa håndskrift som drømmer om å bli polfarere. Tidligere var ekspedisjoner et fremmedord, for de få, det var hardt og brutalt. Nå er det få som ikke har noen i kantinen som har krysset Grønland.

– Er tilgjengeligheten bra? – Det er viktig å si at man fremdeles må være ekstremt forberedt, det blåser ikke mindre på Grønland nå, og Everest er ikke blitt lavere.

– Hvilken trend er du lei av? – La meg gi et tips: Glem pulsklokken hjemme av og til, og ha litt god tid i naturen.

– Hva vil du si om tiden vi lever i nå? – Jeg tenker at den er fin, men vi må begynne å ta inn over oss at klimaet endrer seg. Mange gjør små ting som betyr mye – og flere og flere har lyst til å komme seg ut.

– Er dine tanker om fremtiden preget av håp eller redsel? – Håp! Definitivt. Da Trump ble president, fikk jeg vondt i magen i et kvarter. Men så bestemte jeg meg for at det meste kommer til å gå bra.