Med design som nærmer seg kunst, har han slått gjennom internasjonalt.

– Hvor var du i livet for ti år siden? – Jeg hadde akkurat dratt fra Oslo til Göteborg, fra et tilbakelagt forhold, masse drama, studier på Arkitekthøgskolen i Oslo og en praksisplass i Norway Says. Jeg kom til Göteborg uten venner eller noe nettverk. Det var fantastisk å starte helt på nytt.

– Hva er det viktigste som har skjedd deg personlig i løpet av disse årene? – Alt har skjedd i disse ti årene, hele min karriere. Det er vanskelig å måle det opp mot det private. Det var helt klart sterkt å få vite som 28-åring at min samboer og jeg ventet barn. Den første prisen jeg fikk rett etter studiene var også spesiell. Plutselig var Åse Kleveland på telefonen og sa at jeg var vinner av Anders Jahres Kulturpris. Det var et sjokk. Senere er jeg blitt litt mer følelsesmessig herdet.

– På hvilken måte har du forandret deg som designer de siste årene? – Tror ikke jeg har forandret meg så mye – for å være helt ærlig. Jeg har en sterk motvilje mot å gjøre prosjekter som ikke interesserer meg, har valgt få, men gode. Jeg får ikke gjort noen ting uten motivasjon, og er kanskje ørlite lat. Hva er det man sier? The slow and steady wins the race.

– Hva har preget designfeltet? – Man ser så tydelig at mange får inspirasjon fra samme sted. Da blir alt likt. Da jeg startet for ti år siden, var det mye gjenbruk av gammelt tre. Det skandinaviske lyse treet tok over for den konseptuelle nederlandske designen. Plutselig flyttet hele feltet over fra sånn trash-design og lakkerte saker til det «nordiske». Nå er det mye todimensjonal grafikk og primærformer som tar helt av.

– Hvilken trend er du lei av? – Jeg er lei av alle trender! Med en gang det blir en trend er jeg lei av det. Materialonanien er jeg særlig lei. Det er veldig sånn «oi, jeg har en betongmasse i bånn, en messingarm opp fra den, og så et lampehode av tre og en lysbryter i marmor». Det er også mye misforstått minimalisme. Mange tror at minimalisme er å gjøre noe så enkelt som mulig. Men man må tilføre en kvalitet. Et eksempel er kjøkken, alt blir så forenklet at det blir dumt. Du ser ikke hvor oppvaskmaskinen er fordi den har samme håndtak som skuffen.

– Er du tapt for Norge? – Å flytte hjem blir for dyrt, da blir livet mitt kraftig degradert. Planen er å bygge et hus kort fra en flyplass i Sverige. Oslo er min hjemby og jeg forsøker å lære barna mine norsk, samtidig er Oslo så fremmed for meg hver gang jeg er hjemme. Og jeg har ikke, hva heter det, koll lenger. Jeg tror fortsatt Parkteatret er stedet, liksom. Og så synes jeg byen forandrer seg for fort. Det bygges mye og ganske dårlig. Jeg føler Oslo bygger på seg problemer.

– Hva skulle du gjerne visst i 2007? – At alle de som er kule på ungdomsskolen ender opp med å bli ukule. Det er et faktum.