Lav ledighet løfter boligprisene i Sogn og Fjordane

Landets laveste ledighet veier opp for høy boligbygging i Sogn og Fjordane.

Boligprisene på landsbasis vil stige i hvert av de fire neste årene, slik at de i 2021 blir 8,5 prosent høyere enn snittprisene i 2017.

Det anslår den ferske prognoserapporten «Norsk økonomi», som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse i mars 2018. Konjunkturrapporten har separate boligprisprognoser for 24 norske regioner, deriblant de seks største byene.

I Møre og Romsdal anslås prisene å stige med én prosent i år og to prosent neste år. Dermed er prisveksten noe sterkere enn på landsbasis.

Også i Sogn og Fjordane anslås det en vekst på én prosent i år og to prosent neste år.

– Vi anslår at boligprisveksten i Møre og Romsdal vil være om lag den samme som i Sogn og Fjordane i prognoseperioden, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Nedenfor kan du se boligprisprognosene for 2018, 2019, 2020 og 2021 med kommentarer og analyser. Du kan også lett beregne hvordan din bolig vil utvikle seg i verdi, hvis prognosene slår til.

I Sogn og Fjordane økte boligprisene med 31 prosent i perioden 2012–2017. Dette er tre prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet

I samme periode steg prisene med 16 prosent i Møre og Romsdal.

– Boligmarkedene i begge fylkene har fulgt den nasjonale utviklingen med nedadgående vekst siden 2011, men med en oppgang i 2016, skriver analytikerne i Samfunnsøkonomisk analyse i prognoserapporten.

– I 2016 var boligprisveksten sterkere i Sogn og Fjordane, mens utviklingen i Møre og Romsdal var svakere. Også i 2017 har prisene utviklet seg noe sterkere i Sogn og Fjordane enn i Møre og Romsdal. Prisutviklingen var imidlertid svak i begge fylker, skriver analytikerne.

Samfunnsøkonomisk analyse anslår at boligprisene i både Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane vil øke med én prosent i år og to prosent neste år.

I 2020 er prognosen for begge fylkene en vekst på 2,8 prosent, som øker til 3,2 prosent i 2021 begge steder.

– Dette er om lag som landsgjennomsnittet, skriver analytikerne i rapporten.

Samlet gir den anslåtte utviklingen en vekst i boligprisene på 9,3 prosent i årene fra 2017 til og med 2021.

Boligprisutviklingen henger tett sammen med bankenes utlånspraksis og rentenivå. Lave renter de siste årene har gitt en kraftig økning i gjeldsgraden blant husholdningen og er en viktig forklaring bak den høye boligprisveksten.

– Vi venter at rentenivået vil stige svakt gjennom prognoseperioden, og således virke svakt dempende på boligprisene, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

I Møre og Romsdal falt boligprisene med 2,6 prosent i fjorårets fjerde kvartal sammenlignet med kvartalet før. I Molde var prisene ned 3,1 prosent i løpet av kvartalet, mens de falt med henholdsvis 2,5 prosent og 2,3 prosent i Kristiansund og i Ålesund.

I Sogn og Fjordane falt prisene med 3,4 prosent i fjerde kvartal. I Førde var nedgangen på 2,6 prosent.

Salget av nye boliger i Møre og Romsdal falt til 404 boliger i 2017, fra 587 nye boliger i 2016.

– Av fjorårets solgte boliger ligger om lag 66 prosent i Ålesund-regionen, skriver analytikerne.

Høy boligbygging i Sogn og Fjordane

I Sogn og Fjordane ble det solgt 119 nye boliger i fjor, som er en nedgang fra året før da det ble solgt 158 nye boliger.

Forholdet mellom boligbygging og befolkningsvekst i Sogn og Fjordane er det høyeste av alle fylkene i landet. Mellom 2011 til 2017 var fullføringen av nye boliger høyere enn befolkningsøkningen.

– Man kan spørre seg hvem som flytter inn i disse nye boligene, men selv uten befolkningsvekst vil det alltids være noe byggeaktivitet på grunn av kondemnering og utskiftning av eksisterende boligmasse, skriver analytikerne.

Fremover venter Samfunnsøkonomisk analyse at boligbyggingen i Sogn og Fjordane vil ligge på 500–600 boliger i året. I 2021 vil takten falle til rundt 400 boliger.

– Vår prognose innebærer dermed fortsatt forholdsvis høy tilvekst av boliger, som vil virke dempende på boligprisveksten. På den andre siden har fylket lavest arbeidsledighet i landet.

I 2017 har den registrerte ledigheten i Sogn og Fjordane vært på 1,6 prosent i gjennomsnitt, mot 2,7 prosent på landsbasis.

– Lav ledighet virker positivt på boligprisutviklingen, skriver analytikerne.

Bedre boligbalanse, men høyere ledighet

I Møre og Romsdal har balansen mellom tilbud og etterspørsel i nyboligmarkedet vært bedre enn i Sogn og Fjordane de siste årene.

Fra 2007 til 2016 var befolkningsveksten høyere enn antall fullførte boliger. Da endret bildet seg og boligbyggingen har siden vært høyere enn befolkningsveksten.

– Basert på igangsettingstall fra SSB og nybolig-salg fra ECON Nye boliger legger vi til grunn mellom 1.300-1.600 boliger de neste to år, og rundt 1.200 årlig i prognoseperiodens to siste år. Dette gir en noe lavere boligbygging de neste fire år enn i de siste fire, skriver analytikerne.

I Møre og Romsdal har arbeidsledigheten vært høyere enn i landet for øvrig de siste årene.

– Møre og Romsdal er et fylke med mye leverandørindustri og bedrifter som leverer til drift av installasjonene. Selv om bunnen i oljenedturen ser ut til å være nådd, og utviklingen i arbeidsledigheten nå går i rett retning, forventer vi noe høyere ledighet i Møre og Romsdal enn gjennomsnittet nasjonalt. Dette vil trekke boligprisveksten ned i dette fylket, skriver analytikerne.