Beyoncés lyttertall på Tidal er manipulert

– Nei, hold nu kæft …

Komponist Halfdan E. Nielsen setter seg tilbake i stolen i musikkstudioet i København. Foran den prisbelønte dansken ligger en logg som viser når han skal ha hørt på Beyoncé på strømmetjenesten Tidal. Ifølge loggen er Beyoncés «Lemonade» et av albumene Nielsen har lyttet aller mest til. Han skal ha hørt sanger fra platen mer enn 50 ganger.

– Det er vrøvl. Jeg har hørt noen få sanger. Jeg ble aldri helt god venn med den platen, sier Nielsen.

Det er ikke første gang det er tull med tall i Tidal. For et år siden avdekket DN at selskapet blåste opp abonnementstallene sine. Tallene Nielsen nå får se, lyttertallene, avgjør hvor mye verdens artister får betalt. Å trikse med dem har mer alvorlige konsekvenser: Får én musiker mer enn hun skal ha, får alle andre, deriblant Nilsen, mindre.

Den danske komponisten rister oppgitt på hodet.

– I’ll be damned. Tenk at de tør. Tenk at de tør …

Snøen hviler tungt på trærne. Det er en innlandskald vinterdag et sted så øde at adressen ikke dukker opp på Google Maps.

Den tynne søreuropeeren som åpner døren på småbruket, er høflig, men avmålt. Mannen i 30-årene har briller, svart t-skjorte og it-utdannelse. Han var tallknuser på Tidals hovedkontor i Oslo – sjef for analyse av lyttertall. Nå satser han på økologisk jordbruk.

– Dette er mitt nye liv. Jeg prøver å legge fortiden bak meg.

For tre år siden betalte hiphop-mogulen Jay Z nesten en halv milliard kroner for den norskutviklede strømmetjenesten som tidligere het Wimp. Med seg inn på eiersiden fikk han en lang rekke superstjerner, deriblant kona Beyoncé og protesjeen Kanye West.

Høsten 2016, noen måneder etter at Beyoncé slapp albumet «Lemonade» eksklusivt på Tidal, sluttet søreuropeeren og to andre analytikere i selskapet – samtidig og plutselig. De signerte taushetskontrakter. Å fortelle om det de har sett og opplevd i Tidal, kan få konsekvenser.

– Vi skulle gjerne snakket med deg om Tidal …

– Jeg beklager. Jeg prøver å se fremover, svarer han og lukker døren.

Kort tid senere ringer mannens advokat og forteller at den nyslåtte gårdbrukeren kommer til å anmelde DN til politiet hvis avisen oppsøker ham igjen.

Vi skal fordele pengene til artistene mer rettferdig

Jay Z – Tidal-eier og artist

Beyoncé og Kanye Wests eksklusive plateslipp på Tidal slo alle rekorder. Ifølge Tidal ble sanger fra Kanye Wests album «The Life of Pablo» spilt utrolige 250 millioner ganger i løpet av ti februardager i 2016. Med det slo West lanseringsrekorden Justin Bieber hadde satt på den langt større strømmetjenesten Spotify.

«Lemonade» ble ifølge Tidal lyttet til 306 millioner ganger i løpet av 15 dager samme vår.

De to albumenes suksess kom som sendt fra oven. Lanseringen av strømmetjenesten var blitt latterliggjort i mediene som bare nok en plan for å gjøre noen av verdens rikeste musikere enda rikere.

Jay Z svarte med å love at Tidal skulle kjempe for alle artister, ikke bare eierne.

– Vi skal fordele penger til artistene mer rettferdig, sa han, ifølge Fader, under en samtale med musikkstudenter ved New York University to dager etter lanseringen.

Løftene hjalp lite. Kundene uteble, pengene rant ut og både søksmål og regninger hopet seg opp. De to første årene etter oppkjøpet tapte selskapet over en halv milliard kroner. Toppsjefer og direktører kom og gikk. Den eneste Tidal-sjefen som overlevde oppkjøpet, var teknisk direktør Rune Lending, arkitekten bak Tidals datasystemer.

Men nå gikk «Lemonade» rett til topps på verdens viktigste hitliste, Billboard 200. Suksessen ble behørig omtalt verden over. «Beyoncé og Kanye West kan ha reddet Tidal», skrev magasinet Fortune.

Suksessen ga også økonomisk uttelling. Utbetalingene fra en strømmetjeneste til plateselskapene og deres artister fordeles etter markedsandel. Har du ti prosent av alle sangene som er spilt i et marked, får du ti prosent av pengene. Årlig flyter cirka 800 millioner kroner gjennom Tidal, hvorav brorparten fordeles på artister og plateselskaper.

Musikkbransjen domineres i dag av tre globale plateselskaper: Universal, Sony og Warner. Da Beyoncé slapp «Lemonade», doblet plateselskapet hennes, Sony, markedsandelen sin på Tidal. Alle de andre plateselskapene og artistene tapte tilsvarende. Så å si hele veksten i Sonys markedsandel skyldtes Beyoncé.

Betalingsrapportene, som DN har fått tilgang til, viser at Tidal betalte Sony over fire millioner dollar i april og mai 2016. Av dette spilte «Lemonade» inn over 2,5 millioner dollar – rundt 20 millioner kroner – basert på tallene Tidal rapporterte.

Det samme skjedde med Kanye Wests plateselskap, Universal, da «The Life of Pablo» ble sluppet. I februar og mars betalte Tidal til sammen 3,2 millioner euro til Universal. Av dette innkasserte «The Life of Pablo» omkring to millioner euro – rundt 20 millioner kroner.

Historien kunne ha sluttet der. Men innad i Tidal bestemmer noen seg for å se nærmere på tallene.

Hver gang noen lytter til en sang, lagres en linje med datakode – et unikt fingeravtrykk. Loggene over musikklytting består av milliarder på milliarder av oppføringer. De gir et innblikk i virkelige menneskers hverdag verden over. Satt sammen forteller de små historier – som denne:

En mandag morgen setter en jusstudent i Washington, D.C. på «Lemonade», som ble sluppet helgen i forveien.

Klokken 09.30.57 starter hun albumets første spor, «Pray You Catch Me». Halvveis inn i den første sangen, etter ett minutt og 14 sekunder, starter hun sangen om igjen, før hun lytter seg videre gjennom albumet. Den syvende sangen hører hun to ganger, og albumets siste sang dropper hun.

Klokken 10.30.57 begynner hun å høre albumet fra starten. Hun starter den første sangen om igjen etter ett minutt og 14 sekunder. Hun hører den syvende sangen to ganger. Hun dropper den siste sangen.

Klokken 11.30.57 skjer det samme igjen.

Klokken 12.30.57 skjer det nok en gang.

Og så igjen og igjen og igjen.

Før dagen er over har jusstudenten hørt 180 sanger fra «Lemonade», ifølge loggene. Det tilsvarer 15 avspillinger av albumet fra start til slutt. Omtrent 11 timer med Beyoncé – på én dag.

Det går noen måneder, så går tre Tidal-ansatte til advokat. Én av de tre er sjefen for analyse av lyttertall, samme mann som senere bosetter seg i ødemarken og begynner med økologisk jordbruk. Advokaten sender et brev. Det avholdes et møte. De tre får sluttpakker og undertegner det en kilde med kjennskap til forhandlingene betegner som «gullstandarden for taushetskontrakter».

– Som alle ansatte signerte jeg en arbeidskontrakt da jeg startet, hvor jeg forpliktet meg til å ikke si noe om Tidal til pressen mens jeg var ansatt og etter at jeg hadde sluttet. Slutt å kontakte meg, skriver Tidals tidligere analysesjef i en melding.

Så gjentar han trusselen om politianmeldelse:

– Jeg beklager, men neste gang du kontakter meg, går jeg til politiet.

Med eierne vi har, får vi en rekke fordeler. Nedsiden er at vi må takle sprø, tabloide journalister

Jeff Toig – tidligere Tidal-toppsjef

– Sensasjonell journalistikk selger, selv om den ikke er sann.

Det er januar 2017, og Tidals toppsjef Jeff Toig står foran sine ansatte på kontoret i Grensen i Oslo.

DN skal om to dager publisere en artikkel som blant annet dokumenterer at Tidal har gjenopplivet gamle, oppsagte brukerkontoer for å få det til å se ut som om strømmetjenesten har flere kunder enn den virkelig har. Toig forteller de ansatte at DNs journalister er i ferd med å trykke en historie full av usannheter i et forsøk på å få internasjonal oppmerksomhet og fremme sine egne karrierer.

– Med eierne vi har, får vi en rekke fordeler. Nedsiden er at vi må takle sprø, tabloide journalister som forfølger folk og forsøker å grave opp møkk fordi de ser en historie der det ikke er en historie, sier Toig på et lydopptak fra møtet som DN har fått tilgang til.

– Når du tar en avgjørelse om å fôre journalister med informasjon, setter du deg selv i fare, virkelig fare. Det er en juridisk fare, og det er en virkelig juridisk fare. Du ønsker ikke å befinne deg der, og det er folk som befinner seg der, sier Toig.

Ordene kommer raskt, men stemmen er rolig og samlet.

– Hvis du er så misfornøyd at du ønsker å være negativ om selskapet utad, burde du slutte.

På et nytt allmøte, en måned senere, forteller Toig at eks-ansatte har tatt seg inn i Tidals systemer. De ansatte får utdelt papirlapper og beskjed om at de skal stemme over hvorvidt tidligere kolleger skal rettsforfølges av Tidal.

Over helgen sender Toig ut en epost der han informerer om at flertallet har stemt nei. Ledelsen godtar flertallets beslutning, skriver Toig. Så slutter også han i Tidal.

Toigs epost:

DN har levert et referat av opptaket og en rekke spørsmål til Jeff Toigs adresse i New York. Toig har ikke besvart henvendelsen.

Det er tidlig morgen i en travel handlegate, og overalt haster folk til jobb. En person nikker til DNs journalist, og på et øyeblikk skifter en harddisk hender.

På harddisken ligger milliarder av rader med logger: klokkeslett og sangtitler, bruker-id-er og landkoder. Med det omfattende datamaterialet kan DN i detalj gjenskape fortellingen om hvordan Tidals kunder skal ha lyttet til musikk.

Blant milliardene av rader finnes jusstudenten i Washington som ifølge loggen hørte 180 «Lemonade»-sanger på én dag. Hun er 34 år, heter Tiare Faatea og studerer ved Catholic University of America noen kilometer unna Det hvite hus.

– Jeg husker hvordan Jay Z og de andre sa at denne strømmetjenesten skulle være bedre, fordi artistene skulle sitte igjen med mer penger, sier Faatea.

Hun ser gjennom sin egen logg og gjenkjenner raskt sanger fra favorittartister som Queen, Whitney Houston og Rihanna. Men hun kan ikke huske å ha hørt 11 timer Beyoncé på én dag.

– Nei, jeg elsker Beyoncé, men 11 timer? Nei, det kan ikke stemme.

Faatea viser frem bilder fra en basketballkamp hun var på sammen med fire yngre fettere. Ifølge loggene skal hun ha hørt på Beyoncé bare 15 minutter før bildet ble tatt.

– Vi hadde vært der i minst 20 minutter, for vi ønsket å sikre oss gode seter. Og guttene ville aldri latt meg sitte og høre på Beyoncé, sier hun.

Hun har også bilder som viser at hun satt og forberedte seg til eksamen sammen med venner på tidspunkter da hun skal ha hørt på Beyoncé.

– Vi spiller ikke musikk da.

Geir Rakvaag har skrevet om musikk siden Sex Pistols slo gjennom i 1977. I dag er han musikkjournalist i Dagsavisen og har vært kunde hos Tidal siden starten med Wimp.

Da Kanye West slapp «The Life of Pablo» eksklusivt på Tidal, skrev Rakvaag en kommentar om låten «Famous», som tar for seg den mye omtalte konflikten mellom West og popstjernen Taylor Swift.

Ifølge Rakvaags Tidal-logg hørte han 96 sanger fra «The Life of Pablo» den dagen han skrev kommentaren. 54 av disse avspillingene skjedde ifølge loggen midt på natten. Klokken 02.00.00 spilte han 27 sanger fra albumet – samtidig og fra én og samme konto. Det samme skjedde klokken 05.00.00.

– Fysisk umulig. Det faller på sin egen urimelighet at jeg skal ha hørt så mange sanger samtidig.

Rakvaag lytter til musikk på vei til jobb om morgenen, ofte flere timer i løpet av en arbeidsdag og gjerne litt på kvelden.

– Men jeg setter sjelden på Tidal midt på natten.

Tidal-loggen hans forteller en annen historie. Nøyaktig klokken 02.00.00 og 05.00.00, natt etter natt, hørte han «The Life of Pablo». Og han hørte mange sanger fra albumet samtidig.

– Det kan ikke stemme. Helt uaktuelt, sier Rakvaag.

Faatea og Rakvaag er ikke alene. Gjemt blant milelange rader med data finner man dem: ekkoene, duplikater på bestemte tidspunkter og repetisjoner av ekte brukeres spillemønstre. Det skjer med over 1,7 millioner Tidal-kunder verden over. Det skjer med en rektor utenfor Seattle, en kjøkkensjef i Minneapolis, en kvinne i Johannesburg, en rallysjåfør i Australia og studenten Ida Victoria Katjivena Pedersen (28) fra Arendal.

Pedersen var egentlig Spotify-kunde, men tegnet prøveabonnement på Tidal for å kunne høre Beyoncés «Lemonade».

– Jeg vet at jeg hørte sinnssykt mye på det albumet. Mange av disse avspillingene er garantert mine, men dette er ikke helt menneskelig, tror jeg, sier Pedersen da hun får se loggen over alle gangene hun skal ha hørt på Beyoncé.

I løpet av 24 timer skal hun ha hørt 251 «Lemonade»-sanger, tilsvarende hele albumet mer enn 20 ganger. Hun har hørt sangen «Hold Up» klokken 13.42.22, igjen 14.42.22, så igjen 15.42.22, på nytt 16.42.22 og så videre. Mønsteret gjentar seg på resten av sangene.

– Ingen hører på musikk på denne måten. Ingen mennesker er så presise. Er du gæren. Dette er ikke et menneske, sier Pedersen.

På flere av tidspunktene hun skal ha hørt på musikk, viser Pedersens kalender, chattelogger på Facebook og tekstmeldinger at hun har vært opptatt med andre ting. Kvelden etter at «Lemonade» ble sluppet, satt Pedersen for eksempel i et styremøte fra 17 til omkring 20. Referatet fra møtet bekrefter at Pedersen var til stede. I det samme tidsrommet skal hun ifølge loggene ha hørt på 38 «Lemonade»-sanger.

Den danske komponisten Halfdan E. Nielsen reagerer på samme måte da han får se Tidal-loggen sin.

– Jeg er helt sikker på at det ikke er meg. Jeg tror vi har å gjøre med en robot som går inn og bruker min konto, sier Nielsen, som laget musikken til tv-suksessen «Borgen».

Ifølge loggen over all musikken han har hørt på Tidal, går det mest i filmmusikk, jazz og rock. Pop og listetopper er stort sett fraværende, med ett unntak: Beyoncés «Lemonade». Nielsen skal ha hørt på Beyoncé da han var på seminar og da han spiste middag med familien.

Jeg synes de fortjener å bli saksøkt inn i helvete

Halfdan E. Nielsen – komponist og Tidal-bruker

– Det som gjør det så surt, er dette: Jeg er musiker og sier: «Tidal! Her er det endelig en tjeneste som gjør det riktig.» De betaler ordentlig, og lydkvaliteten er høy. Det er jo dit vi skal, det er fremtiden. Og så skjer dette, sier Nielsen.

– Jeg synes de fortjener å bli saksøkt inn i helvete. Det må være prisen.

– Vi skal saksøke deg i føderal rett, sier stemmen i telefonen.

I ti dager har DN forsøkt å få et intervju med Tidal om Beyoncé og Kanye Wests strømmetall – uten hell. Men kort tid etter at DN leverer en rekke skriftlige spørsmål i konvolutter, ringer det.

– Vi tror dokumentene du referer til, kommer fra forsmådde ansatte. Disse dokumentene er fulle av feil, de er svindel.

Stemmen i telefonen tilhører Lior Tibon. Han presenterer seg som «company secretary» – styresekretær – i Project Panther ltd. I norske rettssaler har Tibon tidligere presentert seg som «en representant for aksjonærenes interesser» i Tidal.

Project Panther ltd. er holdingselskapet som nå eier Tidal. Det er registrert i skatteparadiset Caymanøyene. Hvem som eier, styrer og jobber i selskapet, er hemmelig. I det eneste dokumentet som er tilgjengelig om Project Panther ltd. på Caymanøyene, er ikke engang styremedlemmer oppgitt.

Tibon reagerer på at DN har intervjuet plateselskaper og rettighetsorganisasjoner om materialet.

– Du er i New York City, dette her er ikke Norge. Det du gjør, er å ærekrenke et selskap, det er å baktale et selskap. Våre advokater kommer til å ta kontakt med deg.

Neste dag kommer et «cease and desist»-brev fra advokatfirmaet Reed Smith. Tidal krever at arbeidet med saken stanses. Alternativet er søksmål.

I brevet benekter Tidal å ha manipulert strømmetall eller endret royaltyutbetalinger. Advokaten beskylder DNs journalister for forfølgelse, trakassering og for å ha vist frem «falske og/eller fabrikkerte dokumenter» om Tidals forretningsdrift.

Han mener også at DNs tidligere artikler om Tidal bærer preg av rasisme og antisemittisme, blant annet ved å omtale at Lior Tibon har en fortid som etterretningsoffiser i den israelske hæren.

På bordet foran platedirektøren ligger rapporter som viser hvor mye Tidal har betalt for sin viktigste vare: musikken. Det står blant annet hvor mange sanger Tidals kunder i ulike land skal ha lyttet til. Og i vannmerker over hele rapporten står det: «Confidential information. Redistribution prohibited.» Derfor kan ikke direktøren snakke åpent.

De interne Tidal-tallene DN har fått tilgang til på en harddisk, forteller detaljert om Tiare Faatea, Ida Pedersen, Halfdan Nielsen, Geir Rakvaag og over en million andre Tidal-kunders repeterende lyttemønstre.

Tallene direktøren har fått fra Tidal, er ikke like detaljerte. Det eneste stedet hele bildet er synlig, er inne i Tidals databaser.

Men summene stemmer overens: I «The Life of Pablo»-måneden februar 2016 skal Tidal-kundene totalt ha lyttet til 758.745.952 sanger, ifølge tallene på harddisken. I betalingsrapporter til plateselskapene er summen 758.745.952 sanger.

Det er dette tallet som danner grunnlaget for utbetalingene til artister og andre rettighetshavere.

Dette er en omvendt Robin Hood-aksjon

Larry Bringsjord – styreleder i Fono

Tidal fortalte verden at Kanye Wests «The Life of Pablo» var strømmet 250 millioner ganger på ti dager. Til The New York Times fortalte strømmetjenesten at Beyoncé var lyttet til 306 millioner ganger på 15 dager. Også disse tallene stemmer overens med tallene på harddisken.

Da Tidal sendte ut pressemeldingen om Kanye West, tenkte flere i plateselskapene at det ikke kunne stemme. Da platedirektørene deretter fikk betalingsrapporter som inneholdt de samme enorme tallene, ble ikke undringen mindre.

– Når vi vet hvor mange brukere Tidal i realiteten har, og hvor mange avspillinger hver av disse brukerne må ha hatt for å nå disse tallene, nærmer vi oss matematiske umuligheter. Tallene gir ikke mening, sier en kilde med tilgang til betalingsrapportene.

– Har dere mistenkt at noe var galt?

– Ja, det har vi.

Likevel har ingen tatt bladet fra munnen i offentligheten. Artistene som er medeiere i Tidal, er også noen av plateselskapenes største inntektskilder. Å kritisere Tidal offentlig, kan for et plateselskap være ensbetydende med å gå til kamp mot sine egne gullkalver.

– Hadde dette vært en av de andre strømmetjenestene, hadde vi trukket katalogen vår for lenge siden, sier en annen kilde i et av de tre store plateselskapene.

– Neste stasjon er Gjøvik. Dette er togets endestasjon, lyder det gjennom vognen.

Her har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) samlet noen av landets fremste eksperter på datasikkerhet og bekjempelse av cyberkriminalitet.

På oppdrag fra DN har en gruppe ved NTNUs Center for Cyber and Information Security (CCIS) analysert loggene som viser når Tidals kunder skal ha lyttet til musikk. Materialet er så stort at det kreves datakraft og spesialkunnskap for å kunne tegne et fullstendig bilde av hva som har foregått i Tidals databaser.

CCIS-gruppen jobber i det daglige med å utvikle digitale etterforskningsmetoder. Metodene er utviklet i samarbeid med Kripos, Økokrim, Interpol og Europol for å bekjempe nettkriminalitet og forbrytelser der kriminelle har brukt avansert teknologi. I noen saker bistår gruppen også politiet i selve etterforskningen eller fungerer som rådgivere og ekspertvitner.

I en måned har CCIS’ datamaskiner analysert nærmere åtte milliarder datapunkter i materialet fra Tidal. Forskerne har fått en anonymisert versjon av dataene uten brukernes personopplysninger.

Konklusjonen i rapporten er klar: «Gjennom avansert statistisk analyse har vi kunne slå fast at det har foregått manipulasjon av dataene i visse perioder. Manipulasjonen ser ut til å rette seg mot et svært spesifikt sett med sanger, knyttet til to distinkte album», skriver CCIS.

Til sammen er det funnet mer enn 320 millioner falske avspillinger. Mer enn 1,7 millioner brukerkontoer er berørt.

– Vi kan ikke med sikkerhet si med hvilken metode som er brukt eller hvorfor tallene er blitt manipulert, men vi kan se resultatet i de anonymiserte loggfilene, sier professor Katrin Franke, som har ledet gruppen.

Det er høyst sannsynlig at manipulasjonen har skjedd fra innsiden

Katrin Franke – professor ved Center for Cyber and Information Security

Funnene professor Franke og gruppen hennes har gjort, viser at det er brukt ulike metoder for å legge til avspillinger fra Kanye Wests «The Life of Pablo» og Beyoncés «Lemonade».

I Kanye Wests tilfelle dukker avspillinger opp på ekte brukeres kontoer midt på natten norsk tid. Sangene har alle samme avspillingstidspunkt: 02.00.00 og 05.00.00. Ifølge loggene skal hver enkelt bruker ha hørt på et stort antall sanger i ett og samme sekund. I rapporten CCIS har laget på oppdrag for DN, beskrives slike avspillinger som duplikater.

Analytikerne på Gjøvik har funnet mer enn 150 millioner duplikater av sanger fra «The Life of Pablo» over en tidagersperiode.

I Beyoncés tilfelle er brukernes virkelige lyttemønstre repetert. Duplikatene dukker opp til forskjellige tidspunkter, ser ulike ut fra bruker til bruker og er dermed vanskeligere å finne.

Det varierer hvor mange minutter det tar før sangen blir ført inn i loggen igjen, men avstanden i tid er alltid en variant av et tall ganget med seks minutter (6, 12, 18, 24 …). I tillegg startes sangene om igjen på samme sekund og millisekund.

Professor Franke og gruppen hennes har funnet mer enn 170 millioner avspillinger fra «Lemonade» som følger samme repeterende mønster.

«Gitt hvor målrettet og omfattende manipulasjonen er, er det svært usannsynlig at manipulasjonen kun kan være et resultat av en kodebasert bug eller et annet avvik», skriver forskerne i CCIS-rapporten.

Ut fra materialet som er blitt undersøkt, er det altså neppe snakk om en teknisk feil i Tidals datasystemer. Det er heller ingenting som tyder på et datainnbrudd. Sporene som typisk blir liggende igjen etter slike angrep, er ikke der.

– Det gjør at vi med høy sannsynlighet kan utelukke at manipulasjonen har skjedd gjennom en injeksjon fra utsiden. Snarere er det høyst sannsynlig at manipulasjonen har skjedd fra innsiden, sier Franke.

To dager etter at Tidal får se CCIS-rapporten, lander et brev i postboksen til en rekke ledere ved NTNU. I brevet ber Tidals advokat universitetet om å trekke rapporten. Om NTNU ikke føyer seg, er Tidal beredt til å både saksøke og skaffe en midlertidig forføyning som forhindrer publisering av rapporten.

Advokaten skriver videre at dataene på harddisken er stjålet og at tyveriet skal være meldt til myndigheter i USA og Norge. Og dataene gir uansett ikke et riktig bilde av hva som har foregått i Tidals systemer, fordi DN, ifølge advokaten, skal ha tuklet med dem i ettertid.

«Herr Tobiassen og DN løy til NTNU og forfalsket de underliggende dataene for å fremskaffe en ’studie’ som passet konklusjonene de hadde trukket på forhånd», står det i brevet.

Tidal har ikke besvart DNs spørsmål om CCIS-rapporten.

– Dette er en omvendt Robin Hood-aksjon, sier Larry Bringsjord.

Han er styreleder i Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Foran ham ligger CCIS-rapporten.

– Om dette stemmer, så tar de rike fra plateselskaper og artister som er mindre enn dem.

Bringsjord har vært i musikkbransjen i 28 år.

– Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende. Man antar at dette er datastyrt og korrekt.

Erik Brataas, som i flere år samlet inn Tidal-penger for uavhengige plateselskaper i Phonofile, mener funnene må få konsekvenser.

– Dersom påstanden om bevisst manipulering med strømmetall viser seg å være korrekt, er det nitrist og et katastrofalt tillitsbrudd med potensielt store negative økonomiske konsekvenser for artister og plateselskaper, sier han.

Brataas sluttet som leder i Phonofile i 2017 og har ikke lenger noen rolle i selskapet.

– Hva bør skje nå?

– Dersom det viser seg at påstanden om manipulering stemmer, tenker jeg at rettighetshavere som eventuelt har tapt økonomisk på dette, bør snakke sammen om tiltak. Tidals sterke posisjon i Norge gir grunnlag for å tenke at dette potensielt kan ha gått særlig ut over norske rettighetshavere, og det bør i så fall få konsekvenser. Full revisjon og erstatning for potensielle økonomiske tap bør være minimum, dersom DNs påstand stemmer.

Også i Brussel reagerer representanter fra platebransjen.

– Om dette er sant, har mange plateselskaper og artister tapt. Vi må kunne drive i visshet om at noe som dette ikke skal være mulig, sier Helen Smith, daglig leder i Impala, som representerer Europas uavhengige plateselskaper.

– Hva bør skje nå?

– Hvis dette stemmer, må Tidal kjøre tallene sine én gang til og fikse betalingene.

Styreleder Mark Kitcatt i Impala deler Smiths bekymring.

– Strømmetjenester ønsker å gi oss full oversikt over hvordan folk lytter til musikk. Da må de forsikre seg om at tallene deres og betalingene er åpne for innsyn og kan ettergås. Tallene må ikke kunne tøyes og bøyes, enten fra insiden eller utsiden. Vi er tydeligvis ikke der ennå, om disse dataene stemmer.

Og legger til:

– Jeg tror aldri jeg har sett noe som dette. Hvis disse tallene er riktige, demonstrerer de et nokså ekstremt eksempel på forvrenging og manipulasjon av strømmetall.

Utenfor Sony Musics kontor i Nydalen i Oslo står en to meter høy Beyoncé-plakat. Administrerende direktør Lena Midtveit er nettopp blitt informert om hvordan en av Sonys største stjerners lyttertall er blitt manipulert.

– Har dere visst noe?

– Nei, ikke i det hele tatt.

– Hvordan kunne man ikke vite?

– Så langt jeg forstår, er ikke tallrapportering på så detaljert nivå. Vi kan se hvor mange ganger en av våre artister er blitt streamet i løpet av en dag, men ikke de nøyaktige avspillingstidspunktene.

– Hva vil Sony gjøre nå?

– Det er ikke opp til meg.

Kanye Wests plateselskap, Universal, har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på spørsmål. Kanye West og Beyoncés managere har ikke besvart gjentatte henvendelser.

DN har ingen opplysninger om at Beyoncé eller Kanye West har vært kjent med at lyttertallene deres er blitt endret.

19. april i år: Tidals tekniske direktør Rune Lending er på hovedkontoret i Oslo. Han åpner den store konvolutten med dokumentasjon og spørsmål fra DN. Lending er mannen som kjenner Tidals datasystemer best. Han gløtter på innholdet, men lar dokumentene ligge. Så gir han konvolutten tilbake til budet. Han nekter å signere for mottak.

I mer enn to måneder har DN forsøkt å få et intervju med Tidals ledelse om Kanye West og Beyoncés strømmetall. Hverken nåværende toppsjef Richard Sanders eller Lior Tibon, som nylig er utnevnt til driftsdirektør, har ønsket å stille til intervju eller svare på spørsmål.

Jay Zs betrodde medarbeidere, ekteparet Desiree og Juan Perez, som har sentrale roller i Tidals eierselskaper, har heller ikke besvart henvendelser.

Tidal har siden februar kommunisert via to amerikanske advokater. I brev og eposter har advokatene gjentatt at Tidal aldri har manipulert eller på annen måte forfalsket strømmetall eller pengeutbetalinger.

Advokatene mener at NTNUs rapport bygger på gale forutsetninger. Tidal mener at dataene rapporten bygger på, er stjålet, at de er ufullstendige for de aktuelle periodene, at DN har endret dataene og har løyet til NTNU om dataenes opprinnelse og innhold.

Tidal varsler at selskapet vil saksøke avisen og alle reportere som har bidratt til artikkelen. «Govern yourself accordingly», avslutter advokatene.

Vi kjemper virkelig mot titaner der ute

Richard Sanders – Tidals nye toppsjef

– Det er så mye feilaktig informasjon der ute om oss fordi Jay Z, Beyoncé og Madonna er eierne våre.

Tidals fjerde toppsjef på tre år, Richard Sanders, står foran de ansatte i Oslo. Hovedkontoret er flyttet fra Grensen til Tøyen. Det er vår. Og det går mot lysere tider, forsikrer Sanders.

– Vi er langt fra konkurs, sier han med henvisning til historien om at Tidal har tapt godt over en halv milliard kroner siden de nye eierne tok over.

– Vi kjemper virkelig mot titaner der ute. Om det er Amazon, Apple, Google eller den lille tjenesten fra Sverige dere kanskje har hørt om, som kalles Spotify.

Han omtaler de ansatte som sin utvidede familie. Som den forrige toppsjefen, ber han dem ikke bry seg med det som står i avisene.

– Vi ignorerer det, fortsetter fremover, utvikler oss og skaper nye muligheter.

I juni skal Jay Z og Beyoncé ut på veien sammen. Turneen er oppfølgeren til «On the Run Tour». Da spilte paret inn 109 millioner dollar på 21 konserter. Bransjeeksperter anslår at ekteparet denne gangen kommer til å doble inntektene.