priset. Bak utbyggingen av Tveteråsen sto entreprenør og murmester Trygve Brudevold (99). Den da nyutdannede arkitekten Bengt Espen Knutsen (86) fikk oppdraget med å lage reguleringsplan sammen med arkitekt Andreas Hølaas, og Knutsen tegnet husene.

I 1969 fikk Knutsen Sundts premie for arkitektonisk fremragende privatbygninger i Oslo for arbeidet med Tveteråsen.

– Det er en av de prisene jeg er litt glad for. Jeg har fått den to ganger, sier Knutsen.

Den andre gangen var for murboligen i Lyder Sagens gate på Fagerborg i Oslo, som han tegnet sammen med faren, arkitekt Knut Knutsen (1903–1969), til designer Tias Eckhoff.

– Tveteråsen var et av de første boligområdene som var enhetlig og med høy utnyttelsesgrad. Begrepet «tett lav» kom inn i språket på denne tid, sier Knutsen.

trygghetsfølelse. På Tveteråsen er det ingen fjernkontrollstyrt carport foran huset eller oppvarmet garasje i kjelleretasjen. Stikkveiene er så smale at det ikke er plass til å parkere der. Helt bevisst. Biler skal parkeres i et sentralt parkeringshus.

«Om dette for enkelte skulle fortone seg som en ulempe, må det i tilfelle vurderes mot den trygghetsfølelse og ro som alle beboerne vil nyte godt av», sto det i prospektet fra 1967, fremtidsrettet i en tid som ellers omfavnet bilismen.

Arkitektene Søren Sandved (43) og Karen Marie Ilstad flyttet til Tveteråsen i 2012. De trivdes «ekstremt godt», men valgte etter tre år å flytte til hans hjemby, Haugesund, for å være i nærheten av et sett besteforeldre og bytte 109 kvadratmeter rekkehus mot 240 kvadratmeter enebolig med havutsikt. 

– Som vestlending er jeg vant med utsikt til havet. Det er en kostbar affære å ha i Oslo. Men et godt alternativ er å bo ved skogen. Det er bare et par hundre meter, så er du i Østmarka, med alle vannene som er der. Og med ulv, sier Sandved. 

– Det var ganske fint.

Boligen i seg selv var også fin, det var et lyst og praktisk rekkehus, som Bonytt til og med laget en reportasje om. De to arkitektene kjøpte huset av en arkitekt og solgte også videre til en arkitekt. 

Men først og fremst var det hele området som hadde så høy kvalitet, mener Sandved. Det sentrale parkeringsanlegget i midten og et mer eller mindre bilfritt område hvor de trygt kunne slippe barna ut.

– Kjører en for fort inn på området, blir en refset ganske hardt, sier han. 

priset. Bak utbyggingen av Tveteråsen sto entreprenør og murmester Trygve Brudevold (99). Den da nyutdannede arkitekten Bengt Espen Knutsen (86) fikk oppdraget med å lage reguleringsplan sammen med arkitekt Andreas Hølaas, og Knutsen tegnet husene.

I 1969 fikk Knutsen Sundts premie for arkitektonisk fremragende privatbygninger i Oslo for arbeidet med Tveteråsen.

– Det er en av de prisene jeg er litt glad for. Jeg har fått den to ganger, sier Knutsen.

Den andre gangen var for murboligen i Lyder Sagens gate på Fagerborg i Oslo, som han tegnet sammen med faren, arkitekt Knut Knutsen (1903–1969), til designer Tias Eckhoff.

– Tveteråsen var et av de første boligområdene som var enhetlig og med høy utnyttelsesgrad. Begrepet «tett lav» kom inn i språket på denne tid, sier Knutsen.

trygghetsfølelse. På Tveteråsen er det ingen fjernkontrollstyrt carport foran huset eller oppvarmet garasje i kjelleretasjen. Stikkveiene er så smale at det ikke er plass til å parkere der. Helt bevisst. Biler skal parkeres i et sentralt parkeringshus.

«Om dette for enkelte skulle fortone seg som en ulempe, må det i tilfelle vurderes mot den trygghetsfølelse og ro som alle beboerne vil nyte godt av», sto det i prospektet fra 1967, fremtidsrettet i en tid som ellers omfavnet bilismen.

Arkitektene Søren Sandved (43) og Karen Marie Ilstad flyttet til Tveteråsen i 2012. De trivdes «ekstremt godt», men valgte etter tre år å flytte til hans hjemby, Haugesund, for å være i nærheten av et sett besteforeldre og bytte 109 kvadratmeter rekkehus mot 240 kvadratmeter enebolig med havutsikt. 

– Som vestlending er jeg vant med utsikt til havet. Det er en kostbar affære å ha i Oslo. Men et godt alternativ er å bo ved skogen. Det er bare et par hundre meter, så er du i Østmarka, med alle vannene som er der. Og med ulv, sier Sandved. 

– Det var ganske fint.

Boligen i seg selv var også fin, det var et lyst og praktisk rekkehus, som Bonytt til og med laget en reportasje om. De to arkitektene kjøpte huset av en arkitekt og solgte også videre til en arkitekt. 

Men først og fremst var det hele området som hadde så høy kvalitet, mener Sandved. Det sentrale parkeringsanlegget i midten og et mer eller mindre bilfritt område hvor de trygt kunne slippe barna ut.

– Kjører en for fort inn på området, blir en refset ganske hardt, sier han. 

fort ut. Det er et sosialt sted, dette. Julegrantenning, dugnader, uformelle treff ved lekeplassen som annonseres på en lukket Facebook-gruppe, og utenfor inngangen er det lett å komme i prat med naboer. 

– Hvis vi har tenkt å finne på noe en søndag, må vi forte oss ut, så det ikke rekker å komme noen på døren. Ungene løper ut og inn, og du vet ikke hvor mange du har til middag, sier Tina Hasaas. 

Men arkitekturen bidrar til at det går an å være for seg selv, også ute.

– Jeg føler du har den sosiale siden foran, og så har du en veldig privat hage bak. Så du trenger ikke være sosial om du ikke vil. Når vi er lei av å snakke med naboene, kan vi gå i hagen, sier Hasaas og smiler.

På utsiden av hagemuren er det fellesområder med frukttrær og bærbusker. Rips, solbær og stikkelsbær. De deler beboerne på, alle kan komme og plukke. Beboerne har ansvar for grøntområdet utenfor sitt hus, til nærmeste vei.

– Det er en av kvalitetene her. At man kan dele på ting, sier Hasaas. 

Det er et syn som tidligere Tveteråsen-beboer Søren Sandved deler. 

– Det husker jeg som en stor glede, å gå rundt med barna og plukke plommer. På vei til barnehagen kunne en plukke mark-
jordbær. Det er en egen form for naturidyll. Etter middagen var desserten å gå ut og plukke plommer.

Nå bor han med familien i et etablert eneboligområde i Haugesund. Det er like mye planter og gress der, men fellesskapsfølelsen mangler. 

– Den finnes andre steder i Haugesund. Men her er det mer sånn at «her bor jeg og du er naboen». En bor mer tilbaketrukket. En kan gjøre mer som en vil, trenger ikke ta hensyn. På godt og vondt. 

grammatikk. – Jeg synes på mange måter vi fikk til noe bra. Men jeg skulle ha tegnet mulige utvidelser, for det er blitt gjort mye rart der, sier arkitekten som tegnet Tveteråsen, Bengt Espen Knutsen. 

– Jeg er i grunnen opptatt av at ting skal kunne endres og utvides, for å få et levende miljø. Men man må følge grammatikken når man utvider, sier Knutsen. 

Tveteråsen er ikke et strengt regulert borettslag, bare parkeringshuset og fellesområdene eies i fellesskap gjennom et aksjeselskap. Beboerne er selveiere, de eier hver sin enhet, og derfor har det vært gjort mange varianter av tilbygg og ombygginger. Eller som arkitekt Tina Hasaas kaller det: Mye «hummer og kanari».

– Men husene er veldig robuste. De tåler litt av hvert. De er så sterke i seg selv, synes hun. 

tøff. Tveteråsen ble ikke helt som Bengt Espen Knutsen hadde ønsket og tegnet det. Han tegnet husene for «elementbyggeri», det vil si at de skulle bygges i lettbetong. Utbygger Brudevold ville i stedet ha en annen løsning: trehus forblendet på utsiden med mexistein, en slags kjemisk satt sementstein med hvit farge.

– Det var ikke akkurat det jeg syntes var det beste. Så jeg fikk brynt meg som ung arkitekt, sier Knutsen og ler.

I utbyggingen hørte det med leilighetsblokker, som Knutsen i sitt forslag tegnet ganske slanke og med luft mellom seg, så man fra rekkehusene bak skulle kunne se gjennom dem. 

– Men så fant utbygger ut at det ble for dyrt. Han ville slå dem sammen. Da sa jeg takk for meg. Jeg ville ikke være med på det. 

Men Knutsen har snakket med flere arkitekter som bor på Tveteråsen, og som er «veldig fornøyd». 

– Jeg har vært der oppe og gått litt rundt. Det ser ut som folk har det bra der.

Eller som det står i boligannonsene: Et område «med høy trivselsfaktor». Det siste året er oppussingsobjekter på Tveteråsen blitt solgt for fra 7,1 millioner kroner. Renoverte rekkehus med god intern beliggenhet, mot marka, har gått for rundt ti millioner kroner.