«Staten skal ikke bare eie for å eie», uttalte næringsminister Monica Mæland (H), da hun tidligere i måneden talte på departementets årlige Eierskapskonferansen.
Fredag klokken 12.00 presenterer hun eierskapsmeldingen med en gjennomgang av 55 selskaper der staten eier aksjer (se faktaboks til høyre).
Allerede torsdag kveld ble det klart at Regjeringen vil redusere statens eierandel i Telenor og Kongsberg Gruppen. Nyheten har blitt møtt med sterk kritikk fra motstanderne. Andre nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, var raskt ute med å kalle det «en trist dag for norsk næringsliv» dersom regjeringen klarer å få flertall på Stortinget.
Økonomiprofessor Tore Nilssen ved Universitetet i Oslo mener på sin side at Mæland har et poeng:
- Statlig eierskap må jo være begrunnet med at det beveger økonomien i en ønsket retning som privat eierskap ikke leder til, sier samfunnsøkonomen til DN fredag morgen.
Riktig den gang
Nilssen viser statens eierandeler i DNB og Statoil.
Høyre sa under valgkampen at de ønsket å redusere eierandelen i Statoil fra 67 til 51 prosent.
- Den gangen det statlige eierskapet ble inngått, krevde situasjonen det. I begge tilfellene var det åpenbart riktig, sier han.
Økonomiprofessoren ser imidlertid at ulike argumenter skiller selskapene fra hverandre i dag.
- I dag forventes det at staten går inn og redder store banker, slik vi så under finanskrisen. Det kan være et argument for å beholde statlig eierskap i DNB, sier Nilssen og fortsetter:
- Når det gjelder Statoil, er det et selskap som har vokst seg ut av norske forhold. Statoil ble opprettet for å sørge for at de langsiktige verdiene ble i landet, men nå opererer jo Statoil i veldig stor grad utenfor landets grenser. Statoil har bygget seg opp som et godt selskap, men det har ingen verdi for den norske stat å være eier.
Nilssen mener det samme kan gjelde for Telenor.
- Det kan riktignok være teknologiske argumenter for å beholde Telenor, sier professoren.
Samfunnshensyn
Han kjøper heller ikke argumenter om at statlig eierskap er viktig på grunn av samfunnshensyn.
- Mange snakker om at hovedkontorene må ligge i Norge. Jeg tror hovedsaklig ikke norske bedriftseiere er så mye snillere enn utenlandske eiere. Det er ikke slik at det tas mer samfunnshensyn blant norske kapitaliser enn utenlandske, sier Nilssen.
På den annen side peker han på at mange av selskapene gir staten store inntekter.
- Spørsmålet om man skal selge må derfor ikke minst handle om pris. Det er for eksempel ikke sikkert det er riktig å selge SAS i dag, sier økonomiprofessoren.
- Dersom staten ikke får solgt selskapene for det de mener de er verdt, gir de bare bort inntektene, sier han.
Den norske stat er den desidert største aksjeeieren på Oslo Børs, med kontrollerende interesser i Statoil (67 prosent), Cermaq (59 prosent), DNB (34 prosent), Kongsberg Gruppen (50 prosent), Norsk Hydro (34 prosent), Telenor (54 prosent), Yara (36 prosent) og SAS (14 prosent, sammen med den svenske og danske stat). I tillegg er Norge storeier i unoterte selskaper som Aker Kværner Holding, Argentum, Entra, Flytoget, Mesta, Statkraft.
Les også:
Asia i dag: Nedtelling for Apples smartklokke
Frykter redere uten ansikt
Bevisjakt hos meglerkjemper
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.