Artikkelen er oppdatert
Statoils plan var å begynne boringen av en av tre brønner i Hoop-området, helt nord i den delen av Barentshavet som er åpnet for oljeleting, tirsdag.
Den planen satte Miljødirektoratet en midlertidig stopper for torsdag i forrige uke.
Greenpeace klaget nemlig inn tillatelsen til å bore til direktoratet. Miljøorganisasjonen viser til ny kunnskap fra Polarinstituttet om hvor iskanten egentlig går, og informasjon fra Statoil om tiden det går fra en eventuell ulykke til oljesøl når Bjørnøya. Direktoratet bestemte seg for å behandle klagen grundig, og ga klagen oppsettende virkning, slik at boringen ikke kunne starte før klagen var avgjort.
Men det klagde Statoil på, og mandag kom svaret på klagen fra Klima- og mlijødepartementet.
- Tyvstart
I et brev til Statoil datert mandag skriver departementet at Statoil likevel får starte boringen, men oljeselskapet har bare fått delvis medhold i sin klage på miljødirektoratets avgjørelse.
Statoil kan ikke bore seg helt ned til oljeførende lag før klagen er endelig behandlet.
- Slik vi ser det er det udemokratisk at Statoil får tyvstarte. Skal det være en demokratisk prosess må miljøvernministeren få behandle dette uten presset det utgjør at Statoil har begynt å bore allerede, sier Åshild Lappegård Lahn, kommunikasjonsansvarlig i Greenpeace, og understreker at boring jo er en kostbar prosess.
Tirsdag morgen ankommer Statoils rigg etter planen området der det skal bores.
- Uvanlig situasjon
Det er uvanlig å stoppe godkjente boringer på norsk sokkel, men Greenpeace mener dette er en så uvanlig situasjon at uvanlige virkemidler er på sin plass.
- Ut fra informasjonen som nå ligger på miljøvernministerens bord om hvor iskanten går, så burde det ikke vært lyst ut i det hele tatt, sier Lahn.
Hun viser til at feltet ligger mellom blokker Polarinstituttet og Miljødirektoratet anbefalte å ta ut fra 23. konsesjonsrunde.
- Begynner å bore
Statoils pressetalsmann for norsk sokkel, Ørjan Heradstveit sier Statoil er fornøyd med vedtaket.
- Vi mener at det ikke fremkommer noen ny info i Greenpeaces klage, sier han.
I vedtaket gis Greenpeace klage såkalt begrenset oppsettende virkning. Statoil får altså bare delvis medhold i sin klage.
- Det betyr at vi har alle tillatelser til å starte opp, men at vi ikke vil bore i oljeførene lag før vi eventuelt har fått et endelig vedtak, sier Ørjan Heradstveit, Statoils pressetalsmann for norsk sokkel.
Slik Statoil har planlagt skal det ta rundt en måned å bore ferdig brønnen.
- Dette er kjent geologi og et grunt reservoar. Leteoperasjonene foregår fem mil nord for der vi i fjor deltok i boringen av Wisting-brønnen der OMV er operatør, sier han.
- Hva om det tar mer enn en måned å avgjøre klagen?
- Vi forholder oss til at vi kan starte våre operasjoner og avventer videre behandlingsprosess, så spekulerer ikke vi i hvor lang tid det kan ta, sier Heradstveit.
Heradstveit viser til at Statoil nylig har hatt et møte med Greenpeace der de har redegjort for planene i Hoop-området.
Ikke ny informasjon
Miljødepartementet skriver i sin forklaring at at det siden grensen for petroleumsvirksomhet ved iskanten ble fastsatt i den første forvaltningsplanen i 2006, hele tiden vært klart at det tidvis kan forekomme sjøis sør for denne grensen, slik Polarinstituttets nye gjennomgang av sjøisdata også viser.
Dette er således ikke ny informasjon i den forstand det legges til grunn av Greenpeace i deres klage, skriver departementet.
Polarinstituttet har nylig kommet med en definisjon på den såkalte iskanten. Denne viser at maksimumsutbredelsen av isen i et trettiårsperspektiv har ligget svært nær de planlagte boringene.
Hoop-området er Norges nyeste og nordligste oljeområde.
