I begynnelsen av året pekte Statoil ut tre leteboringer på norsk sokkel som årets mest spennende brønner.
Det ene var Skrugard i Barentshavet, som ga fulltreff og påviste olje i et helt nytt område.
Den andre var Aldous Major Sør i Nordsjøen som også var fulltreff og viste at man fortsatt kan gjøre storfunn i den modne delen av norsk sokkel.
Mot slutten av året starter Statoil boringen av det tredje prospektet med stort potensial - King Lear-prospektet som ligger i Ekofisk-området av Nordsjøen.
På forhånd sa Statoil seg fornøyd om ett av de tre prospektene innfridde, men etter et fantastisk leteår kan Statoil nå gå for storeslem i alle de tre brønnene som på Statoil-språket heter "impact wells".
- Når vi har nevnt disse tre brønnene, er det fordi vi anser dem som "impact wells". Hvis Statoil kan sitte igjen med mer enn 100 millioner fat, så definerer vi det som et impact-funn. King Lear er et av de prospektene på listen hvor potensialet er i denne størrelsesorden, og hvor vi forventer at Statoils andel blir over 100 millioner fat hvis boringen er vellykket, forteller Geir Tungesvik, som er direktør for operasjonell HMS i leteorganisasjonen i Statoil til DN.no.
Å bore eller ikke bore var spørsmålet
Det spesielle med King Lear-prospektet er at Statoil allerede vet helt sikkert at det skjuler seg hydrokarboner under havbunnen, de vet bare ikke hvor mye. For Saga Petroleum har allerede boret og funnet hydrokarboner i lisensen. King Lear er navnet på en av Shakespeares store tragedier, og det var akkurat det Sagas boring var veldig nære på å bli.
I januar 1989 boret Saga letebrønn 2/4-14 på King Lear da de plutselig ble møtt av høyt trykk. I et forsøk på å stabilisere trykket mistet Saga kontrollen på brønnen, og utløste en kraftig undervannsutblåsning. Gass strømmet opp til boredekket og det ble målt et trykk på hele 700 bar i brønnen, et trykk som var langt høyere enn hva man hadde støtt på i Nordsjøen til da.
Brønnen ble Sagas store mareritt og det høye trykket gjorde brønnen livsfarlig. Det måtte 14 måneder, tre rigger, femti fartøyer, en innleid brønndreper og boring av en ny avlastningsbrønn til, før operatøren Saga sammen med de andre eierne Statoil, Elf og Amerada Hess klarte å sikre den ustabile brønnen.
Klok er den far som kjenner sitt barn
Etterhvert slukte Hydro Saga Petroleum og Statoil slukte Hydro. Dermed ble den vanskelige lisensen liggende i Statoils skuffer før Statoil nå har bestemt seg for å bore prospektet på nytt. Og snart 23 år senere har Statoil langt mer erf#229 i å bore i vanskelige områder med høyt trykk og høy temperatur.
- Det er boret to brønner i lisensen. Én i 1989 hvor de fikk hendelsen, og én avgrensningsbrønn i 1994 som også påviste hydrokarboner. Hendelsen Saga opplevde lærte både industrien og Statoil mye. Industrien utarbeidet prosedyrer for brønner med høy temperatur og høyt trykk, såkalte HTHT-brønner, og man tok lærdom av hendelsen. Vi har tatt med oss disse erf#229ene ut i verden når vi borer denne typen brønner. Det er blitt boret mange brønner med høy temperatur og høyt trykk etter dette. Kristin-, Huldra-, Kvitebjørn- og Gudrun-feltene er også HTHT-felt, så vi har en god erf#229sbase, sier Tungesvik.
Å være forberedt på alt - er alt
Når det igjen skal bores på lunefulle King Lear, tar Statoil alle forholdsregler.
- Vi definerer en HTHT-brønn hvis man kan forvente å få et trykk på over 10.000 psi, det tilsvarer 690 bar. Vi gjør en grundig risikovurdering på forhånd og det er innført et nytt sett med prosedyrer for HTHT-brønner, som går på at man er mer omstendige siden marginene er mindre enn ved vanlige boringer. Vi setter begrensninger og har ekstra sjekkpunkter mot våre leverandører, og man setter inn kompenserende tiltak for å være på den sikre siden hele tiden, sier Tungesvik.
En del av arven fra Saga Petroleums utblåsning i 1989, som ble reddet av at Saga boret en avlastningsbrønn inn i underkant av den opprinnelige brønnen, er at at alle oljeselskaper allerede før boringen starter, idag legger nødplaner for hvor en avlastningsbrønn skal bores og hvilken rigg som skal brukes hvis ulykken skulle være ute.
Tungesvik mener historien på King Lear er en fordel, fordi Statoil allerede sitter på kunnskap om området.
- Nå vet vi eksakt hvor vi skal bore for å påvise det vi håper skal bli et funn, sier han.
Miraklenes tid er forbi?
Statoil ser muligheter for over 100 millioner fat oljeekvivalenter fra prospektet, men Tungesvik holder kortene tett til brystet - han vil ikke si hvor mye over 100 millioner fat Statoil tror King Lear inneholder.
Det eneste han vil si er at Statoil ser muligheter for over 100 millioner fat, og at påvisning av et eventuelt funn også vil kunne åpne opp for andre strukturer i nærliggende områder.
Men etter det DN.no erfarer forventer ikke Statoil å finne like mye som på Skrugard-funnet i Barentshavet, som omtales som den viktigste hendelsen på norsk sokkel de siste ti årene. På Skrugard har Statoil påvist 250 millioner fat. Statoil har hele 77,8 prosent eierandel i King Lear-brønnen og den store andelen bidrar trolig til at King Lear kommer på Statoils liste over de brønnene med størst potensial i år.
Da Saga Petroleum mistet kontrollen under boringen i 1989, var det gass man påtraff, men Tungesvik sier Statoil også kan finne olje i prospektet.
- Det er sannsynlighet for både gass og olje, men trolig mest gass, sier han.
Les mer om hvordan Saga Petroleum fikk kontroll på den løpske brønnen på Norsk Oljemuseums nettsider(Ekstern lenke)
<b>Oljefondet saksøker storbank i USA for svindel</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.