Dagens oljepris på i overkant av 40 dollar fatet vitner om et oljemarked med stort tilbud av olje. Mye har endret seg siden prisen for nordsjøolje lå på 114 dollar i juni i fjor.
Men situasjonen på litt sikt er ikke så ille som den ser ut, ifølge sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil.
- Markedet er underliggende strammere enn det ser ut til nå, sier han.
Ifølge Wærness er det flere faktorer som normalt vil påvirke den kortsiktige oljeprisen:
- Lav ekstra produksjonskapasitet i OPEC
- Geopolitisk uro
- Rekordhøye oljelagre
- Lav produksjonssyklus for skiferoljeprodusentene
- To elementer drar i den ene retningen og to drar i den andre. Det er de to siste som bestemmer nå, sier han om situasjonen til DN.
Lite ekstrakapasitet
Primærgrunnen til at markedet kan være strammere enn det ser ut til, er at den ekstra produksjonskapasiteten i OPEC-landene nå er svært lav, forklarer Wærness.
- Hvis det plutselig blir behov for mer olje, eksempelvis fordi en produsent faller ut, det skjer noe på et anlegg eller en krigshandling utspiller seg, så er evnen til å øke produksjonen veldig liten. Det vil normalt bidra til høyere pris, sier Statoil-økonomen.
Geopolitisk uro
Terrorhandlingene i blant annet Paris er friskt i minnet for mange, men ser foreløpig ikke ut til å forstyrre oljeinvestorene.
Geopolitisk uro i produksjonsområdene er også en faktor som normalt skulle tilsi en høyere risikopremie i oljeprisen enn vi ser nå, ifølge Wærness.
- Hvordan kan en eventuell krig med IS slå ut i oljemarkedet?
- Vi er veldig avnhengige av produksjonen fra noen land som er konfliktområder. Dette har allerede slått ut i Libyas produksjon som er mye lavere enn den normale kapasiteten. Risikoen er også til stede for deler av Iraks produksjon, i den grad uroen sprer seg, sier sjeføkonomen.
Syria produserer ikke nok olje i dag til at det påvirker den globale balansen vesentlig, forklarer han.
Rekordhøye oljelagre
Lenge var det nettopp geopolitisk uro som holdt oljeprisen på nivåer over hundre dollar. Så hvorfor ser vi ingen tegn til en såkalt risikopremie i dagens pris?
- Det som gjør at det ikke slår ut, er at vi har så mye olje på lager. De gir oss god evne til å håndtere svingningene i produksjonen, forklarer Wærness og refererer til at oljelagrene er flere hundre millioner fat høyere enn normalt.
Ojeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets har tidligere uttalt til Bloomberg News at han nå ser en fare for at lagrene skal bli fulle.
Rask igangsetting
I tillegg til den smekkfulle lagerbeholdningen tror Wærness markedet anser amerikanske skiferoljeprodusenter som en form for ekstra produksjonskapasitet i markedet.
Skiferolje har en svært kort produksjonssyklus sammenlignet med konvensjonell oljeutvinning, og kan levere olje til markedet i løpet av kort tid.
- Kommer prisene opp og produksjonsbehovet er der, så vil de ganske raskt kunne snu seg rundt og igangsette produksjonen igjen. Det virker på en måte som en ekstra produksjonskapasitet, tror Statoil-økonomen.
Les også:
Oljeselskapene flokker rundt denne mannen
Seniorøkonom: Oljeprissmellen kommer neste år - med full styrke
Oljesmellen blir enda kraftigere
Se også:
Her blir det russiske militærflyet skutt ned:
