DN.no har fått tilgang til Statoils egen oversikt over plattformer med flest alvorlige hendelser siste 12 måneder. Den viser klart at når det gjelder skader, utslipp og ulykker er det enkelte Hydro-plattformer som skiller seg ut.

Oversikten over plattformer med høyest alvorlig hendelsesfrekvens viser at de farligste plattformene det siste året har vært Troll B, Oseberg C, Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Brage.

Hydro skiller seg ut
Disse plattformene har alle én ting felles - de er tidligere Hydro-plattformer. Først på sjette plass dukker Glitne, den første Statoil-plattformen opp, mens Visund på syvende plass også er en tidligere Hydro-plattform.

Mens det i snitt var 2,8 alvorlige hendelser per plattform, er det registrert en frekvens på 12,2 på for eksempel Troll B.

Artikkelen fortsetter under bildet.
 

Selv om Statoil og Hydro allerede i 2006 ble enige om å fusjonere, fortsatte arbeidet på sokkelen etter den gamle modellen. Dermed er det først nå i 2010 de to organisasjonene ble integrert offshore. Flere ansatte på sokkelen har den siste tiden uttrykt uro for at vedlikeholdet på enkelte eks-Hydro-plattformer er dårligere enn på Statoils installasjoner.

Oversikten viser den alvorligste typen hendelser, såkalte "røde" hendelser som i Statoil-systemet har fått alvorlighetskarakteren 1 og 2 på en skala fra 1 til 5. Det er tilfeller som for eksempel lekkasjer, personskader, alvorlige feil på sikkerhetsutstyr eller utstyr som deiser i plattformdekket fra stor høyde.

- Ingenting som tyder på forskjell
Statoil avviser at statistikken viser forskjell på plattformer tidligere eid av Hydro og Statoil. Statoils informasjonsjef Geir Gjervan vil heller rette søkelyset mot den andre enden av grafen for å forklare situasjonen.

- Hvis du ser på toppen av denne listen og selskaper med null hendelser, så finner du plattformer som Njord, Troll C, Oseberg Sør og Heimdal. Det er jo like mange eks-Hydroinstallasjoner i den enden som i den andre enden. Det tyder på at det ikke er noe entydig bilde av at det er noe forskjell på tidligere Hydro- og tidligere Statoil-plattformer. Og når vi ser på totaliteten av indikatorene som vi måler på, så er det ingenting som tyder på at det er forskjell, sier han til DN.no.

- Så du mener det er tilfeldigheter?

- Det kan det være. For eksempel så viser den mer detaljerte statistikken vi sitter på at Troll har hatt en veldig positiv utvikling i 2010 i forhold til i 2009. På dette tidspunktet ifjor hadde vi hatt over dobbelt så mange alvorlige hendelser som i år på Troll-feltet. Det er mye man kan lese ut av statistikk, men vi som selskap ser ikke at det er noe statistisk forskjell mellom de to tidligere selskapene.

Bevisstgjøring av HMS
- Men faktum er jo at de fem verste plattformene alle er fra Hydro og at de skiller seg markant ut med antall alvorlige hendelser?

- Det kan være et utslag av aktivitetsnivå eller andre faktorer. Det er ikke noen gitt enkeltårsak. Vi ser at når vi jobber spesifikt med HMS på plattformer, så gir det resultater, slik som det har gjort på Troll.

- Er det tilfeldigheter at Troll er verst, mens det er selskapets fortjeneste hvis HMS-tallene bedrer seg?

- Det er ingen enkeltforkl#229, men vi jobber mye med bevisstgjøring av HMS, og det gir resultater i form av færre hendelser og lavere frekvens, sier Gjervan.

DN.no har de siste ukene snakket med en rekke offshore-ansatte på Statoils plattformer som sier de er redde for å jobbe offshore på grunn av dårlig vedlikehold. Flere gir uttrykk for at vedlikeholdet på eks-Hydro-plattformer ofte er dårligere enn på Statoils installasjoner.

- Tror du de mange alvorlige hendelsene på disse tidligere Hydro-plattformene kan ha bidratt til å gi eks-Hydro-plattformer et dårlig rykte blant noen ansatte?

- Når det gjelder sikkerhetskritisk vedlikehold og etterslep, så er det ingenting som tyder på at eks-Hydro peker seg ut i negativ retning. Men jeg kan ikke spekulere i hva folk synes eller mener. Det er ingenting i statistikken for sikkerhetskritisk vedlikehold som peker i den ene eller andre retningen.

Les også: - Statoil sprer seg for tynt

<b>Tror ikke på Lund</b>

<b>Lund tar tak i kritikken</b>

<b>Tilsynet krever svar fra Statoil</b>

Krever at politiet etterforsker Statoil

Se flere saker i faktaboksen til høyre i artikkelen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.