Stig Jarle Bergseth begynner å bli en smule oppspilt. Statoil-toppen har kjørt to timer sørover gjennom borealskogen fra Fort McMurray, byen som er selveste sentrum i Canadas kokende oljerush. Bergseth svinger av hovedveien og dundrer avgårde bortover en grusvei. Han tar til høyre, kjører noen kilometer til og snur seg med et smil.
- Tenk på hva som befinner seg 500 meter under oss!
Bergseth er en av Statoils «grand old men», har jobbet i selskapet siden 1974 og vært med på oljeeventyret så godt som fra starten. Det har stort sett dreid seg om utvinning til sjøs. Bergseth er selv født og oppvokst mellom trestammene i Rendalen. Kanskje det er derfor han spretter ut av bilen, går med raske skritt inn i skogen, tar et par lette dansetrinn før han setter seg på huk og planter hendene på bakken.
- Da er vi her, sier Bergseth entusiastisk.
Her er Leismer-feltet, ett av tre skogsområder i provinsen Alberta som Statoil sikret seg på forsommeren. Tilsammen strekker Statoils kanadiske oljefelt seg over hele 1100 kvadratkilometer. Bergseth står dypt inne i Canadas viktige borealskog. Den er en av verdens største lagre av ferskvann - og tar opp i seg store mengder karbondioksid. 500 meter under nordmannen ligger store mengder olje gjemt i sanden.
DNtv: Se også video fra Statoils oljesandprosjekt i Canada.
Lukter ille
Det er varmt i solsteiken i Bergseths kanadiske skog. Og stille. Kun myggsvermene som surrer rundt ørene kan høres. Det var adskillig mer bråk da Statoil-sjef Helge Lund i vår annonserte at selskapet hadde bladd opp 12 milliarder kroner for å sikre seg rettighetene til å utvinne olje her.
- Statoil hadde luktet på den kanadiske oljesanden i flere år, men det var først for halvannet år siden at jakten ble virkelig seriøs, sier Bergseth.
For klimaforskere og miljøorganisasjoner stinker hele prosjektet. Knapt noe er mer grisete enn utvinning av oljesand. Mens nordmenn flest hadde begynt å se på hvordan de skulle redusere sine klimautslipp, investerte Helge Lund i et prosjekt som vil sørge for større CO2-utslipp enn alle biler på norske veier tilsammen. Utslippene per fat vil være ti ganger høyere når røyken stiger opp fra pipene som skal bygges her i den kanadiske skogen, enn fra oljen som utvinnes i Nordsjøen. FNs klimapanel har advart sterkt mot utvinning av oljesand. Lund snakker grønt, men blir anklaget for å handle svart.
- Al Gore var her oppe for en uke siden, sier Bergseth.
- Han er ikke så glad i oljeindustrien.
Åpne dagbrudd
Høyere oljepriser er i ferd med å gjøre Alberta om til en eneste stor sveitserost. Det bores 25.000 oljebrønner i året i provinsen. Investeringen i konvensjonell oljeleting er fortsatt dobbelt så stor som investeringen i oljesand, men antallet oljesandprosjekter er for alvor i ferd med å ta av. Selv om det var seriøse forsøk på å utvinne oljesand allerede på 1950-tallet, er det en høy oljepris som har sendt selskaper som Statoil hit nå.
Et par timers kjøring nord for Statoils nykjøpte oljefelt er det full aktivitet 24 timer i døgnet på de kolossale feltene til de to oljesandveteranene Suncor og Syncrude, et partnerskap mellom Exxon, ConocoPhillips og flere til. Her har gigantiske gravemaskiner revet opp jorden i flere tiår og nå drar de med seg hundre tonn i hvert eneste jafs. Oljesanden ligger så høyt oppe i jorden at den utvinnes i åpne dagbrudd. Sanden inneholder bitumen, en slags naturlig asfalt. Det er en tyktflytende og skitten form for olje. Gravemaskinene dumper denne sanden på lastebiler, deretter blir den kjørt til koking. Tilbake ligger mil etter mil med områder som minner om månelandskap eller katastrofeområder - alt etter hvor gamle gruvene er. Det er ikke slik Statoil skal utvinne sin oljesand.
- Vårt fotavtrykk i naturen er så mye, mye mindre, sier Barry Wagner.
Han er en av 75 ansatte i selskapet Statoil kjøpte i vår, og fotavtrykket han snakker om er det lokale.
Pent lokalt - problem globalt
Ettersom Statoils oljesand ligger hele 500 meter under bakken, kan man ikke grave seg ned til den. Selskapet borer derfor brønner og tar i bruk en teknikk med dampinjisering. Vinteren for to år siden boret Wagner og hans menn 19 brønner, ifjor boret de 121 brønner og denne vinteren boret de 153. Så, idet isen smeltet ble Wagner og selskapet snappet opp av Statoil.
Wagner rusler ut av bilen sammen med Bergseth i en 25 meter bred vei som er ryddet innover i skogen. Det skal bli hovedveien inn til ett av Statoils anlegg. Ved å benytte seg av dampinjisering slipper selskapet å legge bak seg de samme stygge sårene som dagbruddvirksomheten skaper. Visst blir det en rekke brønnhoder og anlegg i skogen. Men reinsdyrene og elgen skal forhåpentligvis ikke skremmes bort. Og håpet er at de ikke skal bruke for mye vann - eller enda verre - forurense vannet unødvendig. Det ville være en katastrofe for urfolkene som holder til i området, kalt First Nations. De er avhengige av vannet i elvene - og fisken som lever i dem.
- Miljøutfordringene har tre aspekter - forurensning og forbruk av vann, arealbruken og utslippene av CO2. Selskapene er veldig opptatt av dette, sier Bergseth.
Selv er han og Wagner mest opptatt av å snakke om de lokale utfordringene. Bergseth gikk fra å være HMS-direktør i Statoil til å lede selskapets oljesandprosjekt fra Canada. Til tross for at Statoil skulle klare å grise lite lokalt, er hovedproblemet all karbondioksidet selskapet vil pumpe opp og som bidrar til oppvarming globalt. For enten oljen hentes ut i grisete dagbrudd eller i en grønn skog, er utslippene av karbondioksid omtrent like store.
Innrømmer store utslipp
For å lage dampen som skal presses ned i bakken for å hente ut må store mengder vann kokes. Denne prosessen bidrar til å sende CO2-utslippene til et nivå som får oljeutvinningen i Nordsjøen til å minne om en vindmøllepark. Selv om enkelte selskaper snakker om at de håper å varme opp vannet på miljøvennlig vis en gang i fremtiden, så er de naturgass som brukes nå.
- Idet man brenner denne gassen som skal varme opp vannet, sørger man for ganske store utslipp av CO2, sier Bergseth.
Han medgir at det ikke er noen enkle løsninger som vil få CO2-utslippene per fat utvunnet olje ned, men håper at teknologiske nyvinninger skal hjelpe på sikt. Det dreier seg om å klare å få ut mer og mer olje ved hjelp av mindre og mindre damp. Men å få det ned utslippene av karbondioksid til å bli mindre enn seks ganger så forurensende som utslippene i Nordsjøen, er neppe sannsynlig.
- Vi har et godt utgangspunkt til å redusere CO2-utslippene gjennom å bruke vår erf#229 fra norsk sokkel. Vi kommer til å satse mye på å utvikle gode miljøløsninger, sier Bergseth som selv var med å beslutte lagring av CO2 i undergrunnen på Sleipner-feltet i Nordsjøen.
Saftig regning
- Så du førstesiden i avisen i dag? Kineserne har funnet en gigantisk flyvende dinosaur. Den veide 1440 kilo. Tenk hvor mye olje det er!
Wagner ler som den oljemann han er. Han klarer knapt å se skogen for bare olje.
- Når solen steker kan du nede ved elvebredden ta grusen i hånden og se at oljen tyter ut noen steder. Trærne vokser like ved. Og alt du hører er hvor forurensende denne oljesanden er, sier han og rister på hodet.
Bergseth og Wagner kjører oppom Syncrudes anlegg og konstaterer at selskapet er blitt flinkere til å rydde opp etter seg enn for bare få år siden. Om drøyt to år kan Statoils første olje fra Canadas sand være utvunnet. I tredje kvartal 2009 sendes den første dampen ned i bakken. Tre måneder etterpå kan Statoil regne med å sette i gang produksjon. Det er først om drøyt ti år at selskapet regner med å være på høyden. Da skal det hentes ut 200.000 fat olje fra de grønne skogene her. Det tilsvarer en sjettedel av dagens Statoil-produksjon. Men for å komme dit kreves investeringer på nærmere 90 milliarder kroner i produksjons- og oppgraderingsanlegg.
- Det er alltid snakk om hvilken pris man skal betale, sier Wagner.
Men det er også et spørsmål om hvem som skal plukke opp regningen. Bak Wagner høres et geværskudd. Det skytes hvert halvminutt over en av innsjøene som inneholder forurenset vann fra daggruveproduksjonen. Skuddene skal hindre fuglene i å dyppe ned i vannet.
- Enten tar selskapene regningen - aksjonærer får da mindre utbytte og aksjekursen går ned. Eller så blir kostnadene sendt videre til samfunnet, sier Wagner.
Fra fabrikkpipene som er plassert i månelandskapet rundt ham stiger hvit røyk - og en saftig CO2-regning - til værs.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.