Statsbudsjettet for 2017 legges frem torsdag, men mye av det er allerede offentlig.
Publisert:
Oppdatert:
Finansminister Siv Jensen (Frp) ved huset sitt tidlig torsdag morgen. Jensen legger frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 for Stortinget klokken 10.
Foto: Fredrik Varfjell /
(Foto: NTB scanpix)
Mer...
Regjeringen sier 2017-statsbudsjettet skal forbli hemmelig frem til fremleggelsen torsdag. Det er sant når det gjelder kuttene.
Statsråder har lenge lekket utvalgte «godbiter» til ulike media. Her er noen - plussposter, men også kjente konflikttema - i de kommende stortingsforhandlingene om budsjettet.
Statsbudsjettets utgiftsside er på vel 1200 milliarder kroner. Langt det meste er disponert på forhånd.
Trygd, pensjon, lønn, drift av pågående virksomhet og kommuneoverføringer er «automatikk» - som regel flyttes lite.
Handlingsrommet som skal vise regjeringens nye prioriteringer er gjerne i størrelsesorden opp mot ti milliarder kroner.
Se listen over budsjettlekkasjer nederst i saken.
Marked rolig
- Det kan være spennende om det skjer noe på bolig eller avskrivninger for næringslivet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
- Ellers tror jeg ikke noen i markedet sitter ytterst på stolene i spenning. Budsjettimpulsen fra olje er kjent, kronekurs og rente påvirkes neppe. Alt i alt har overraskelsene ikke vært store de siste årene. Nå er lekkasjene større en vanlig, sier han.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.
(Foto: Elin Høyland)
Mer...
Andreassen mener finanspolitikerne har hatt det lett de foregående årene, med 20 til 30 ekstra milliarder oljekroner inn hvert år. Nå blir det mindre - og vanskeligere, påpeker han.
DN skrev mandag at budsjettimpulsen for 2017 blir på 0,4 prosent. Budsjettimpulsen forteller hvor ekspansivt budsjettet virker, et mål på hvor mye budsjettet bidrar til veksten i norsk økonomi.
Det er mindre enn tidligere år, men kan likevel bli omstridt.
At budsjettimpulsen allerede er kjent, får riktignok Nordea Markets' sjefanalytiker Erik Bruce til å konkludere med at selve fremleggelsen nærmest kan bli en ikke-hendelse.
- Lekkasjene innebærer at det strukturelle underskuddet vil være på 225 milliarder kroner, skriver han.
Hvis budsjettet smøres med 225 milliarder oljekroner, betyr det et uttak på omkring 3,1 prosent av oljefondet, som vil fortsatt være under handlingsregelen på 4 prosent.
Torsdag morgen skriver også NRK at regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2017.
«Grønt skatteskifte»
Det kommer ny skatt på finansielle tjenester i milliardklassen - for å kompensere for henlagt forslag om moms.
Allmenn selskap- og personskattesats skal ned til 23 prosent. Det har vært få lekkasjer om motsvarende endring i trinnskatt og fradrag.
«Grønt skatteskifte» kommer - mer skatt på forurensende virksomhet, mindre på annet.
Regjeringen går inn for å øke bensinavgiften med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter.
Som motytelse skal årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes, likeens avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer. I sum skal skattekutt for bil bli på 900 millioner ved at bruk blir dyrere, kjøp/eie billigere.
Dagbladet skriver at Venstre ikke er fornøyd og sier at «regjeringen er ikke i nærheten av å oppfylle avtalen» som de har forpliktet seg til.
- En statsminister som fremmer ultimatum før statsbudsjettet er lagt fram, tar jeg ikke helt seriøst. Det går ikke an, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB onsdag.
Partiet står derfor overfor et tøft valgt. Om de velger å ikke godkjenne statsbudsjettet, vil de stille seg i en vanskelig politisk posisjon framfor stortingsvalget neste år. Høyres stortingspolitiker Henrik Asheim forstår ikke den sterke reaksjonen.
- Verken Høyre eller Frp er tilhengere av å øke avgiftene på bensin og diesel. Vi anerkjenner hvor kostbart dette har vært for Frp, og dette forslaget viser et Frp som er villige til å inngå kompromisser. Da er det litt rart å se at alt fokuset har vært på hvor vanskelig dette er for Venstre, sier Asheim.
Onsdag ble det kjent at en viktig KrF-sak, nemlig bistand, blir tilgodesett med 1 prosent av brutto nasjonalinntekt neste år.
- Dersom det er riktig at regjeringen selv foreslår 1 prosent av BNI til bistand, er det et viktig gjennomslag for KrF, sier partileder Knut Arild Hareide.
Men selv om KrF skulle ha mindre problemer med budsjettforslaget enn Venstre, tydet Hareides uttalelser da det stormet rundt bilavgiftene sist uke, på at han ser for seg å stå sammen med Venstre.
- Jeg kan ikke se for meg at det skal stå tre partier bak en budsjettavtale denne høsten, sa han.
Fakta om budsjettlekkasjer
* Budsjettimpulsen blir på 0,4 prosent, noe som innebærer at oljepengebruken øker med omkring 20 milliarder kroner og ender på rundt 225 milliarder i 2017.
* Bistandsbudsjettet utgjør 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
Samferdsel
* Bensinavgiften økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre per liter. Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 millioner.
* 200 millioner kroner til ny E18 vest for Oslo. Pengene øremerkes til innløsning av boliger på strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta.
* 100 millioner kroner til tidligere oppstart av utbedringen av E16 over Sollihøgda i Akershus og Buskerud.
* 250 millioner kroner til fornyingsarbeider på Sørlandsbanen og Jærbanen.
* 50 millioner kroner til planlegging av Fornebubanen.
* 18 millioner kroner til utbedring av ferjekaia på Furneset i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.
Klima og miljø
* Regjeringen setter av 360 millioner kroner på neste års budsjett til konseptstudier for å utvikle tre prosjekter for fangst og lagring av CO2.
* 10 millioner kroner ekstra til forskning på havmiljøet.
* 70 millioner kroner til forskning på miljøvennlig teknologi.
* Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 til 7 prosent. Veksten skal baseres på bærekraftig biodrivstoff. Fram mot 2020 skal andelen opp i 8,5 prosent.
Arbeid, trygd og sosiale tiltak
* 650 millioner kroner til vestlands- og sørlandskommuner for å få ned arbeidsledigheten. I dag er summen 400 millioner. Kommunene får 56.700 kroner for hver ledige arbeidssøker over snittet på 3,1 prosent.
* Endret bostøtteordning, slik at satsene justeres med prisutviklingen. Ventes å koste 100 millioner. Finansdepartementet varsler 'bredere omtale' av boligmarkedet i budsjettet.
* Foreldre med kronisk syke barn skal få økonomisk støtte gjennom pleiepenger. Regjeringen setter av over 500 millioner i året til dette.
* 60 millioner til aktivitetsplikt for alle under 30 år som mottar sosialhjelp.
* 30 millioner for å gi arbeidsløse under 30 år et jobbrelatert tilbud. Oppstart i Rogaland.
* Regjeringen foreslår å bevilge 18,3 millioner kroner til å utvide retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden.
* 4 milliarder til tiltakspakke for å motvirke arbeidsledighet.
Politi og rettsvesen
* Nærmere 300 millioner mer i frie midler til politiet.
* Innkjøp av to nye politihelikoptre. Ifølge et anslag fra 2014 vil det koste drøyt 260 millioner kroner.
* 176 millioner kroner til å forebygg vold mot barn og oppfølging av voldsutsatte barn. Blant annet tilgodeses Statens barnehus med 15 millioner.
* 28 millioner kroner til fulldigitalisering av domstolene. De samlede kostnadene til dette over 6 år er beregnet til rundt 200 millioner. Det settes i tillegg av 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjon mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen
* Politiet får 5 millioner til å utstyre opptil 50 patruljebiler med et nytt verktøy for å lese kjennemerker (ANPR).
* 10 millioner til kamp mot ungdomskriminalitet på Grønland i Oslo.
* 10 millioner til å utvide ordningen med straffegjennomføring med elektronisk fotlenke.
* 7 millioner kroner for å styrke Politiets sikkerhetstjenestes (PST) arbeid mot digital spionasje
* 4,5 millioner til fri rettshjelp for dem som blir utsatt for tvangsbehandling. Helårseffekt på 10 millioner.
Flyktninger, asylsøkere og innvandrere
* Styrket saksbehandling ved Utlendingsdirektoratet (UDI) ved å videreføre 177 millioner, selv om antallet asylsøkere har falt sterkt i år fra i fjor.
* 105 millioner ekstra på asylreturer.
* 81 millioner kroner ekstra til Politiets utlendingsenhet (PU) for å styrke kampen mot falske identitetspapirer.
*148 millioner kroner til bosetting av mindreårige flyktninger i kommunene.
*112 millioner kroner i ekstratilskudd til kommunene for bosetting.
* 60 millioner kroner til å gi innvandrere med ikke-godkjent videregående skole fra hjemlandet rett til videregående skole i Norge. Helårseffekt fra 2019 på 235 millioner.
* Bevilgning til Utlendingsnemnda (UNE) økes med 15,7 millioner.
* 23,3 millioner kroner til 50 timer undervisning for asylsøkere i norsk, kultur og samfunnskunnskap.
* 10,9 millioner kroner til dialoggrupper for å forebygge vold i mottak.
* 20 millioner kroner til etablering av særskilte integreringsmottak. 5,4 millioner kroner er satt av til prosjektet i år.
*20 millioner til yrkesveiledning i mottak og godkjenning av utenlandsk utdanning.
* 5 millioner kroner til å styrke veiledningsarbeidet om frivillig retur på asylmottak.
Helse
* 20 millioner kroner mer til rekruttering av psykologer i kommunene.
* 32 millioner kroner mindre i støtte til reguleringstannleger.
Forsvar
* Regjeringen foreslår 1,9 milliarder kroner i økte forsvarsbevilgninger: Bevilgningen til hæren øker med 216 millioner, 240 millioner går til sjøforsvaret og 500 millioner går til kjøp av jagerfly.
* 216 millioner kroner til vedlikehold, reparasjoner og oppgradering av utstyr i Hæren.
* Regjeringen framskynder byggingen av tre nye fartøyer til Kystvakten.
Barn og unge
* 1,4 milliarder over fire år, med oppstart i 2017, for å gi tidligere hjelp til elever som sliter på skolen.
* 56 millioner kroner til et folkehelseprogram der særlig barn og unge er i målgruppa.
Annet
* 100 millioner kroner ekstra til Forskningsrådet, til forskning på petroleumsteknologi.
* Til oppfølging av handlingsplanen mot antisemittisme: 10 millioner kroner over fire år til et forskningsprogram. Det bevilges også 3,7 millioner kroner til informasjonstiltak.
* 50 millioner kroner til oppstart av det digitale Norsk helsearkiv på Tynset i Hedmark.
* 40 millioner i økte bevilgninger til flom- og skredsikring. Totalt vil regjeringen bruke 350 millioner på formålet.
* 30 millioner til nytt grafisk museum i Stavanger.
* Til sammen 13 millioner kroner til byutvikling i Stavanger, Trondheim, Oslo og Bergen.
Fakta om arbeidet med statsbudsjettet
* Statsbudsjettet er et overslag over landets inntekter og utgifter i et budsjettår. Regjeringens forslag til budsjett legges fram i begynnelsen av oktober, men Finansdepartementet starter arbeidet med budsjettet allerede ett år tidligere.
* Regjeringen holder sin første budsjettkonferanse omkring et halvt år før budsjettet legges fram, oftest i mars. Den avsluttende budsjettkonferansen finner gjerne sted i august. I disse møtene blir rammer og hovedprioriteringer lagt av regjeringen i fellesskap.
* Finansdepartementet samordner budsjettarbeidet. De andre departementene legger fram for Finansdepartementet alle saker som kan få betydning for utgifter og inntekter i statsbudsjettet.
Fakta om behandlingen av statsbudsjettet
* Etter at finansministeren har lagt fram regjeringens budsjettforslag og holdt finanstalen, jobber Stortingets komiteer og de ulike partigruppene videre med statsbudsjettet. Finanskomiteen samordner arbeidet. Innen 20. november avgir komiteen finansinnstillingen, som skal behandles i Stortinget innen en uke. Da gjennomføres også finansdebatten, årets kanskje viktigste debatt.
* Parallelt med dette pågår forhandlinger mellom regjeringspartiene Høyre og Frp samt støttepartiene KrF og Venstre.
* Etter behandling av finansinnstillingen er inntekter og utgifter fordelt på de ulike rammeområdene. De andre komiteene kan da bare foreta omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen.
* Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.
Hør DN-podcast om granskningsindustrien. Slik granskes de store norske selskapene. En av landets mest erfarne granskere Jan Fougner forteller hvordan han går frem og avslører hvor ubehagelig det blir når man pirker borti selskapenes dypeste hemmeligheter.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en mail på mre@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Anbefalt av DNtv:
Jensen: - Strammere budsjett i år
Det er helt nødvendig å ha en ekspansiv finanspolitikk i Norge nå. Jeg vil legge fram et budsjett godt tilpasset den økonomiske situasjonen, sa en våken finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag morgen.
(DN+)