Regjeringen vil ha endringer i skatteopplegget neste år som medfører at samlede skattekutt blir 2,2 milliarder kroner mindre enn i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett.
Regjeringen vil blant annet gå med på å droppe det foreslåtte kuttet i formuesskatten, fra 0,85 til 0,8 prosent, og øke nivåene i den nye trinnskatten for lønnsinntekter med 0,1 prosentpoeng. Det foreslås også mindre endringer knyttet til momsreglene for aviser og i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
– I den ekstraordinære situasjonen vi nå står overfor, med en betydelige økning i antall asylsøkere og utgiftsøkningene det medfører, er det nødvendig å hente inndekning også på skattesiden. Regjeringen foreslår enkelte justeringer i skatteopplegget som tidligere er foreslått for Stortinget, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Kutter 6,9 milliarder
Det betyr at skatteinngangen neste år, hvis forslaget blir vedtatt, reelt vil bli 1,7 milliarder kroner høyere enn det regjeringen opprinnelig ønsket i forslaget til statsbudsjett for 2016. Helårseffekten av de foreslåtte endringene er 2,2 milliarder kroner.
Inntektsskattegrepet utgjør rundt halvparten av dette, mens reverseringen av kuttet i formuesskatten utgjør 730 millioner kroner.
Helårseffekten av de samlede skattelettelsene neste år blir dermed på rundt 6,9 milliarder kroner, mot opprinnelige drøyt 9 milliarder kroner, hvis forslaget blir vedtatt. Men det reelle inntektsbortfallet, som følge av at de forskjellige grepene innføres på forskjellige tidspunkter, blir på 1,3 milliarder kroner.
Skattereformen ligger fast
Finansministeren understreker at «ambisjonsnivået for skattereformen» ligger fast, selv om grepene i det nye forslaget ikke er like kraftfulle som opprinnelig ønsket.
– Vi er inne i en krevende omstillingsperiode for norsk økonomi. Da er det særlig viktig at skattereformen ligger fast, sier Jensen.
På pressekonferansen der hun og statsminister Erna Solberg (H) redegjorde for tillegget til budsjettforslaget, framholdt Jensen at de to hovedgrepene hun gjør på skattesiden omfatter både høy- og lavinntektsgrupper.
– Økningen i trinnskatten omfatter de med lave og ordinære inntekter, mens det vi gjør på formuesskatten først og fremst er vesentlig for dem med høye inntekter, sa hun.
Les også:
Asylkostnad på inntil 85 milliarder
Sjeiker fortsetter jakten på norske gassmilliarder
Dømt til elleve års fengsel i USA
Se DN Tv: Fra mesterkokk til forskningsprosjekt
