I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen å øke verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede fra 60 til 80 prosent av markedsverdien.
Les saken:
Ikke lenger like lønnsomt med flere utleieleiligheter
- Det vil opplagt ha betydning siden det blir mindre interessant for husholdninger med store formuer å plassere penger i flere sekundærboliger, eller for mer profesjonelle investorer å lånefinansierer kjøp av flere sekundærboliger, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.
Mener tilbudet av leieboliger synker
Virkningen kommer via litt lavere prisvekst på eierboliger i større byer, og litt høyere leiepriser siden tilbudet av leieboliger synker, mener Senneset.
Han mener ytterligere kvantifisering av virkningen er vanskelig, fordi man vite omtrent hvor stor del av den årlige boligomsetningen som gjelder kjøp av sekundærbolig utover den første.
Sennset kjenner ikke til en slik statistikk.
- Opp mot 0,5 prosent
- Uten å vite noe vil jeg anta at det er en ganske marginal del av boligomsetningen som er sekundærbolig "nummer 2+", og dermed blir også virkningen på eierboligprisene tross alt ganske liten, i hvert fall på nasjonalt nivå, sier Senneset.
- Lokalt i de større byene kan virkningen bli litt mer enn marginal. På nasjonalt nivå tipper jeg at prisvirkningen neppe blir mer enn høyst et par tiendels prosentpoeng, det vil si at at prisveksten kanskje går ned 5,0 prosent til 4,8 eller 4,9 prosent i 2015, sier Senneset.
I områder med mer utbredt oppkjøp av boliger med tanke på utleie kan virkningen kanskje bli opp mot 0,5 prosentpoeng, anslår Senneset, som understreker at raske, "magefølelseorienterte" overslag.
Lavere boligutbud - høyere priser
- Innretningen mot sekundærboliger har blitt økt kraftig de siste årene. Det er helt tydelig en målsetting å likestille eiendomsinvesteringer med andre investeringer, sier administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.
Han er positiv til at regjeringen opprettholder nivået på primærbolig og første sekundærbolig.
Økt beskatning av sekundærboliger kan slå ut i leiemarkedet, boligbyggingen og boligprisene mener Dreyer.
- Det norske leiemarkedet er i all hovedsak avhengig av et privat utleiemarked. Og da er vi også avhengige av at private investorer ser det som lønnsomt å sitte på boliger til utleie. Gjør de ikke det, vil det kunne bety færre utleieboliger og det vil presse leieprisene oppover, sier Dreyer.
Den samme konsekvensen ser han i boligbyggingen, der boliginvestorene tar ofte mye av risikoen i starten av byggeprosjekter for i gang byggingen.
- Og hvis ikke investorene ikke anser eiendom som attraktivt for investering vil dette kunne dempe boligbyggingen, noe som igjen vil kunne føre til økte boligpriser grunnet lav boligbygging og for liten tilbudsside, sier Dreyer.
Venter ytterligere oppjustering
Rolf Mæhle i Finans Norge mener det er lite som vil påvirke boliginvestorenes lønnsomhetsvurderinger.
- Riktignok øker ligningsverdiene noe for eventuelle utleieboliger utover den først anskaffede, på den annen side reduseres formuesskatten. I avveiningen mellom å investere i en ny utleiebolig eller investere på annen måte, for eksempel aksjemarkedet, vil imidlertid boliginvesteringen bli noe mindre attraktiv, sier Mæhle.
Samtidig mener han det ikke er urimelig å anta at ligningsverdiene på slike sekundærboliger vil oppjusteres ytterligere ved neste korsvei, og da til full markedsverdi.
- Denne skatterisikoen bør dagens potensielle boliginvestorer ta høyde for, sier Mæhle.
Les også:
Her er endringene i bilavgiftene