Flere av de viktigste klimarådene fra Miljødirektoratet er ikke omtalt med et eneste ord i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Norge har satt seg som mål å ta to tredeler av utslippskuttene nasjonalt innen 2020. Men et enormt gap må fylles hvis målet skal nås. Utslippene av klimagasser må ned med rundt 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I vår la Miljødirektoratet fram et detaljert veikart for hvordan dette kan skje.
– Teknisk sett er det mulig å fylle gapet, men det blir krevende, sa direktør Ellen Hambro.
Ikke nevnt
Miljødirektoratet satte opp en liste med en mengde mulige tiltak. Men en gjennomgang NTB har gjort, viser at flertallet ikke engang er nevnt i statsbudsjettet.
– Listen med tiltak fra Miljødirektoratet vil kunne kutte over 5 millioner tonn CO2. Den var klar i mars. Isteden legger regjeringens budsjettforslag opp til å øke utslippene med 1 million tonn, sier Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson til NTB.
Eksempler er Miljødirektoratets forslag om elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya, redusert fakling på norsk sokkel og overgang til biokull i prosessindustrien.
Under trontaledebatten tidligere i uka fremmet SV et forslag om å gjennomføre ti konkrete klimatiltak som alle var omtalt i Miljødirektoratets rapport. Partileder Audun Lysbakken slo fast overfor NTB at regjeringen åpenbart trenger hjelp.
– Erna Solberg har sagt at hun tror det blir vanskelig å nå klimamålene. Samtidig sier regjeringen at klimaforliket skal forsterkes. Da er det ikke lett å bli klok på hva regjeringen vil gjøre, sa han.
Fangst og lagring
Statsbudsjettet omtaler enkelte viktige tiltak i Miljødirektoratets veikart, men mange blir ikke fulgt opp med konkrete grep.
Dette gjelder for eksempel et av de mest effektive klimatiltakene, nemlig etableringen av fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 tilknyttet norsk industri.
Et slikt anlegg kan gi et kutt i utslippene av klimagasser på opptil 800.000 tonn. Regjeringen sier i statsbudsjettet at den har en «ambisjon» om å realisere minst ett fullskalaanlegg innen 2020. Men hvor dette eventuelt skal bli, er i det blå.
Et annet forslag er økt bruk av biodrivstoff. I dag ligger andelen biodrivstoff på 4,2 prosent. En økning til 10 prosent vil ifølge Miljødirektoratet spare klimaet for utslipp på mer enn 500.000 tonn. Likevel lanserer statsbudsjettet ingen nye tiltak for å få andelen opp.
Kravliste
Siden rapporten ble lagt fram, er partiene på Stortinget rett nok blitt enige om å gjennomføre det viktigste enkelttiltaket på listen – full elektrifisering av Utsirahøyden.
I statsbudsjettet loves det samtidig økte midler til energieffektivisering og kollektivtransport. En ny strategi for biogass skal dessuten legges fram senere i høst.
Regjeringens støttepartier KrF og Venstre er svært lite tilfreds med klimadelen av statsbudsjettet som ble lagt fram på onsdag. «En ren provokasjon», var omkvedet.
– Det blir tøffe forhandlinger. Budsjettet som vedtas i desember, må ha en helt annen innretning både på klima og på klassisk naturvern, fastslo Venstre-nestleder Ola Elvestuen overfor NTB.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener støttepartiene må bruke all sin politiske kraft til å grønnvaske statsbudsjettet.
– Hvis ikke KrF og Venstre får gjennomslag, bør opposisjonen ta ansvar og inngå et budsjettforlik som instruerer regjeringen, mener Hansson. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.