Norske økonomer omtaler budsjettforslaget som fornuftig og godt tilpasset norsk økonomi.
- Det er et moderat ekspansivt budsjett, rimelig godt tilpasset økonomien, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til DN.
Regjeringen øker oljepengebruken med 17 milliarder kroner til 163,7 milliarder kroner i forslaget til neste års budsjett.
Dermed legger regjeringen opp til å bruke tre prosent av den forventede verdien av oljefondet ved inngangen til budsjettåret. Handlingsregelen åpner for å bruke fire prosent.
Svakt ekspansivt
Hvor mye penger en bruker som andel av fondet sier imidlertid lite om hvor mye oljepengebruken påvirker utviklingen i norsk økonomi.
For å måle virkningen oljepengebruken har på økonomien, ser økonomene gjerne på økningen i oljepengebruk i forhold til den samlede størrelsen på økonomien, målt ved brutto nasjonalproduktet.
Dette kalles budsjettets etterspørselsimpuls og måles ved endringen i oljepengebruk som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge.
I neste års budsjett er denne impulsen anslått til 0,5 prosentpoeng. Dette indikerer et svakt, ekspansivt budsjett.
- Godt tilpasset
- Det er et moderat ekspansivt budsjett, rimelig godt tilpasset økonomien, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til DN.
Han peker på at veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås til å ligge litt under langsiktig trend i år og til neste år.
- Det rettferdiggjør at vi skal ligge på den ekspansive siden, sier DNB-økonomen.
- Fornuftig
Også sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener budsjettet er godt tilpasset norsk økonomi.
- Det er ingen overraskelser og en fornuftig samlet innretning på finanspolitikken, sier Bruce til DN.
- At de kutter formuesskatten burde ikke overraske noen. Det var et av hovedvalgløfte og man kan like det eller ikke, men det er helt i tråd med regjeringens politikk. Satsing på samferdsel og skattelette er akkurat det regjeringen er blitt valgt på, sier Nordea-økonomen.
Tror ikke på renteeffekt
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets peker på at budsjettet er ørlite mer ekspansivt enn Norges Bank har sett for seg.
- Trolig er denne differansen ikke stor nok til alene å fremskynde en renteheving fra Norges Bank, men dette føyer seg inn i rekken med sterke tall, skriver Syed i en oppdatering onsdag.
- Vi tror dog ikke at dette vil få Norges Bank til å fremskynde rentehevingen utover dens eksisterende estimat om renteheving mot slutten av 2016, ettersom Banken trolig vil ønske å se an ringvirkningene av det forventede fallet i oljeinvesteringene, skriver Syed.
Les også:
Alt om statsbudsjettet 2015 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.