- For de fleste er skatteforslaget relativt udramatisk, men for noen vil det slå relativt hardt ut – både negativt og positivt, sier fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge.
- Det er vel ikke store ting å ergre seg over her, men når det snakkes om skattelette for folk flest er det mildt sagt beskjedent, sier fagsjef for personlig økonomi Dag J. Hveem ved Handelshøyskolen BI.
Lavere formueskatt
100.000 færre må betale formuesskatt når innslagspunktet for formuesskatten økt fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner) for ektepar. Prosentsatsen senkes fra 1,0 prosent til 0,75 prosent.
- Forslaget vil gjøre det mer lønnsomt å spare. Lavere formuesskatt kan også virke positivt på entreprenørskap, skriver regjeringen i statsbudsjettet.
- De som kommer best ut av budsjettet er de aller rikeste. For en formue på 10 millioner kroner innebærer dette et skattekutt på 24.000 kroner, sier fagsjef Rolf Lohte i Skattebetalerforeningen.
Innslagspunktet i toppskatten heves
Lavere inntektsskatt
Færre får toppskatt. Innslagspunktet i toppskatten trinn 1 økes med 7.500 kroner utover lønnsjustering til 552.300 kroner.
- Det å øke innslagspunktet med ytterligere 7500 kroner for å stimulere til mer arbeid vet jeg ikke om de tror på selv. Dette tror jeg ikke har noen som helst betydning, sier Hveem.
Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten justeres opp 3,3 prosent med anslått lønnsvekst til 885.600 kroner.
Det høyeste minstefradraget for lønn og trygd økes med 1.000 kroner utover lønnsjustering, mens satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent.
Samlet skattelette for en lønnsmottaker med vanlig inntekt og formue ligger på under tusenlappen, ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.
Regjeringen foreslår dessuten å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Dette vil berører omlag 70 000 ektepar. Forslaget vil styrke insentivene til arbeid, integrering og likestilling og føre til økt likebehandling av gifte og samboende, ifølge regjeringen.
- Fjerningen av skatteklasse to vil for de som i dag tilhører denne skatteklassen, typisk ektepar der den ene har høy inntekt og den andre lav eller ingen inntekt, innebære en skatteskjerpelse på drøyt 6000 kroner, sier Rolf Mæhle i Finans Norge.
Uføretrygd blir skattet på samme måte som ordinær arbeidsinntekt.
Skatteregler for uføretrygdede endres
Mindre lønnsomt med flere utleieleiligheter
Verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede økes fra 60 til 80 prosent av markedsverdien.
Ikke lenger like lønnsomt med flere utleieleiligheter
Ny boligbeskatning: - Gir lavere boligprisvekst og høyere leiepriser
Dyrere lån
Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter, slik at normrenten blir mer i tråd med gunstige markedsrenter på boliglån.
- For et par der begge har fullt boliglån i Statens pensjonskasse vil dette bety økte årlige renteutgifter på 8050 kroner før skatt, sier fagsjef for personlig økonomi Dag J. Hveem ved Handelshøyskolen BI.
Lavere omregistreringsavgift
Omregistreringsavgiften reduseres med 35 prosent i gjennomsnitt. Det legges opp til at de høyeste satsene reduseres mest. Endringene gjør at nyere personbiler, motorsykler og typiske næringskjøretøy får de største lettelsene. Årsavgiften for campingvogner fjernes.
Her er endringene i bilavgiftene
Mer til studentene
Regjeringen vil øke basisstøtten for studenter med 3,1 prosent for å øke kjøpekraften til studentene i undervisningsåret 2015–16.
Innfører skolepenger for utenlandske studenter
Øker fribeløpet
Økningen i nedre grense for å betale trygdeavgift innebærer i praksis av frikortgrensen øker med drøyt 10 000 kroner til 50 000 kroner. For en person med lav inntekt over fribeløpet, typisk student med jobb ved siden av studiene, kan dette gi en skattelette på inntil rundt 2 500 kroner.
- Økningen av frikortgrensen er gode nyheter for de unge. Det at de kan tjene 10.000 kroner mer uten å måtte betale skatt er bra, spesielt når man samtidig vet at det er pensjonsopptjening fra første krone, sier Rolf Lohte.
Frikortgrensen øker til 50.000
Vanskeligere å få BSU-fradrag
Du må tjene mer for å kunne oppnå maksimalt skattefradrag i BSU-ordningen, 5000 kroner. I 2014 er den nedre inntektsgrensen for å utnytte BSU-ordningen rundt 61 000 kroner. I 2015, dersom regjeringen får det som den vil, øker denne grensen til rundt 70.000 kroner.
Billigere netthandel
Grensen for momsfri momsfri netthandel med utlandet heves fra 200 til 500 kroner. Dermed kan folk som handler varer for opptil 499,99 kroner slippe moms og et behandlingsgebyr, som hos posten er 135 kroner.
Alt om statsbudsjettet 2015 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.