- Vi kan få en større smell enn det regjeringen anslår
Vi kan ikke kjøre på med et slikt budsjett hvert år, mener professor Hilde Bjørnland, som frykter oljesmellen vil bli langvarig. - Hva gjør man da? spør hun.
Publisert:
Oppdatert:
Professor Hilde C. Bjørnland ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Foto: Aleksander Nordahl
(Foto: DN)
Mer...
- Man kunne jo trodd at det skulle brukes helt vilt mye, og det er det ikke snakk om. Det er helt edruelig i en nedgangskonjunktur, sier professor Hilde Bjørnland ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Onsdag ble det kjent at regjeringen i budsjettforslaget legger opp til en oljepengebruk på 194 milliarder kroner i 2016.
Bjørnland har tidligere sittet i ekspertutvalget for praktisering av handlingsregelen, der det ble snakket om at man gradvis bør fase inn oljepengene.
- Det gjør man ikke nå, fastslår professoren.
Men i utvalget ble det også sagt at man må justere for konjunkturene, og at nettopp dette er et argument for at regjeringen kan bruke såpass mye penger - nå som vi er inne i en nedgangskonjunktur.
Det er likevel ikke helt problemfritt å bruke et så stort beløp med oljepenger.
- Utfordringen blir hvis oljenedturen blir verre og varer lenger. Hva gjør man da? spør Bjørnland.
- Man kan ikke bruke dette argumentet hvert år. Vi kan ikke kjøre på med et så ekspansivt budsjett flere år på rad, understreker hun.
Professoren mener vi må kunne klare oss med mindre stimulanse enn det vi har i år.
- Hvis oljenedturen varer lenge, vil det bli rop om akkurat det samme om ett år. Alle vi ha mer. Det er gjengangeren, sier Bjørnland.
Frykter langvarig nedgang
Regjeringen anslår at den økonomiske veksten i Norge vil ta seg opp igjen i 2017.
Dette mener Bjørnland er høyst usikkert.
- Veksten til neste år kan like godt bli lavere. Jeg utelukker derfor ikke at vi kan få en større smell enn det regjeringen anslår, sier hun.
Imidlertid peker hun på at innretning av tiltakene gjennom skattelette, og at det satses på vedlikehold og investering, gir en god drahjelp til dette.
Hun trekker spesielt frem at det skal satses mer på realfag som positivt i en omstilling.
Regjeringen foreslår at det opprettes 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.
- Samtidig er jeg mer bekymret for at nedturen blir langvarig. Man må se dette i et langtidsperspektiv. Det er viktig å tenke på at oljeprisen kan være lav lenge, og at man må se kortsiktig stimulanse i sammenheng med lengden på konjunkturene, sier Bjørnland.
Midlertidige tiltak
Bjørnland mener at selv om regjeringen har lagt til rette for strukturelle tiltak som bidrar til omstilling, er det viktig at tiltakene er midlertidige. Hun understreker at vi ikke kan motvirke oljenedturen med å øke sysselsettingen i offentlig sektor permanent.
- Vi behøver et fleksibelt arbeidsmarked for å få til omstilling. Vi må derfor passe på at vi har tiltak som kan reverseres dersom økonomien snur. Det vi trenger er et fleksibelt arbeidsmarked, ikke et som er styrt av staten, sier Bjørnland.
Skattelette
I statsbudsjettet foreslås det nye netto skatte- og avgiftslettelser på 9,1 milliarder kroner.
Bjørnland synes det er på sin plass å prioritere en skattereduksjon for husholdninger og næringslivet, nå som vi er inne i en omstillingsfase. Hun mener dette kan bidra til både investering og sysselsetting.
- Skattereduksjonen vil påføre oss tapte inntekter frem i tid. Man kan håpe på noen tilbudssideeffekter, og jeg tror det er noen, men staten må nok også på sikt legge til rette for økte inntekter, gjennom for eksempel å gjøre noe med eiendomsskatten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
I et vanlig år ville det vært total uansvarlig pengebruk, men situasjonen i norsk økonomi er alt annet enn normal mener DNs politiske kommentator Bård Bjerkholt.
