Finansminister Siv Jensen (Frp) forsyner seg med 163,7 milliarder kroner fra oljefondet, 17 milliarder kroner mer enn det regjeringen bruker inneværende år.
Som andel av Oljefondet økes pengebruken fra 2,8 til 3 prosent.
Selv om avstanden til den såkalte fireprosentsbanen er stor, forteller ikke det så mye. Handlingsregelen har for lenge siden sluttet å være en målestokk på ansvarligheten i det norske budsjettet.
Sett i forhold til den fremtidige økningen i offentlige utgifter, burde pengebruken ligget godt under tre prosent.
Likefullt er ikke budsjettet mer ekspansivt enn det de fleste hadde tippet på forhånd. Jensen bruker riktignok litt mer enn det Norges Bank har lagt til grunn for sine renteprognoser, men avviket - 11 milliarder kroner - er trolig for lite til å ha noen betydning for rente- og kronekurs.
Regjeringen skriver i budsjettet at den venter svakere utsikter for norsk økonomi neste år, og at oljepengebruken er tilpasset situasjonen i norsk økonomi.
Normalt tilsier svakere konjunkturer at regjeringen kan gi litt mer gass i finanspolitikken. Det bidrar til å holde aktiviteten i gang og arbeidsledigheten lav.
Men denne gangen spørs det om økt pengebruk er svaret på det som ifølge regjeringen bare er en beskjeden svekkelse av økonomien neste år.
Ved siden av at det går dårligere internasjonalt, er lavere aktivitet på norsk sokkel den viktigste årsaken til at temperaturen i norsk økonomi synker. Oljeselskapene strammer inn fordi kostnadene i næringen er ute av kontroll. Det er et problem som ikke kan løses med høyere offentlig pengebruk.
Etter at regjeringen la siste hånd på budsjettet, har utsiktene forverret seg ytterligere på grunn av fallet i oljeprisen. Bransjeforeningen Norsk Olje og Gass mener dette bør hensyntas gjennom den videre budsjettprosessen på Stortinget, og ber politikerne blant annet revurdere sitt nei til oljeleting i Lofoten og Vesterålen.
Dersom politikerne rekker ut en hjelpende hånd til oljenæringen, blir det vanskeligere for tradisjonell industri å fylle tomrommet som fallet i oljeinvesteringene etterlater seg. Både av hensyn til oljeindustrien, som nå rammes av de største nedbemanningene på mange år, og av hensyn til resten av industrien burde regjeringen gått inn for et strammere budsjettopplegg.
Som tidligere finansminister Kristin Halvorsen nylig uttalte til Aftenposten gjør tilgangen til nye, friske oljekroner hvert år noe med politikernes vilje og evne til å prioritere.
«Med oljepengene blir nedprioriteringer vanskeligere å forsvare,» sa Halvorsen.
Også den blå regjeringens første egenproduserte statsbudsjett lider under dette. Det brukes i sum for mye oljepenger. Hver niende krone som nå brukes over offentlige budsjetter kommer nå fra Oljefondet.
På plussiden kommer imidlertid en større vilje til å foreta reelle prioriteringer enn det som var tilfellet under de rødgrønne.
Finansminister Siv Jensen gir mer til mye, men ikke til alt. På noen få områder foretas det reelle kutt. De generøse stipendordningene for elever i videregående skole strammes inn. Mottagere av dagpenger vil ikke lenger få et feriepengetillegg. NRK-lisensen fryses.
Generelt lover regjeringen avbyråkratisering og større effektivitet i offentlig sektor. Automatiske årlige kutt på en halv prosent i budsjettene skal sørge for det.
Samtidig er prioriteringene klare på de områdene som får mer, samferdsel, forskning og utdanning, samt sikkerhet og beredskap.
Skatte og avgiftslettelser på drøye åtte milliarder kroner, vitner om en annen god og tydelig prioritering. I og med at rundt halvparten skyldes kutt i formuesskatten, vil den nok også bli budsjettets mest omstridte.
Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.