Økonomer tror Jensen vil plusse på mange nye oljemilliarder

Torsdag legges regjeringens forslag til neste års statsbudsjett frem. Flere norske økonomer venter at finansminister Siv Jensen ikke kommer til å holde foten like hardt på gasspedalen som hun har gjort frem til nå.

Økningen i bruken av oljepenger kommer likevel til å være markert også neste år, spår sjeføkonomene i DNB, Nordea og Swedbank.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank Securities tror neste års oljepengebruk vil ende på et sted mellom 225 og 230 milliarder kroner. I år legger regjeringen opp til å bruke 206 milliarder oljekroner.

Økningen tilsvarer en budsjettimpuls på 0,5 prosent. Budsjettimpulsen er et mål på hvor mye budsjettet bidrar til veksten i norsk økonomi.

- Det er vesentlig mindre enn fra ifjor til i år, sier Andreassen.

I årets budsjett er denne impulsen på 1,1 prosent, det høyeste siden finanskriseåret 2009.

Siden handlingsregelen ble innført har budsjettimpulsen i gjennomsnitt vært på 0,35 prosent, mens den i regjeringen Solbergs budsjetter i gjennomsnitt har vært på 0,8 prosent frem til nå (se graf).

 

Tallet er ikke lenger fire

Går det slik Andreassen tror vil oljepengebruken tilsvare litt i overkant av tre prosent av Oljefondet ved inngangen til budsjettåret. Handlingsregelen åpner for at pengebruken over tid ikke skal være høyere enn fire prosent årlig av fondsverdien, som er anslått realavkastning for fondet.

- Men alle vet at tallet ikke lenger er fire, sier Andreassen.

Han viser til at det skal godt gjøres å oppnå en langsiktig realavkastning på fire prosent slik utsiktene i verden ser ut i dag sammenlignet med da handlingsregelen ble innført i 2001.

- Det er ikke sikkert at det er en riktig strek lenger. Men selv om streken skulle være noe for høy, så er vi ikke ute av kurs med noe dramatikk her, legger han til.

Gitt at streken allerede hadde vært redusert til tre prosent, hadde det vært mulig å argumentere for noe høyere oljepengebruk enn tre prosent av fondet neste år.

- Selv om vi hadde lagt til grunn tre prosent, så ville det ikke vært galt eller noe brudd på handlingsregelen, sier Swedbank-økonomen.

Regelen åpner nemlig for å bruke mer enn realavkastningen i tider med svak konjunkturutvikling, så lenge pengebruken reduseres i perioder hvor utviklingen i økonomien er sterkere.

- Man skal uansett ta konjunkturhensyn på kort sikt. Men det ville ikke vært skadelig om det hadde vært noe mindre, også sett hen til hvor jeg tror den streken ligger om noen år, sier Andreassen.

- Viktig bidrag

Også sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets venter en budsjettimpuls på 0,5 prosent i neste års budsjett.

Han minner om at dette er en mindre økning enn i årets budsjett, også dersom man ser på det opprinnelige budsjettforslaget som ble lagt frem ifjor høst der budsjettimpulsen var på 0,7 prosent.

- Jeg tror kanskje at man kommer seg lite grann ned fra det nivået i takt med bedringen i økonomien, sier Olsen.

- Men det vil gi en fortsatt støtte til norsk økonomi. Og det har vært et viktig bidrag til å holde økonomien oppe så langt, sier han.

- Jeg mener det ikke har vært feil å bruke litt ekstra oljepenger de to siste årene. Det har vært helt i tråd med intensjonen rundt det å ha en handlingsregel og et oljefond. Når det butter litt i mot, så bruker vi litt mer. Problemet er at man også bruker mer når det ikke butter i mot. Det er noe som har bygget seg opp over tid, sier Olsen.

- Klart signal

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets venter en budsjettimpuls på 0,6 prosent i neste års budsjett.

Han ble overbevist om at regjeringens økning i oljepengebruken også i neste års budsjett vil bli høyere enn det historiske gjennomsnittet.

Det ble han etter at statsminister Erna Solberg i DNs utgave forrige lørdag skrev at også neste års budsjett skal være «et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling».

- Det er de samme ordene hun bruker om inneværende års budsjett. Det oppfatter jeg som et klart signal om at den kommer til å legge seg frempå, sier Dørum.

Han peker på at en normalinnfasing av oljepenger frem til regjeringen Solberg kom til makten lå på 0,3 prosent i året og at det å være frempå derfor trolig betyr en innfasing på et sted mellom 0,5 og 0,7 prosent.

- Er det fornuftig slik utviklingen er i norsk økonomi nå?

- Det er på tide å ta foten av gasspedalen. Og det sier jeg ikke fordi jeg tror at ledigheten har passert toppen, for det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror fortsatt at vi står foran en periode med en viss videre forsiktig økning i ledigheten.

- Men hovedutfordringen nå er å sørge for omstilling til ny aktivitet. Og det gjør man ikke ved generelle stimulansetiltak. Og man må ha i bakhodet at man ikke kan fortsette å trappe opp pengebruken som nå, sier Dørum.
 

Les også: Kan bli en økonomisk brems

Sjefanalytiker: To land har blitt mye billigere

NY Times: – Trump kan ha unngått skatt i 18 år
 

Hør DN-podcasten om at penger er gratis: Rentenivået er unormalt lavt, og økonomene har ikke filla peiling på hvorfor. DNs utgavesjef Terje Erikstad og makrojournalist Einar Takla diskuterer med finansjournalist Marte Ramuz Eriksen hva som skal til for å få Øystein Olsen og andre sentralbanksjefer i zen.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv: