I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av beregnet markedsverdi.

Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom er økt fra 50 prosent av beregnet markedsverdi i 2013 til 70 prosent i 2015.

«Både næringseiendom og sekundærbolig har imidlertid fortsatt en verdsettingsrabatt tilsvarende 30 prosent av markedsverdi sammenlignet med blant annet børsnoterte aksjer. Slik forskjellsbehandling er problematisk. En mer lempelig beskatning av fast eiendom kan føre til overinvestering i slik eiendom på bekostning av annen næringsvirksomhet», skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

Les også:
Sjekk hvor mye du kan få i skattelette

- Kan dempe boligprisene

- Innstrammingen betyr isolert sett høyere formuesskatt på bolig som eier ikke bor i selv, noe som gjør det mindre lønnsomt å eie sekundærbolig. Teoretisk skal jo det innvirke på boligmarkedet, men hvor stor effekten er, er selvfølgelig vanskelig å si, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Det foreslås ingen endringer i verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom.

- Norges Eiendomsmeglerforbund er svært tilfreds med at regjeringen i sine forslag anerkjenner at folks hjem ikke er et skatteobjekt på linje med formuesgoder som for eksempel børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Dette er i tråd med den norske boligmodellen som stimulerer til at folk flest skal ha mulighet til å eie sin egen bolig på tvers av sosiale skillelinjer og inntektsforskjeller, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving i  en pressemelding.

Geving mener at regjeringens forslag om å forsterke skillet mellom primærbolig og sekundærbolig går i riktig retning.

- En økning på 10 prosent i ligningsgrunnlaget har neppe stor effekt, men gir et riktig signal. Det vil bli mer attraktivt å investere i primærbolig versus sekundærbolig, dette kan virke prisdempende i boligmarkedet, sier Geving.

- Meget godt fornøyd

Huseiernes Landsforening mener regjeringen viser at den betrakter hus og bolig som folks hjem og ikke som investeringsprosjekter.

- Vi er meget godt fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 ikke har tatt hensyn til forslagene fra Scheel-utvalget om å øke boligbeskatningen for å dekke inn bortfallet av proveny til redusert bedriftsskatt og inntektsskatt, sier generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL) i  en pressemelding.

Med de foreslåtte endringene for 2016 vil den effektive formuesskattesatsen på primærboliger reduseres fra om lag 0,21 prosent til 0,20 prosent.

Den effektive skattesatsen er den nominelle satsen redusert med eventuell verdsettingsrabatt.

Sekundærbolig og næringseiendom har i dag en effektiv formuesskattesats på om lag 0,60 prosent. Med de foreslåtte endringene for 2016 øker den effektive formuesskattesatsen på sekundærbolig og næringseiendom til 0,64 prosent, ifølge regjeringen.

Alt om statsbudsjettet og ny skattereform

Reduserer rentefradraget

Sikkerhetsventilen skal forhindre at noen boliger får en uforholdsmessig høy ligningsverdi.

Sikkerhetsventilen for sekundærbolig og næringseiendom er 84 prosent av markedsverdi. Det betyr at skattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien til 84 prosent av eiendommens dokumenterte markedsverdi.

Ettersom ligningsverdien av næringseiendom og sekundærbolig foreslås økt fra 70 til 80 prosent av beregnet markedsverdi fra 2016, økes også sikkerhetsventilen.

Finansdepartementet foreslår å sette sikkerhetsventilen til 96 prosent av markedsverdi. Dermed vil de som kan kreve å få nedsatt ligningsverdi med dagens sikkerhetsventil, også kunne gjøre det med økte ligningsverdier, ifølge regjeringen.

Rentefradraget for lån vil bli redusert fra 27 prosent til 25 prosent som følger av at skattesatsen for inntektsskatten reduseres tilsvarende.

 

Les alt om statsbudsjettet her.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.