Første generasjon av et gitt produkt kan være ganske dårlig. Bare markedsføringen er god nok kan det likevel resultere i et imponerende høyt salg. «De nye gitarkameratene» er et grelt eksempel på det. Lexus' hybrid-suv RX400h et annet. Bilen hadde store svakheter, og med unntak av hybriddriften var bilen i utgangspunktet utdatert da den kom i 2004. Men mottakelsen i markedet var likevel svært god. Hybrid-suven sikret Lexus' posisjon i Europa, og 200.000 eksemplarer av denne kostbare bilen har trillet ut fra Japan. Den nye utgaven RX-hybrid borger for at det blir langt flere. Toyota, som eier Lexus, har nemlig brukt tiden bra. Forbedringene er store på nær sagt alle områder.
Ytre design er strammet opp til det bedre. Flatene er renere og linjene ryddigere. Detaljer som skjult bakvisker og nye lys gjør bilen mer moderne, samtidig som noen kjekke optiske juksegrep har gjort RX450h mer kupéaktig i formen. Det er likevel innvendig at man merker forbedringen aller mest.
Der det før var som å sitte i en påkostet Toyota, er det nå et distinkt og så godt som premium interiør vi har med å gjøre. Det er gjennomført og behagelig både for kropp og øye. Nytt er også betjeningssystemet for kjørekomputeren, som en vellykket blanding av brukervennlighet og masse muligheter. Noe paradoksalt er det at en av bilverdens mer avanserte biler fortsatt har et anakronistisk, analogt fotbrekk.
Det aller verste med forrige utgave av RX-hybrid var kjøreegenskapene. Med enorm motoreffekt på forhjulene måtte man være forberedt på retningsutslag i form av såkalt «torque steering». Med dårlig understell og høyt tyngdepunkt hang heller ikke bilen med i svingene effekten tatt med i betraktning. Alt dette er i stor grad ordnet på den nye bilen. Understellet er nytt, tyngdepunktet lavere, torque steering helt borte og bilen er langt mer sportslig. Luftfjæring er et alternativ, men det beste er ifølge Lexus' egne ingeniører de langt billigere elektronisk kontrollerbare stabiliseringsstagene. Med dette kjører RX450h ekstremt mye bedre enn forgjengeren. Hybridsystemet har også blitt noe endret, men likevel er det ikke her man merker at det er en ny bil.
Noe overraskende er det at ikke batterikapasiteten er bedre i dag enn den var for fem-seks år siden. Batteriene på RX450h er nemlig identiske med RX400h. Effekten virker også å være noe mer kultivert og faktisk lavere. Råskapen og brutaliteten er på det nærmeste borte. Selv om både effekt og motorvolum er økt på papiret, er akselerasjonen tregere. Å kjøre RX450h raskt er også noe anstrengende. Skal man få noe fart, må man tråkke gassen i bunn. Umiddelbart skjer det ingenting, men etter litt tenkepause er det fult skyv. Bilen er en ekte koleriker. Alt på eller ingenting. Det at bilen har blitt noe tregere kan skyldes at den har blitt tyngre, men mest sannsynlig skyldes det de grepene som er gjort for å redusere utslippene på papiret. For å oppnå dette må det nemlig lobotomi til. Lexus' lobotomi kalles «Eco Drive», som i likhet med menneskelig lobotomi gjør bilen roligere og mindre utagerende.
Å lese det bilprodusentene oppgir som snittforbruk og -utslipp er omtrent som å bruke bibelen som historiske oppslagsverk. Det er høyst dubiøst, teknisk tvilsomt og i stor grad dikt og forbannet løgn. Men i likhet med religionenes fundamentalister, er det også for elbil- og hybridfundamentalistene likestilt med blasfemi å stille seg kritisk til sannhetsgehalten i teksten. På RX450h er CO2-utslippet oppgitt til å være oppsiktsvekkende 148 gram. Ved praktisk bilkjøring er det høyst tvilsomt om er mulig å oppnå dette. Men i og med at alle bilfabrikanter og myndigheter er med på denne triksingen, burde man vel bare stole på dette.
Les også: Mindre utslipp - økt avgift
DNs testkjøring i forskjellige hastigheter viste uansett et forbruk langt over det oppgitte snittforbruket. Hvis man bruker gasspedalen like nensomt som en nevrokirurg håndterer skalpellen, kan man muligens krype av sted i et irriterende lavt tempo på et ganske lavt forbruk. Men for all del. Hybridsystemet på bilen er fortsatt imponerende, og også lett forbedret. For eksempel kan man i den nye modellen kjøre opp til tre kilometer utelukkende på strøm, noe som ikke var mulig før. Dette gjør at mye kø- og bykjøring kan gjøres lydløst som en ren elbil. Og nettopp hybridssystemet er det som fortsatt gjør bilen relevant og interessant for potensielle kunder. Det er fortsatt en high tech-aura rundt Lexus' hybriddrift som er på linje med farvefjernsyn på 1960-tallet. Og apropos underholdning - Lexus har endelig forstått at kassetspiller er ut. Inn har den rykende ferske CD-teknologien kommet.
Den nye RX-hybriden har lukket det meste av premiumgapet mellom Lexus og de tyske konkurrentene. Men uten hybrid, ville bilen vært for spesielt interesserte. Lexus får bare håpe at Mercedes og BMW ikke greier å ta igjen hybridforspranget med det første.