Det å forvalte et over 50 år gammelt bilikon medfører at man må trå varsom når man først gjør endringer. I så måte hjelper det mye å være en av de mer konservative bilmerkene i verden. Hvorvidt Mercedes har kommet med en ny bil eller bare en såkalt «facelift» på sin siste versjon av roadsteren SL, er litt uklart. Men bilen var flott å se på tidligere, og årets nye modell er også noe av det bedre man har med å gjøre på fire hjul. Riktig nok bryter SL med cabriodogmet om at ståltak er feil, feil og feil. Men i og med at den oppfyller det andre dogmet om bensinmotor så til de grader, samtidig som bilen slett ikke ser ille ut med taket på, kan man la Mercedes slippe unna med dette.
Mye har blitt endret på den mer eller mindre legendariske «Sport Leicht»-bilen. Fronten har fått nye lys, og grillen er som på de første generasjonene med bare én langsgående stripe. Selve bilen virker å være enda mer langstrakt og elegant enn forgjengeren, og teknikken er selvsagt blitt oppdatert. Men anakronistiske detaljer som utstikkende antenne og fotbrekk er av uforklarlige årsaker fortsatt å finne.
Det å kjøre cabriolet har åpenbart både positive og negative sider. Den mest oppsiktsvekkende med SL350 er i så måte hvor stille det er å cruise rundt med taket nede. På en landevei i 80 km/t er det ikke mer vindstøy å merke enn hvis man kjører med en vanlig, støysvak bil med fast tak. Det man får i tillegg er lyden av susende humler, rislende bekker, skjelvende ospeløv og fuglesang omtrent på samme måte som når man er på en rolig sykkeltur. Kjører man i urbane strøk kan det dog være mer mas når man ufrivillig blir del i samtaler på fortauet, eksos og bråk fra andre biler og ikke minst den enerverende støyen når man kjører tunnel.
Interiøret i SL er akkurat så eksklusivt som det skal være. Setene er mer komfort enn sport, og lange transportetapper er problemfritt å gjennomføre.
For 5450 kroner får man med en fiffig detalj som heter Airscarf, som i praksis er to vifter i nakkestøtten som blåser varme, og som kan utvide cabriosesongen betydelig. Hadde denne oppfinnelsen vært en realitet allerede i 1927, kunne livet til den berømte amerikanske danserinnen Isadora Duncan vært reddet. Hun ble som kjent offer for en av historiens mer bisarre bilulykker da det lange silkeskjerfet hennes satte seg fast i ekene på hjulet i cabrioleten hun var passasjer i. Utfallet var fatalt. Etter nakkebruddet uttalte den ikke fullt så elegante Gertrude Stein, noe sarkastisk, at dette var beviset på at «jåleri kan være farlig». Og det stemmer også i høy grad med Mercedes SL. Bilen balanserer hårfint på eggen av på den ene siden å være en tøff og barsk bil til å bli en glatt, jålebil for nyrike posører eller eldre, lett desperate menn. De sportslige egenskapene på bilen kan i tillegg lett sende deg lukt inn i et ubetinget opphold på snekkerskole.
Men bilens historie og kontinuitet redder den fra fiaskoen, og det er strengt tatt en nydelig bil vi har med å gjøre.
Motoren er i utgangspunktet hyllevare fra Mercedes. Men et par kunstgrep er blitt utført, og dermed passerer motoren 300 hestekrefter med god margin, noe som gjør bilen akkurat så sportslig som den bør være. Lyden og gangen på motoren er svært harmonisk og rolig. Trykker man gassen i bunn, stokker den syv trinn store girkassen om på en fire–fem gir, og motoren kan dras herlig langt opp i turtallsregistret, noe som resulterer både i en slags turboeffekt og betydelig økt livsglede. På DNs langkjøring imponerte motoren i tillegg med et svært lavt bensinforbruk, til tross for at bilen både er tung og slett ikke ble kjørt på en bærekraftig forsvarlig måte.
Stivheten på cabrioleter er en utfordring. Uten at det er vitenskapelig bevist, virker ikke SL å være like stiv på dårlig underlag som for eksempel Mercedes lille SLK.
Se DN.nos videotest av SLK
Hvorfor man skal bruke 1,4 millioner kroner på denne bilen, er dog noe vanskelig å rettferdiggjøre, utover at bilen er vakker å se på og har gir deg masse eksklusivitet. Men biler i dette segmentet koster gjerne så mye. For omtrent samme pris får man nemlig en takløs Porsche 911, som kjører sirkler rundt SL, eller en Jaguar XK8 . Alle disse tre bilene gir sjåførene masse glede. En annen effekt er at omgivelsene nok ofte begynner å rippe opp i Aksel Sandemoses nedfelte lover fra byen Jante.