Mandag kveld arrangerte EAT - Gunhild Stordalens hjertebarn - og Folkehelseinstituttet debatt om matsikkerhet. Resistensutvikling som følge av bruk av antibiotika i mat regnes som et økende problem i hele verden. 

- Både i Folkehelseinstituttet og andre steder foregår det i dag mye aktivitet for å få kontroll over utviklingen i Norge og internasjonalt, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, til Dagens Næringsliv.

- Del av verden

Hun understreker at det foreløpig går «forholdsvis» bra i Norge.

- Men vi er en del av verden. I mange andre land går det ikke så bra. Vi bør derfor engasjere oss internasjonalt for å diskutere regelverk og fremgangsmåte for å få en bedre og riktigere antibiotikabruk, mener Stoltenberg.

Senest i forrige uke ledet Folkehelseinstituttet et internasjonalt møte i regi av WHO om antibiotikaresistens.

- I Tyskland er det for eksempel slik at veterinærer får mye, til dels hele sin inntekt, fra salg av antibiotika. Det er uholdbart. Dette er et problem som krever at man gjør noe på systemnivå i disse landene, sier Stordalen.

Enige om målene

Mandagens debattmøte samlet aktører som arbeider med dyrehelse, menneskers helse og matproduksjon.

- Jeg tror alle er enige om målene, men aktørene kan ha ulike interesser. Det er komplisert å finne løsninger som gjør at man får til god menneskehelse, dyrehelse, bærekraftig utvikling og sunn økonomisk utvikling på samme tid. Men slike løsninger må vi finne, sier Stoltenberg.

- Hva er målet?

- Vi er avhengige av antibiotika, men man skal bruke så lite som mulig og bare når det trengs. I Norge ser vi store fylkesvise variasjoner i bruken for mennesker. Her er det et første mål å redusere forbruket med 20 prosent, og deretter bør vi ned på svensk nivå, svarer hun og fortsetter:

- Vi må huske at det er det samlede forbruket, det vil si til dyr, mennesker og fisk, som er avgjørende. I Norge har vi sett en 99 prosent reduksjon av bruk til fisk. Det er en solskinnshistorie. Årsaken er ikke minst ny kunnskap, holdningsendringer og nye vaksiner.

Narasin-bruk

Hun trekker frem bruken av narasin som et av temaene som skapte størst debatt.

Så godt som alle kyllingprodusenter i Norge gir broilerne sine stoffet i fôret hver dag. En tverrfaglig ekspertgruppe om antibiotikaresistens ledet av Folkehelseinstituttet, kom nylig med en rapport som påpekte at det burde forskes mer på om narasin fører til økt antibiotikaresistens.

- Her er det helt klart en del interessemotsettinger, og den diskusjonen tror jeg vil fortsette. Dette var det tydeligste diskusjonspunktet i går, sier Camilla Stoltenberg, etter mandagens møte.

Stoffet er regnet som trygt av matmyndigheter i både Norge og EU, men DN skrev nylig om Tore Midtvedt, professor i mikrobiologi ved Karolinska institutet i Sverige, som mener narasinbruken må stoppes så fort som mulig.

- Narasin kan trigge for multiresistens hos bakterier, sa han i den sammenheng.

- Fin illustrasjon

Folkehelseinstituttet er akademisk partner med EAT. Stoltenberg skulle egentlig åpne gårsdagens debatt sammen med Gunhild Stordalen. Hun måtte i stedet videreformidle en beskjed fra den alvorlig syke legen om at «Eat skal gjøre en forskjell globalt, som merkes på Richters skala».

- Jeg tenker dette er et sterkt budskap til oss som skal videreføre jobben mens hun er syk. Vi må sørge for å ta tankegangen i EAT videre, sier Stoltenberg.

Vis alle stillinger

- Debatten i går var en fin illustrasjon: å skape arenaer der man kan diskutere løsninger mellom aktører som ofte ikke møtes og hvor det er interessemotsetninger, mener hun.

Les mer:
- Et globalt og ganske skummelt problem
Gunhild Stordalen: - Selvsagt skal jeg bli frisk  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.