De fleste aksjestrateger og forvaltere ser fortsatt oppgang på Oslo Børs i 2010, men økonomene TDN Finans har snakket med ser flere potensielle "mørke skyer på himmelen".

En av dem er europeiske lands gjeldsproblemer - som kan gi nye skjelv på verdens børser.

Frykter britisk nedtur
Aksjemarkedene globalt har steget kraftig i 2009 og statsgjelden verden rundt har økt kraftig det seneste året, blant annet som følge av dyre stimulitiltak.

Ratingbyrået Fitch' nedgradering av Hellas fra A- til BBB+ i begynnelsen av desember ga nytt børsfall etter at Dubais gjeldsproblemer tidligere hadde satt en støkk i markedene.

- Storbritannias statsfinanser er nesten like dårlige som Hellas. Sannsynligheten er høy for at budsjettinnstramningene i økonomien ikke vil få et klart flertall. Hvis dette skjer er det sannsynlig at britene ikke klarer å betjene sin gjeld etter budsjettforhandlingene i mai, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets til TDN Finans torsdag.

- Vi er kanskje et halvt år unna en nedgradering av Storbritannias kredittrating, hvis man ikke ser at de får kontroll over underskuddene. Det er ganske dramatisk, sier han.

Nedgradering = bredt børsfall
Hellas' offentlige bruttogjeld er dobbelt så høy som landets BNP, og er ifølge DN på andre plass på OECDs gjeldsliste, mens Japan ligger øverst med 173 prosent høyere gjeld enn BNP. Storbritannia ligger på åttende plass med 54 prosent.

- Hvem skal redde myndighetene? Den eneste løsning en er økte skatter eller at de som har formue beskattes med høyere inflasjon. Dubai og Hellas var bare viktige som symptomer. Det er mer alvorlig hvis Storbritannia blir nedgradert, sier sjeføkonomen.

Han regner med at en nedgradering av Storbritannia vil gi bredt børsfall.

- Det som vil være virkelig dramatisk vil være om vi får høy inflasjon som følge av de høye gjeldsnivåene samt den økte pengemengdeveksten, sier Dørum.

Risikoaversjonen vil øke
Standard & Poor's fulgte Fitch, og nedgraderte onsdag Hellas kredittrating fra A- til BBB+, og indikerte at heller ikke Storbritannia, Japan og USA kunne ta sine AAA-ratinger for gitt.

- Det som direkte skjer er at landene vil få vanskeligheter med å betjene gjelden eller refinansiere. Begge deler vil koste mer i form av høyere statsobligasjonsrenter. Dette vil også øke det generelle statsrentenivået verden rundt. Norge har ikke statsgjeld, men vil likevel oppleve høyere statsrenter, sier makroanalytiker Shakeb Syed i Handesbanken Capital Markets til TDN Finans torsdag og legger til:

-Aksjemarkedene vil falle alt annet like. Risikoaversjonen vil sannsynligvis øke. Vi så jo hva som skjedde rundt Dubai og hvor mye påvirkning dette fikk i markedene til tross for at det er lite land. Da kan man tenke seg hvilke effekter vi får i markedene hvis vi får en nedgradering av et stort industriland, som for eksempel Storbritannia, sier han.

OECD venter at industrilandene vil akkumulere underskudd på totalt 24 prosent av BNP i 2008-2011.

Hellas, Irland og Island regnes for å være de industrilandene med størst risiko knyttet til statsgjelden.

Vis alle stillinger

- Det virker som det er Storbritannia av de største industrilandene der det er størst sannsynlighet for en nedgradering. En nedgradering av landets kredittrating er ikke milelangt unna. Det er en fare, men jeg tror likevel ikke det blir nedgradert, sier Syed til TDN Finans.

Frykten er ifølge ham at de andre byråene, som har varslet mulig nedgradering, skal følge etter. Skulle det skje vil landets statslån fra 2011 kunne bli avvist som sikkerhet for likviditetslån i Den europeiske sentralbanken, skrev DnB Nor Markets i et notat 8. desember.

"Men, som vi nylig erfarte i forbindelse med tilsvarende problemer i Dubai, sitter mange investorer på nåler. Nå er låntakere og –givere langt på vei dekket opp av myndighetene, men hvem skal dekke opp for myndighetene når de får problemer med finansene?", skrev sjeføkonom Øystein Dørum, og viste til at flere land enn Hellas har problemer.

Les også: 2010: Sjokk-spådommene

- Hellas er i en kritisk situasjon

Spania kan bli det neste Hellas (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.