Men et nytt parlamentsvalg kommer ikke før i 2020, ifølge Storbritannia-ekspert.

Mandag annonserte Storbritannias statsminister David Cameron at han vil levere sin avskjedssøknad til dronning Elizabeth allerede onsdag, og at Theresa May vil overta nøklene til statsministerboligen i 10 Downing Street samme kveld.

 

Dermed får Theresa May knapt to dager til å forberede seg på statsministerrollen. En av hennes viktigste oppgaver blir å lede Storbritannia ut av EU og forhandle fram en ny avtale.

– Brexit betyr brexit, og vi skal gjøre det beste ut av det, sa May på sin første pressekonferanse som partileder.

Det gjenstår imidlertid flere ubesvarte spørsmål om Storbritannias politiske fremtid, både i EU og utenfor.

Med hjelp fra førstelektor og Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo forsøker Dagens Næringsliv å oppklare noen av dem.

 

1. Kommer May til å utnevne nye ministre?

- For å vise at hun er sin egen kvinne trenger May å dokumentere at det er hennes regjeringsprosjekt, og at hun derfor gjør roteringer i landskapet. Det er mulig at hun vil gjøre et poeng av å utnevne flere kvinner, sier Bratberg.

May har tidligere varslet at hun vil opprette et eget departement med ansvar for utmeldingsprosessen fra EU, og at dette skal ledes av en folkevalgt som støttet EU-utmeldingen.

Brexit-forkjemper Liam Fox, som røk først ut av lederkampen, fremmes som en aktuell kandidat.

- Det blir også svært viktig hvem hun velger å satse på som utenriksminister. Om hun velger å beholde en anonym Philip Hammond, eller å ta inn en av storkanonene fra brexit-siden, sier han.

I Westminster spekuleres det i om Hammond vil erstatte finansminister George Osborne, skriver The Guardian. Osborne har selv uttalt at han vil bli værende i kabinettet dersom han er ønsket, og flere tror han blir ny utenriksminister.

2. Når kan det forventes at May utløser artikkel 50?

Underveis i lederkampen slo May fast at hun ikke ville utløse artikkel 50 i EU-traktaten, og dermed starte den formelle utmeldingsprosessen, før i slutten av 2016. Fordi spørsmålet om hvem som blir statsminister ble avklart tidligere enn ventet, spekuleres det i om planene framskyndes.

- Jeg tror dette vil skje raskere, både fordi statsministerspørsmålet ble avklart nå, og fordi lederne i Brussel har avvist at de vil delta i forhandlinger i forkant. Artikkel 50 kommer til å iverksettes langt tidligere enn som så, sier Bratberg.

Tysklands statsminister Angela Merkel er blant dem som forventer at britene avklarer sitt forhold til EU så fort som mulig.

- Det er godt mulig at stemningen vil snu i London, og at politikerne forstår at hvis man faktisk ønsker dette er det bare å brette opp ermene og sette i gang, påpeker førstelektoren.

3. Er det sannsynlig at det gjennomføres et nytt parlamentsvalg før det planlagte i 2020?

Noen få i opposisjonspartiet Labour har fremmet krav om et nyvalg innen kort tid, som en mulighet til å tolke folkeviljen på nytt.

Regjeringen er likevel ikke forpliktet til å framskynde 2020-valget. Årsaken er at den forrige regjeringen vedtok en lov som fastsetter datoen for neste valg.

- Det som tidligere var statsministerens prerogativ er nå i realiteten låst, med to unntak. Enten må to tredjedeler av underhuset vedta å oppløse seg selv, eller så må det fremmes et mistillitsforslag slik at man ikke får en ny regjering på beina innen rimelig tid, forklarer Bratberg.

- Fordi May har en sterk posisjon i både partiet og parlamentsgruppen, er dette usannsynlig. Det konservative partiet gjorde et godt valg sist, og har ingen interesse av et nyvalg. Nå vil man sitte stødig i båten, det er mange nok løse tråder som det er, sier han.

Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg er førstelektor ved Universitetet i Oslo.
Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg er førstelektor ved Universitetet i Oslo.
4.Hva skjer med brexit-forkjempere som har gått av etter EU-avstemningen? Får de en rolle i politikken framover?

Flere britiske medier spekulerer i hvilken rolle brexit-profiler som Boris Johnson og Michael Gove vil få når Theresa May overtar rollen som regjeringssjef. Bratberg sier det blir viktig for May å ha sentrale "brexitere" med på laget.

- May har i utgangspunktet ikke et godt forhold til Johnson eller Gove. Det kan hende hun vil se det som viktig for partiets maktbalanse at hun lar dem ha hver sin post, men at det blir sentrale poster er mindre sannsynlig, sier Bratberg.

Det er også usikkert hva som vil skje med Andrea Leadsom, som trakk seg fra kampen om ledervervet mandag. Førstelektoren tror ikke Leadsom får en sentral rolle, slik som lederkampen utviklet seg.

- Da er Liam Fox, tidligere forsvarsminister og erke-"brexiter", en hetere kandidat. Han har en god relasjon til May, og er ambisiøs og erfaren, til tross for at han forsvant først ut blant lederkandidatene.

5. Hva skjer med David Cameron?

Tirsdag holdt Cameron sitt siste regjeringsmøte, og onsdag deltar han på sin siste spørretime i parlamentet. Deretter er han ferdig som statsminister, en stilling han har hatt siden 2010.

- Det er ikke avklart om han kan få en statsrådspost, eller om han trekker seg helt ut av regjeringen, sier Bratberg.

Fordi Cameron er et av Det konservative partiets parlamentsmedlemmer vil han uansett sitte som folkevalgt fram til valget i 2020.

Bratberg utelukker ikke at Cameron også forblir regjeringsmedlem.

- Selv om det er uvanlig, er det mulig for en tidligere statsminister å tre inn i en annen rolle, sier han.

Les mer på DN.no:

Tesla etterforskes for lovbrudd etter dødsulykke  

Asia i dag: Spillsensasjon - 60 mrd. mer verdt på en uke

Slik var Helge Lunds superlønn i BG Group

Ga 76,5 mill. for tomt – bruker den til ny garasje dnPlus  (DN+)

Krever 8,9 mrd. i skilsmisseoppgjør dnPlus  (DN+)

Her er mastergradene som gir jobb. Og det er en overraskende gruppe som er på lønnstoppen: De sikre mastergradene dnPlus  (DN+)

Anbefalt av DNtv: Tre myter om elsykkel

Tre myter om elsykkel
Anders Ølstørn, daglig leder på Birk Sport i Tønsberg, knuser tre myter om elsykkel.
00:47
Publisert:
 

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

​Offshore-lønninger og Statoil-kritikk, bank-konkurranse og renten:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.