- Det er store beløp. Vi har enkeltsaker som dreier seg om flere hundre millioner kroner, sier avdelingsdirektør Jan-Egil Kristiansen i Skattekrimavdelingen Skatt øst, til DN.no.

I fire og et halvt år har sakene strømmet inn til Skatteetaten. Felles for personene som melder seg er at de har penger på utenlandske konti, penger de til nå ikke har skattet for.

14 personer - to milliarder
Enkelte kommer med småsummer på noen titusener, andre med flere hundre millioner kroner.

- At tallene skulle bli så store hadde vi ikke kunnet forestille oss, sier Kristiansen.

Bare i Oslo har 225 personer nå meldt inn tilsammen 12,1 milliarder kroner. Totalt har Skatt Øst fått meldt inn 16 milliarder kroner i skjulte formuer.

Bare i januar og februar har vi behandlet sakene til 14 personer som til sammen har fått økt sine formuer med to miliarder kroner.

Ditlef-Simonsen åpnet ballet
Reglene om skatteamnesti har vært gjeldende siden krigen, men det er først de siste årene at regelen virkelig har blitt brukt.

Det som fikk ballen til å rulle var saken der tidligere ordfører i Oslo, Per Ditlef- Simonsen, gikk av etter at det ble kjent at han hadde hatt 1,5 millioner kroner på en hemmelig konto i Sveits.

- Før dette mottok vi bare en til to saker i året, sier Kristiansen.

Totalt har 604 personer meldt seg til Skatt øst med skjulte formuer. 349 av disse sakene er nå behandlet. Etter å ha gått gjennom disse personenes ligning for de siste ti årene, har den skattbare formue til disse 349 personene økt med over 16 milliarder kroner og inntektene med 523 millioner.

- Vi tror vi bare har sett toppen av isfjellet, sier Kristiansen.

Bedre å være føre var
Skattekrimdirektøren tror det er flere årsaker til at langt flere melder seg nå.

- De har nok blitt oppmerksomme på regelen, samtidig som risikoen for å bli tatt har blitt større, sier Kristiansen.

I kjølvannet av Ditlef-Simonsen-saken satte Skatteetaten inn storstilt markedsføring av amnesti-regelen. Skatteetaten har også økt kontrollen kraftig, og har fått på plass 30 nye avtaler med skatteparadiser.

- Folk ser nok at det er bedre å komme til oss før vi kommer til dem, sier Kristiansen.

Kan få seks års fengsel
For å få skatteamnesti må skattyteren frivillig og på eget initiativ melde fra til skattekontoret om beløp som ikke er oppgitt i tidligere selvangivelser.

Amnestiet innebærer at man slipper å betale tilleggsskatt på inntil 60 prosent eller å bli politianmeldt. Skatten man skulle betalt samt renter, må betales. Skatt og renter kan beregnes ti år tilbake i tid.

- Folk har nok sett at konsekvensene er store, sier Kristiansen og forteller at skatterammen for grovt skattesvik er seks års fengsel. Å skjule penger i utlandet ansees å være grovt.

- Melder folk seg selv slipper de straffen, og de slipper å få politiet på nakken, sier han.

Skatteetaten stiller alltid sjekkspørsmål om hva som er opprinnelsen til pengene.

- Vi vil sikre oss mot at det er snakk om andre kriminelle inntekter. Dersom det er tilfelle, må vi melde fra til politiet, sier Kristiansen.

Flest og mest i Oslo
I Oslo er antallet mennesker som har bedt om skatteamnesti uforholdsmessig høyt i forhold til de andre fylkene.

- Vi ser også at det er personer i Oslo og Bærum som melder inn de største beløpene, sier skattekrimdirektøren.

De aller fleste har valgt å plassere pengene sine i Sveits, med Luxemburg på en god annenplass.

Mange kvinner
Snittalderen på dem som har meldt seg er 64 år.

Kristiansen mener det også er verd å merke seg at 40 prosent av dem som har meldt seg, er kvinner.

- Vi opplever ikke ofte at det er kvinner som står bak skatteunndragelser, men i dette tilfellet er kvinneandelen høy, sier Kristiansen.

Han tror kvinnene i mange av tilfellene har arvet pengene, og dermed også arvet måten pengene er plassert på.

- Mannen har skjult pengene, og så arver kvinnene kontoen. Kanskje er det slik at kvinnene lettere kommer til oss, kvinner er jo generelt mer lovlydige, sier skattekrimdirektøren.

Fornøyd
Kristiansen mener amnesti-ordningen fungerer godt. Ikke bare er flere milliarder i "gamle penger" nå blitt mulig å beskatte, fremtidig skatteinngang blir trolig også større.

- De som har meldt seg til nå vil nok fortsette å melde inn midler for beskatning, sier Kristiansen.

Dette er pengene Skatt Øst har fått meldt inn til nå: