Bilen er lengre, bredere og dyrere enn forgjengeren. Tre passasjerer sitter komfortabelt i baksetet. Romfølelsen er bedre enn før, med store glassflater. Sitteposisjonen høyt over bakken gir godt utsyn – også for barn.
Spesielt plassen foran virker større enn i den gamle. Forsetene gir god støtte. Sittputen er lang nok selv for langbente. Instrumentpanelet er eksemplarisk. Førsteinntrykket er noe forvirrende med brytere og knapper samlet i runde grupper, men er intuitive og lette å bli vant med. Kvalitetsinntrykket er høyt. Bilen virker godt sammenskrudd, uten snev av knirk eller ulyder.
Lite baggasjeplass har vært et ankepunktet mot utgående modell. Nå er det 25 prosent større; 450 liter og ytterligere 63 liter under gulvet bak. Likevel virker det i knappeste laget for en aktiv småbarnsfamilie. En praktisk detalj er bakseter som kan deles 60-40 og skyves frem og tilbake.
Tester på kronglete og bratte hytteveier avslører prima kjøreegenskaper. Elektronikken velger lynraskt hvordan kreftene skal fordeles mellom for- og bakhjulene. Ved igangkjøring og ved akselerasjon blir kreftene fordelt 55-45 prosent på for-/bakhjul. Ved normal kjøring har den forhjulsdrift. Resultatet er god stabilitet og sikre kjøreegenskaper.
Rav4 er ikke bygget for terrengkjøring, men den overbeviser på motorveier, ligger godt på veien og med senket tyngdepunkt føles den nesten som en personbil. Støynivået er lavt.
DNs testbil er modellen Toyota satser mest på i Norge: 2,2 liters dieselmotor med 136 hk til 373.900 kroner. Den vil stå for over halvparten av salget i Norge. Dieselmotoren er fleksibel, er svært sterk på lave turtall og har imponerende akselerasjon, men det er en ulempe at den ikke leveres med automatgir.
Billigste utgave Rav4, med bensinmotor, koster 354.600 kroner. Den dyreste koster 476.500 kroner.
Tipunktssjekken