Alle bilinteresserte er glad i Mini. For de som liker å kjøre bil, kommer man ikke utenom de gokart-aktige kjøreegenskapene som ett hjul i hvert hjørne, kort hjulavstand og et ganske så stivt chassis gir. Ulempen er at det blir en bil for folk som ikke må ta noen praktiske hensyn.
For tre år siden kom den noe underlige Clubman på markedet. En slags stasjonsvognutgave av Mini, der kjøreegenskapene ikke skilte seg mye fra den originale Minien, men man altså fikk en halv bakdør ekstra, og en totalt sett styggere bil.
Les test av Clubman: Moro med maksi-Mini
Nå har Mini kommet med fem dører for første gang, og den har vokst i alle retninger. Countryman er Minis nyeste, og største noensinne. Endelig en mer praktisk bil.
Er det en Mini?
Spørsmålet blir dermed om Mini-følelsen er inntakt, eller om størrelsen ødelegger.
Mitt svar på dette er at størrelsen ødelegger, men ikke nok. Dermed har man endelig en Mini som kan brukes av andre enn hippe, enslige Grünerløkkakvinner.
Countryman er over fire meter, nesten 40 centimeter lengre enn originalen. Den har et bagasjerom på 350 liter, som er samme størrelse som en Volkswagen Golf. Miniens bakseter kan også flyttes fremover og frigjør 100 liter ekstra bagasjerom om ønskelig. Bakkekl#229en er ikke økt med mer enn en centimeter, men allikevel er inn- og utstigning av bilen adskillig lettere enn man er vant med fra Mini. Countryman blir altså en Mini for gamlingene som liker å sitte høyt og krever enkel tilgang. Nesten som et slags hippt svar på pensjonistfavoritten Golf Plus.
Bedre komfort
Countryman er ikke like underholdende som den vanlige Minien, men til gjengjeld er den brukendes til litt av hvert, og er adskillig mer komfortabel enn den litt stumpete originalen.
For den lengre fjæringsveien gir bedre komfort, uten at det går plagsomt ut over kjøreegenskapene. Styringen er fremdeles ganske så presis og gir fine tilbakemeldinger. Countryman henger med i svingene, selv om gokart-følelsen er adskillig mindre.
Felles indre
Interiøret har den stort sett til felles med sine søsken, med det overdrevent store speedometeret midt på dashbordet. Vi kan ikke annet enn å irritere oss litt over at alle knapper sitter under denne, også knappene som styrer vinduene. Når bilen nå har fire vinduer, blir det vel trangt og uoversiktlig der. En positiv erf#229 er at støyisoleringen virker bedre i Countryman enn i originalen. Veistøyen er ikke spesielt påtrengende.
Den umulige kombinasjon?
Tidligere har jeg forsøkt å like Mini med dieselmotor, men jeg har ikke klart å få det til å stemme, annet enn at prisen blir hyggeligere.
Dieselmotor passer bedre i en suv, og det er da også Countryman til en viss grad. Nå får du neppe se denne bilen langt til skogs, men den har i hvert fall mange av de karakteristiske trekkene vi kjenner fra suvklassen. Men i en moderne crossover-vri. Det betyr først og fremst at den ikke nødvendigvis har firehjulsdrift. Det har ikke vår testbil
Bra diesel
Under panseret sitter en dieselmotor på 1,6 liter og 112 hestekrefter. Med et dreiemoment på 270 newtonmeter passer denne motoren bilen egentlig ganske bra. Mest av alt så vokser ikke prisen inn i himmelen, som den gjør i Cooper S-versjonen. Her starter prisen på drøye kvartmillionen, og det er i grunnen ganske bra og skyldes et beskjedent CO2-utslipp på 115 gram/km. Skal man ha firehjulsdrift må kontoen tømmes for omkring 30.000 kroner mer både for Cooper D og Cooper S som er de eneste som leveres med trekk på alle fire.
Null til 100 km/t går unna på 10,9 sekunder, og forbruket er begrenset til 0,44 liter på mila. Man savner litt den klassiske Mini-følelsen av å sitte bak rattet i verdens kuleste bil (i hvert fall til den prisen), men etterhvert verdsetter man like mye de praktiske egenskapene, og den gode komforten bilen leverer, for også Countryman innehar Mini-genene.
Skal man konkludere med noe er Mini Countryman hverken en ren Mini eller en ren suv, men et anderledes og adskillig mer spennende alternativ til for eksempel Norges mest solgte bil; Volkswagen Golf.
Les også: Maks Mini-moro