Regjeringen skal fortsatt ikke være villig til å åpne for flere Syria-flyktninger til Norge i år når partiene på Stortinget møtes igjen fredag.
Etter det første møtet tirsdag fikk regjeringen beskjed om å komme tilbake med en skisse til løsning når de parlamentariske lederne igjen samles fredag klokken 9.
– Jeg regner med at det er en del der i forhold til hva som er praktisk mulig, sier KrFs Hans Olav Syversen.
Han er spent på regjeringens vurdering av kombinasjonen av hva som kan gjøres ute og hjemme. Trolig vil partene fredag komme inn på antall flyktninger, finansiering og andre tiltak.
Men regjeringspartiene vil ikke åpne for flere kvoteflyktninger fra Syria i 2015 i skissen, fikk NTB opplyst fra en kilde tett på samtalene torsdag. I stedet vil det bli angitt hvordan Norge kan ta imot flere Syria-flyktninger i 2016 og årene etter.
Krav om 10.000
Regjeringspartienes utgangspunkt er også at Syria-flyktningene må tas fra den ordinære kvoten for overføringsflyktninger fra FN. Det åpner i så fall for at færre flyktninger fra andre konfliktområder får opphold i Norge enn hva som ellers ville ha vært tilfelle.
En samlet opposisjon har stilt seg bak kravet om at Norge må ta imot 10.000 flyktninger de neste to årene, et krav regjeringspartiet Frp kontant har avvist.
Det har brakt de åtte partiene på Stortinget inn i forhandlinger om en opptrappet, norsk Syria-pakke. Målet er enighet om et bredt forlik før Stortinget tar sommerferie.
Kostnader
Å ta imot flere Syria-flyktninger har også en kostnadsside som partiene må forholde seg til.
Gjennomsnittlige utgifter for 1.000 overføringsflyktninger fra Syria er i overkant av 1 milliard kroner over fem år – eller vel 200 millioner per år. Dette inkluderer utgifter til uttak, bosetting og integrering, ifølge Justisdepartementet.
Hvordan utgiftene fordeler seg mellom budsjettår, vil avhenge av når uttakskommisjon gjennomføres og når flyktningene kommer til Norge.
Det er visse rom for å bruke bistandsmidler til å ta imot flyktninger i Norge. Men i utgangspunktet er alle bevilgninger øremerket tiltak på den posten de er bevilget og kan derfor ikke omdisponeres til for eksempel flyktningtiltak uten en ny bevilgning eller godkjenning fra Stortinget, får NTB opplyst.
Omdisponeringer
Flere partier ser likevel lyst på å få løst de økonomiske sidene ved nye tiltak hvis partene først blir enige om en pakke.
– Det er alltid, i et budsjett med vel 1.100 milliarder kroner, mulig å gjøre denne typen omdisponeringer, sa Venstre-nestleder Ola Elvestuen etter første forhandlingsrunde.
Syversen peker på at regjeringen la inn 250 millioner ekstra til tiltak i Syrias nærområder i revidert budsjett, men ikke mer til mottak av flyktninger i Norge. Også han tror det økonomiske vil ordne seg.
– Hvis man først er enig om noe, tror jeg ikke dette skulle være noe uoverstigelig hinder, sier Syversen.
Regjeringen la i revidert budsjett også inn en tredobling av antallet kvoteflyktninger med særlige medisinske behov som skal få komme til Norge, fra 20 til 60.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.