– Nå tar vi ut alt og alle. Vi har sett oss lei på motpartens manglende vilje til å se på løsninger som kan ende konflikten, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder i EL og IT Forbundet.
Han sier uttaket kan få dramatiske konsekvenser: Alt av vedlikehold av strømnettet settes på hold, og feil blir ikke rettet.
– Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sier Fornes.
Nekter ikke dispensasjon
Med opptrappingen er 1.091 energimontører i 73 selskaper i streik fra og med arbeidstidens start mandag. Så å si hele landet er berørt. I dag er 240.000 strømkunder berørt av streiken. Med full opptrapping fra mandag vil tallet være 380.000.
Hos KS Bedrift vil det ikke være aktuelt å nekte dispensasjoner for på den måten å indirekte framskynde tvungen lønnsnemnd, slik man så i sykehusstreiken nylig.
– Vi synes dispensasjoner er veldig viktig når det er fare for liv og helse. Det som riktignok er betenkelig, er at det går veldig lang tid fra man får svar på søknadene. Noen steder lar man det gå ut over den kommersielle driften, og det øker risikoen for at liv og helse kommer i fare, sier administrerende direktør og forhandlingsleder for KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, til NTB.
– Høyere belastning
Ifølge El og IT Forbundet dreier konflikten seg først og fremst om avspaseringsordningen for beredskapsvaktene. Den typiske beredskapsvakten er på vakt sju døgn i strekk, hver femte uke gjennom hele året.
– KS ønsker å frata våre medlemmer ti hviledager i året, selv om vaktbelastningen ikke har blitt lettere. Våre medlemmer forteller at vaktene blir tøffere med mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og null i responstid. De er villig til å streike så lenge som nødvendig, sier Fornes.
– Vi beklager konsekvensene av streiken for kundene, men i forhold til eierne og kommuner som sliter med økonomien, kan vanskelig våre selskaper innfri tariffesting av betingelser som medfører store kostnader, sier Rydsaa.
Arbeidsmiljøloven
Hos energiselskaper i Energi Norge/NHO har beredskapsvakter allerede tariffestet den avspaseringsordningen EL og IT Forbundet krever hos KS Bedrift, påpeker fagforeningen.
Dette er imidlertid en 40 år gammel bestemmelse som Energi Norge har forsøkt å endre flere ganger uten hell, og NHO-forbundet har derfor full forståelse for KS Bedrifts standpunkt i denne saken, sier informasjonssjef Aslak Øverås til NTB.
Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i Arbeidsmiljøloven. Den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time med avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år.
– Arbeidsgiversiden ser det som vanskelig å inngå sentrale tariffestede rettigheter som påfører lokale selskaper store kostnader. Vi mener det er arbeidsgiverne og partene lokalt som må se på hvilken avspaseringsordning som er mest riktig. Er man uenig, kan man klage til Arbeidstilsynet, sier Rydsaa. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
