–Det blir trivelig å ha egen stue, og mye enklere å ha besøk av venner, sier Even Lund (22).
Etter noen år i en studentbolig i Bergen, fikk han napp på det private leiemarkedet denne måneden. Å flytte enda litt nærmere Norges Handelshøyskole (NHH) koster ham 1000 kroner mer i måneden. Det synes han det er verdt.
– Det er høyere standard på det private markedet. Det er verdt pengene for å få et sted som er ditt eget, med ordentlig vaskemaskin og tørketrommel. Det kan være vanskelig å dele med så mange som man må i studentboligene, sier Lund, som bytter ut seks samboere med et par kamerater.
Kravstore
Administrerende direktør Terje Halvorsen i DNB Eiendom mener de unges forventninger til boligstandard har økt.
– Det generelle bildet er at unge er blitt mer kravstore. Familieøkonomien er bedre enn for noen år siden, og da er foreldrene villig til å hjelpe barna til å finne bedre sted å bo i studietiden, sier han.
Ferske tall fra leilighetsmarkedet i Oslo og Akershus viser et hett marked for de mindre leilighetene.
– Hele 95 prosent av de mindre leilighetene er solgt over takst denne måneden. I snitt har alle ett- og toromsleilighetene våre gått 7,5 prosent over takst. Dette tyder på at det har vært mange som har vært på jakt etter sin første leiligheten i sommervarmen, sier administrerende direktør Odd Nymark i Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus
– Det er mange foreldre som bidrar til at ungene får anledning til å bo i egen leilighet, fremfor å bo i studentbolig, legger han til.
Faller fra
I dag får tusenvis av studenter nøkler til hybelen de har søkt om fra høsten. Enda flere står i kø.
Men flere studentsamskipnader sliter med høyt frafall hos leietagerne, og klarer ikke alltid å få inn nye. Når studentene har funnet seg en privat leilighet, er det ofte vanskelig å få dem til å bytte over til studentbolig.
Internasjonale studenter på korte opphold og norske studenter som dropper ut eller finner seg venner å leie privatbolig med gjør at mange hybler står tomme utover studieåret.
I Bergen pleier det å stå 200–300 boliger ledige etter nyttår. Dette er særlig fordi internasjonale studenter garanteres bolig – og reiser hjem til jul. Det har vært vanskelig å finne erstattere.
– Vi taper store beløp på dette, det er flere millioner det er snakk om. Det er et såpass stort beløp at vi synes det er viktig, og jobber med problemet, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).
I Agder står 1700 på venteliste for bolig. Etter nyttår i år var imidlertid 100 boliger ledige, etter at mange internasjonale studenter flyttet hjem. I Telemark fyller de stort sett opp de 850 studentboligene ved studiestart, men utover høsten blir det stadig mer ledig.
«Økonomisk svindyrt»
Administrerende direktør Stian Flaaterud i Studentsamskipnaden i Telemark sier de sliter med å finne noen som vil overta boligene når leietagere dropper ut av studiet eller finner seg noen å bo privat sammen med.
Flaaterud sier de ikke har regnet på hvor mye ledige hybler koster dem, men:
– Det er ikke vanskelig å se at kalkulatoren går varm hvis det er for mye ledighet. I tillegg til at det er økonomisk svindyrt å ikke leie ut, i form av bortfall av inntekter, er det en slags moralsk side ved dette. Studentboliger bør være et tilbud studentene bruker, sier han.
– Er studentene for kresne?
– Nei, jeg tror ikke det er det vi snakker om. Vi har et rigid vedlikeholdsregime, og kvaliteten og beliggenheten på studentboligene våre er god. Samtidig er vi ikke et typisk pressområde og prisene på privatmarkedet er ikke skyhøye. At tre personer går sammen og leier en stor kjellerleilighet sammen på privatmarkedet og halverer utgiftene er forståelig, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.