Ingunn Rotmo Langaas (19) skal begynne å studere ved høgskolen i Oslo og Akershus til høsten. Onsdag kjørte hun 60 mil fra Sør-Trøndelag til Oslo med foreldrene sine. Torsdag er de på Ikea for å kjøpe inn til studenthybelen hennes.

Rommet den ferske studenten står i er omtrent like stort som det hun har planer om å bo i den neste tiden, da inkludert både bad og en liten kjøkkenkrok. Hun legger ikke skjul på at en stram økonomi vil være en del av den nye tilværelsen.

- Det er dyrt å bo i Oslo. Lånekassens bidrag kommer jeg til å bruke på det viktigste - som husleie, strøm og andre faste kostnader. Mat og sånn må jeg få hjelp til, tror jeg. Kanskje jeg får meg en deltidsjobb etter hvert, sier hun til Dagens Næringsliv.

Dyrt å bo i Oslo

I dag kan studenter få opp til 48.925 kroner per semester i lån og stipend fra Lånekassen. Ett stort beløp betales ut i starten av semesteret, i tillegg til faste beløp de neste fire månedene.

Rotmo Langaas forventer at studiestarten vil koste henne mye. Utgiftspostene innebærer både møbler, depositum, semesteravgift og fadderuke. 19-åringen tror ikke hun hadde klart det uten hjelp fra foreldrene.

- Det er klart vi hjelper til. Studenter i dag er avhengig av litt hjelp hjemmefra for å få det til å gå rundt, sier moren til Ingunn, Berit Rotmo.

- Studielånet er marginalt, spesielt når hun har en husleie på 6200 kroner i måneden, legger hun til.

- Blir tøffere

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea har ikke problemer med å forstå at mange studenter i dag sliter økonomisk.

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. (Foto: Nordea)
- Når støtten fra staten ikke øker i takt med levekostnadene til studentene, blir det tøffere å får det til å gå rundt, sier Reitan til Dagens Næringsliv.

Samtidig mener hun det er mye å spare ved å planlegge og tenke over innkjøp hver måned.

- Flere studenter må tenke mer økonomisk. Så lenge det ikke går ut over studiene, er det bra, sier hun.

Sjekk forbrukerøkonomens beste sparetips nederst i saken!

Ikke samme standard som hjemme

Rotmo Langaas nye hjem ligger sentralt til på Torshov. Hun begynte å lete etter leilighet i hovedstaden allerede før hun fikk studieplass.

- Jeg måtte skrive en god del e-poster til huseiere før jeg fant denne, forteller hun.

Leiligheten på 19 kvadratmeter er ikke samme standard som hun er vant til hjemmefra, men det er «helt greit».

- Etter hvert håper jeg å kunne finne noen andre å flytte inn i kollektiv med, sier 19-åringen.

Nå er det riktignok først og fremst innredning som står på agendaen.

- I dag ser vi etter sofa, seng og et lite stuebord, sier Rotmo Langaas og tilføyer:

- Skrivepult får jeg nok ikke plass til.

Vis alle stillinger

Forbrukerøkonom Elin Reitans beste sparetips til studenter:

  • Sett opp budsjett: Det høres kanskje ikke så sexy ut å føre budsjett, men det kan faktisk være ganske morsomt – og ikke minst viktig. Vær din egen økonomisjef og ha en plan for faste og variable utgifter slik at du vet hvor mye du kan bruke på mat, klær og øl etter at de faste kostnadene er betalt.
     
  • Ta opp fullt studielån: Ta opp fullt studielån selv om du ikke trenger pengene. Lånet er rentefritt mens du studerer og du kan få god rente ved å sette pengene i banken. Husk også at deler av lånet blir gjort om til stipend ved fullført studie.
     
  • Du behøver ikke å bo mitt i sentrum: Boutgifter tar en stor jafs av studielånet og mange steder er kampen om boliger beinhard – spesielt rundt studiestart. Du vil tjene mye på ikke å bo midt i sentrum – hvor det vanligvis er dyrest.
     
  • Jobb ved siden av studiene: Det er få som greier å overleve kun på studielånet. Skaff deg derfor en deltidsjobb, men pass på at jobben ikke går utover studiene. Det er også lurt å passe på at du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkortning i stipend og lån. Grensen for hva du kan tjene i 2014 er 150.000 kroner.
     
  • Skattefrie småjobber: En annen ting som er verdt å tenke på, er at du som student kan tjene inntil 4 000 kroner, per arbeidsgiver per år, på såkalte skattefrie småjobber – som for eksempel å vaske huset til noen eller sitte barnevakt. Forutsetningen er at oppgavene du får betalt for utføres innenfor hjemmet.
     
  • Pendler- og kostfradrag: Hvis du for eksempel har sommerjobb et annet sted enn du har folkeregistrert adresse (min 10 mil unna), kan du ha rett på pendlerfradrag. Du kan trekke fra hele 192 kroner per dag i kostfradrag, og du kan dermed spare over 7 000 kroner i skatt i løpet av en sommer.
     
  • Legater: Søk legater og støtteordninger. Slike penger er et svært godt tilskudd til en skral studentøkonomi. Det er faktisk ikke så mange som benytter seg av disse ordningene, så her kan det være mye å hente. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2 300 stipend, fond og andre støtteordninger.
     
  • Matpakke: Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18.250 kroner i året? Smør matpakken din selv!

Les også:
 - Den dårlige samvittigheten sitter litt i ryggmargen
Han har allerede tjent inn over halve innsideboten
- Håpet om å komme tilbake til finansmarkedene virker fjernt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.