Behovet for mastergrad er ofte overdrevet, og kan skade både student og arbeidsgiver. Det sier professor i organisasjonspsykologi, Linda Lai.
– Mange søker nå etter folk som har mastergrad til jobber de egentlig ikke trenger mastergrad i. Da sier man gjerne «men det er flott med høyere utdannelse, det tilfører oss mye». Men jo høyere utdannelse du har, jo mindre omstillingsvillig er du. Ledere gjør folk inkompetente når de krever mastergrad uten at man egentlig trenger det, sa Linda Lai i et foredrag under ManpowerGroups Forum.
Nyutdannede slipper ikke til
Hun anslår at rundt 25–40 prosent av arbeidstagere ikke får brukt det de kan. Det gjelder ikke minst ferdigutdannede i sin første jobb.
– Mange studenter rekrutteres inn i stillinger som er enkle. Ofte forstår ikke arbeidsgiver hva de faktisk kan etter å ha tatt en mastergrad. De slipper derfor ikke til. Arbeidsgiver ber gjerne om en master, men kan også føle seg truet av at det kommer noen med lengre utdannelse enn dem selv. Det er mange grunner til at man ikke får brukt kompetansen sin etter studiene, sier Lai som underviser masterstudenter ved Handelshøyskolen BI.
Les også: Joachim (19) skal bruke 1,3 millioner på en bachelorgrad
Mastersyke
Hun har forsket på hva som skjer når man ikke får brukt det man kan.
Over 20.000 medarbeidere i offentlig og privat sektor har svart på omfattende spørreskjema, og resultatet er nedslående. Du kan blant annet få svekket motivasjon, svakere innsats, dårligere måloppnåelse, mer fravær, dårligere helse, økte personalkostnader, bli mindre lojal, mindre hjelpsom og skade bedriftens omdømme.
– Det er en mastersyke når det har blitt en norm å ha mastergrad. Det er blitt det nye fagbrevet. Det er så mange som tar høyere utdanning at en bachelor ikke lenger er nok. Hvor skal det ende? Det er et stort problem når man har tatt lang utdannelse og ikke får brukt den. Man kan blant annet miste mestringstroen, sier Lai.
– Men all statistikk viser at fremtidens arbeidsmarked krever høyere utdanning?
– Ja, men man må begynne å fokusere på riktig kompetanse, og ikke høyest mulig utdanning. Du er ikke kompetent selv om du har en mastergrad, du er kompetent når du har arbeidsoppgaver som passer til det du kan.
«Hvorfor jobber jeg her?»
Masterutdannede Christine Dancke (29) sa opp da hun følte at hun ikke fikk brukt evnene sine.
– Når man studerer kan man bli semibesatt av noe som er veldig viktig for en, og da er det lett å tenke «hvorfor jobber jeg her?», sier Christine Dancke.
Med en mastergrad i sosiologi jobbet hun som informasjonsrådgiver i Fagforbundet, rastløsheten meldte seg raskt.
– Følte du deg overkvalifisert?
– Nei, men følelsen av at «nå sitter jeg her etter seks år på Blindern og forteller folk at er internett er viktig, jeg burde jo forandre verden!» Den følelsen ville ikke vært der uten utdannelsen. Jeg hadde nok ikke sagt opp og flyttet til Trondheim for å jobbe i P3 hvis jeg følte jeg hadde fått brukt evenene mine fullt ut i den jobben jeg hadde, sier Dancke.
Byttet sosiologi med P3
Dermed tok karrieren en ny vri, Dancke ble musikkprodusent i NRKP3, deretter bookingsjef på utestedet Blå. Nå vender hun tilbake til NRK for å ha premiere på sitt eget radioprogram, «Christine» 7.oktober.
– På Blå og NRK er utdannelsen nok bare en del av min personlige dannelse. Jeg forstår hva som blir sagt i valgdebatter, og tenker kanskje oftere «nå må vi ringe en professor» i spaltene, sier hun.
Hun tror verv i politikk og utenomfaglige aktiviteter var avgjørende for at hun fikk jobb etter mastergraden.
– Mitt inntrykk er at folk tar sinnssykt mye utdanning og ikke er så flinke til å gjøre ting ved siden av. Det er ikke dumt å ha utdannelse, men det er mye press på at alle må ha master, selv om mange kunne klart seg både bra og bedre uten.
Les også HP-direktøren om studietiden: - Skulle jeg leve i USA, måtte jeg jobbe
Staten må styre
Medisinen mot mastersyke kan virke kontroversiell. BI-professoren foreslår større statlig styring, mindre valgfrihet og dyrere utdannelse.
– Mastersyken har oppstått fordi vi er så heldige å ha gratis utdannelse i Norge. Helt fra videregående og ungdomsskole får man studere det man vil, men egentlig burde man styre utdanningen etter arbeidsmarkedet. Tenk at vi har underskudd på ingeniører, mens populistiske utdannelser som media og utviklingsstudier blir eskalerte ut av proporsjoner, sier hun.
– Men nå flater for eksempel ingeniørmangelen ut, det kan være vanskelig å justere studietilbud etter konjunkturer?
– Ja, man må styre etter prognoser og de er usikre. Men skal man tilby gratis utdannelse bør det styres mer av arbeidsmarkedet enn i dag. Man må se på hvor behovet er. Skal alle få betalt for å ta en master i teatervitenskap eller andre fag der det ikke finnes jobber?
Velg fritt - men betal selv
Hun skjønner at det muligens ikke blir utdannelsessrevolusjon med det aller første.
– Ingen politikere vil vel foreslå dette?
– Nei, politikerne tør ikke si det, de vil man skal ha frihet til å velge. Men det er frihet om man velger noe som det er bruk for. Det staten skal finansiere må være styrt av arbeidsmarkedet, så kan man heller ha private tilbud der man velger fritt og betaler selv. Å la folk velge helt fritt i gratis studier er å underkjenne behovet for at folk får brukt kompetansen sin.
Tre arbeidsgivere: Derfor krever vi mastergrad
Anna Gunningberg, daglig leder Trainee sør
Søker kandidater til Trainee sør-programmet
– I alle hverdager er det oppgaver der man kunne klart seg med en bachelor eller videregående, men traineene våre skal ikke bare utføre arbeidsoppgaver, de skal også bidra med kunnskap. Våre traineer arbeider ofte med prosjekter, og i masterutdanningen lærer man mye om å jobbe selvstendig og metodisk. Det er ikke alltid du har med deg det etter en bachelorgrad.
Kasim Bijou Sandset, rekrutteringsansvarlig i Intility
Søker kandidater til «management trainee»
– Vi leter etter fremtidige ledere, og da har vi gjort en vurdering og sagt at masterutdannelser er et bra nivå å hente kandidater fra.
– Hva har man med en mastergrad som man ikke får med bachelor?
– Godt spørsmål, og vanskelig å gi et fasitsvar på. Men for eksempel har man hatt mulighet til å spesialisere seg innen et område, og de fleste har skrevet en masteroppgave.
Angelika Wickman, regionsjef for Kelly Services
Søker etter «logistikkentusiast» for Otis
– I dette tilfellet hadde administrerende direktør hatt veldig god erf#229 med å ansette masterstudenter tidligere, og ønsket seg det igjen. Han så at masterstudentene var vant til å tilnærme seg store mengder informasjon, sortere og prioritere. De tilegner seg nye arbeidsoppgaver på en raskere måte enn andre, sier Wickmann.
Les også:
Her er det vanskeligst å få gode karakterer
Javad Mushtaq (24) har fått 400.000 kroner i stipend
Hun ble stemt ut av jobben (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.