- Etter mange år hvor NTNU utdannet rundt fem ingeniører med spesialisering i vannkraftteknikk årlig, opplever vi nå voldsom pågang, sier professor ved masterstudiet i vannkraftteknikk ved NTNU, Leif Lia.
Til våren blir 33 ingeniører med spesialisering i vannkraftteknikk ferdig ved NTNU, av dem 24 norske og 9 utenlandske.
- Mer enn dobbelt så mange norske studenter som vi har hatt noen gang tidligere. Det var på tide, sier Lia.
Vannkraft på timeplanen
- Vi har 100 meter fall, og 30 kubikkmeter vann. Hvor stor må turbinen være?
Det mumles nølende i klasserommet ved Holbergsplass på Høgskolen i Oslo og Akershus. Lærer og Sweco-ingeniør Lasse Arnesen venter på svar fra et tjuetalls ingeniørstudenter som har valgt å spesialisere seg på vannkraftteknikk. Blant studentene i klasserommet er Nene Luu (23) fra Lillesand, som er ferdig utdannet byggingeniør om ett år, med spesialisering blant annet i vannkraft.
- Jeg tenkte å velge noe som gir meg jobb. Det tror jeg kunnskap om vannkraftverk gjør, sier hun og legger til:
- Selv om vi nettopp har gjort et stort oljefunn, tror jeg likevel det er best å satse på fornybar energi. Vannkraft går aldri tomt, og jeg tror Norge uansett vil satse mer og mer på det, sier Luu, som regner med å ha jobb innen hun er ferdigstudert neste vår.
Tok skjeen i egen hånd
Ingeniør Lasse Arnesen fra rådgivningsselskapet Sweco er initiativtaker bak valgfaget, som startet opp i 2009 og har hatt rundt 25 studenter årlig siden.
- Vi fant ikke kvalifiserte medarbeidere. Rekrutteringen til bransjen var mangelfull. Det var krise i bransjen, sier Arnesen.
Han forteller at Sweco har ansatt to av de som hittil er ferdig med valgfaget, og at selskapet fortsatt trenger ingeniører med denne spesialiseringen.
- Ville dere lage en arena for rekruttering til eget selskap?
- Eget behov var selvfølgelig en av grunnene. Men bransjen trenger det, og det har kostet penger for oss. Vi tar samfunnsansvar, sier Arnesen.
Trenger folk
- Mangelen på energiingeniører begynner å bli prekær.
Det sier Oddvar Steinhaug, forhandlingsleder i energisektoren i fagforeningen Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO). Snittalderen på ingeniører i energibransjen er nå 48 år, ifølge Steinhaug, og en stor andel av disse går snart av med pensjon. Samtidig er mange av landets vannmagasiner gamle og trenger opprustning. Men Norge har alt for få ingeniører som kan gjøre jobben, mener professor ved masterstudiet i vannkraftteknikk ved NTNU, Leif Lia:
- Norge har trodd vi har vært best i verden på vannkraft siden 70-tallet. Og det var vi, en stund, sier Lia.
- Men siden 1990 har vi nesten ikke bygget nye vannkraftverk. Dermed har vi gått glipp av 20 års utvikling på området. Vi sliter fryktelig når Norge nå skal satse på vannkraft igjen. Dette blir et tungt løft, sier Lia.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.