Dersom frafallet i videregående reduseres med en tredjedel, vil samfunnet kunne spare 5,4 milliarder kroner i året, viser en rapport Ipsos MMI har utført på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune.
- Veldig små prosentvise endringer i frafall vil gi betydelige gevinster. Det kan potensielt spare samfunnet for betydelige beløp, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen.
Han påpeker likevel at årsakene til at elevene faller fra erf#229smessig er svært sammensatt.
- Nettveiledning kan være ett av flere viktige tiltak som kan gi elevene bedre grunnlag til å ta gode utdanningsvalg, sier han.
Senter for IKT i utdanningen har gjennomført et prøveprosjekt sammen med Troms fylkeskommune, hvor elever med spørsmål om utdanning og karriere kunne ta kontakt med rådgivere på nett.
Fra februar til 15. april svarte 7 rådgivere fra videregående skole, Nav, og universitet på spørsmål fra rådville elever og voksne gjennom nettjenesten Utdanning.no.
- Undersøkelsen viser at 9 av 10 brukere som benyttet tjenesten var kjempefornøyde, sier Ingebretsen.
Rapporten viser at det er behov /Nå ønsker Senter for IKT i utdanningen å etablere en nasjonal nettveiledningstjeneste for utdannings- og yrkesvalg.
Varierende rådgivning
Feilvalg og frafallet i videregående skole koster samfunnet 900.000 kroner årlig per elev, ifølge beregninger gjort av Senter for økonomisk forskning ved NTNU. Frafallstallene har vært stabilt høye i flere år.
Varierende innhold og kvalitet på rådgivningen som blir gitt til elevene har blitt pekt på som en årsak til det store frafallet i videregående skole.
Elevundersøkelsen 2012 viste at bare 50 prosent av elevene i videregående utdanning har hatt tilgang på rådgivning i skolen.
DN.no har tidligere skrevet om Malene Hagebakken Johansen (18), som punget ut nærmere 5000 kroner hos en privat rådgiver for å finne ut hva hun skal bli. Hun mente hun ikke fikk den veiledningen hun trengte gjennom skolen.
Les: Elever lopper seg for riktig studievalg
En ny arena
Ingebretsen mener de med nettveiledningen har funnet en annen type arena som treffer berdere enn den tradisjonelle rådgiveren på skolen.
- Å supplere den fysiske karriere- og yrkesrådgivningen med veiledning via nett, vil gi gode gevinster både i form av ressursutnyttelse og kvalitetsøking, sier han.
Ingebretsen mener en slik satsing også vil være i tråd med regjeringens ambisjon om at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne, og at digitalisering skal bidra til å frigjøre ressurser.
Vurderer nasjonalt tilbud
Ifølge Senter for IKT i utdanningen vil en rådgivningstjeneste på nett for hele landet koste rundt 16 millioner kroner i drift i året.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier hun vil lese rapporten fra Senter for IKT i utdannelsen før hun avgjør om tjenesten skal videreføres og utvides til å bli et nasjonalt tilbud.
- Vi skal vurdere rapporten og se hvordan vi kan nyttiggjøre oss av erf#229ene. Uansett skal ikke et slikt landsdekkende tilbud erstatte tjenester på skolene. Det må i så fall komme i tillegg til rådgivningstjenestene ute på skolene. Unge er vant til å søke informasjon på nett, men de har også behov for tett oppfølging i miljøet der de er, sier Halvorsen.
- Hva med dropout-elevene som ikke er på skolene?
- Vi har et eget program for disse, som ikke kan erstattes av nettrådgivning alene. Dette er elever som ofte trenger enda tettere oppfølging enn de som går på skolen, sier hun.
Ingebretsen er enig med kunnskapsministeren om at nettveiledningen ikke kan erstatte de tradisjonelle rådgivningstjenestene. Likevel tror han en nasjonal satsing kan bidra sterkt til bedre veiledning til flere.
- Frafall er en så komplisert problemstilling at det ikke er én enkelt ting som løser dette. Men mer informasjon og rådgivning gjør utdanningssøkende bedre rustet til å ta riktig valg. Evalueringen av forsøket konkluderer med at det er et behov for karriereveiledning på nett. Denne formen for rådgivning senker terskelen for å ta kontakt, sier Ingebretsen.
Les også:
- Unges valg er motepregede og impulsive
Tøff trening fikk fart på skolegangen
- Lærerne må ut i næringslivet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.