- En slik form for ledelse skaper engasjement, innovasjon, vekst og klingende mynt, sier professor Øyvind Martinsen ved Handelshøyskolen BI.
Han er en av Norges fremste forskere og eksperter på ledelsepersonlighet, ledelse og lederevalueringer, og mener det finnes utallige myter og oppfatninger om hva som er den mest effektive formen for ledelse.
- Det finnes tallrike oppskrifter på hva som er god og effektiv ledelse, men enda flere myter, sier Martinsen.
Professoren trekker frem investor Petter Stordalen som en typisk «rock’n roll-leder».
- Han er preget av engasjement i mye av det han gjør. Han gjør mye utradisjonelt og på sin egen måte. Det virker også som han skaper et godt samspill, sier Martinsen.
Redusert selvbestemmelse
Professoren mener det er typisk praksis i mange organisasjoner å tro at styrende og kontrollerende ledelse er mest effektivt.
- Dette er «Tante Sofie-ledelse», som innebærer dominans gjennom regelorientering og kontroll, samt styring gjennom kritikk, sier Martinsen, og advarer mot å bevege seg i den retningen.
- Dette reduserer de ansattes kompetanseopplevelse og selvbestemmelse som er forutsetninger for indre motivasjon, kreativitet og lønnsomhet. «Tante Sofie-ledere» tenker at ledere må markere seg gjennom myndighet og at medarbeidere er stort sett udugelige.
Musikk som metaforer
Denne uken skal han sammenlikne ulike former for ledelse med musikksjangere under et seminar på BI.
- Jeg tar i bruk ulike musikksjangere som metafor for å beskrive den optimale ledelse for å fremme indre motivasjon, engasjement og kreativitet, sier han.
Martinsen har gått grundig til verks for å identifisere hvilke musikkformer som egner seg best som metafor for kreativ og lønnsom ledelse: Klassisk, jazz eller rock?
For lite struktur
«Klassisk-ledelse» beskriver han som en tradisjonell, dirigerende ledelse som kan skape effektivt samspill når alle sider ved arbeidsoppgavene er velkjente og selvstendig tenkning ikke er sentralt. Derimot mener han en slik form for ledelse er lite egnet i situasjoner hvor notene må skrives før de kan spilles.
- Jazz egner seg antakelig godt som metafor i spesielle situasjoner som krever svært høy kreativitet. Dette hevder blant annet en professor ved Harvard. Det har nok likevel for lite struktur med tanke på å ivareta hverdagskreativiteten, sier Martinsen.
Ifølge professoren har «jazz-ledelse» for liten kommersiell orientering og for smalt nedslagsfelt til å lykkes helt. Andre prinsipper enn improvisasjon er viktigere i det daglige.
- Om du er en tradisjonell dirigerende leder, bør du vurdere å skifte stil, sier han.
Skaper frihet
Martinsen har mer tro på «rock’n roll-ledelse», og mener dette bør løftes opp og frem.
- Rock er kanskje ikke er så høyverdig som klassisk musikk og jazz, men det er musikk som engasjerer svært mange. Rock ’n roll som metafor for ledelse handler om nytenkning og inspirasjon med utgangspunkt i følelser og verdier. God rock ’n roll er vellykket kommers og inspirasjon i skjønn forening, sier professoren.
Han mener denne formen for ledelse ikke trenger å «følge boka». I slik ledelse er det en fordel at man er seg selv dersom man vel å merke gjør de riktige tingene.
Ifølge Martinsen innebærer «rock’n roll-ledelse» stor frihet for den enkelte.
- Opplevelse av autonomi og muligheter for selvledelse er gode strategier for å øke prestasjoner og å ivareta jobbtilfredshet. Dette gir og skaper engasjement, sier Martinsen.
Les også:
- Unngå ledernes «7 dødssynder»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.