Hovedorganisasjonen Virke vil sende lærere ut i praksis for å få til et bedre samarbeid mellom næringliv og utdanningssystem.
Hver fjerde arbeidsgivere mener at nyutdannede ikke har de kvalifikasjoner som trengs for å kunne utføre arbeidet tilfredsstillende, ifølge Virkes arbeidsgiverundersøkelse.
- Det skyldes blant annet at opplæringen ikke er relevant nok, og at rådgivning og karriereveiledning i utdanningssystemet er for dårlig, sier Inger Lise Blyverket, leder for Virkes avdeling for arbeidslivspolitikk.
DN.no skrev i forrige uke om Malene Hagebakken Johansen (18), som punget ut nærmere 5000 kroner for å finne ut hva hun skal bli fordi hun mente hun ikke fikk den veiledningen hun trengte gjennom skolen.
Les: Elever lopper seg for riktig studievalg
Blyverket mener 18-åringen kun er et eksempel på hvordan det står til med kunnskapen om arbeidslivet i utdanningssystemet.
- «Alle» er enige om at norsk utdanning og norsk skole blir bedre gjennom samarbeid med arbeidslivet. Det sies i alle sammenhenger, i alle taler og i alle meldinger, men jeg opplever ofte at når det kommer til de konkrete tiltakene så glemmer man det, sier hun.
Videreutdanning prioriteres
Kunnskapsminister Kristian Halvorsen uttalte forrige uke at rådgivning i skolen blir prioritert i videreutdanning for lærere.
- For å styrke kompetansen til rådgivere har videreutdanning i rådgiving fått en prioritert plass i Kompetanse for kvalitet (videreutdanningsstrategien for lærere). I tillegg er fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag opprettet for å gi elevene bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke, sa kunnskapsministeren til DN.no.
Les: - Man skal ikke behøve å ha rike foreldre
Savner konkrete tiltak
Blyverket er ikke veldig fornøyd med denne satsingen fra Halvorsen.
- Jeg synes det er interessant at Kristin Halvorsen sier at karriereveiledningen blir bedre om rådgiverne får mer videreutdanning. Vårt utgangspunkt er det motsatte. Rådgivere trenger erf#229 fra arbeidslivet. De trenger ikke flere studiepoeng. De trenger ikke sitte ytterligere år på skolebenken for å kunne gi de mest kvalifiserte rådene, sier hun.
- Det rådgiverne trenger er bedre kunnskap om hvordan ulike deler av arbeidsmarkedet fungerer, og hvordan arbeidslivet tiltrekker seg og bygger opp kompetanse. Slik sett burde hospitering i arbeidslivet være etterutdanningsmulighet nummer 1, 2 og 3.
Virke etterlyser derfor konkrete grep som vil treffe alle elever og studenter og bidra til en ny og mer utadrettet kultur blant norske lærere.
- Lærerne må ut i næringslivet. De får ikke kjennskap til hva det brede og totale arbeidsmarkedet kan stille opp med ved uten å være der ute, sier Blyverket.
Forslag til handling
Virke har satt opp en trepunktsliste de mener skal gjøre Norge bedre rustet for fremtidig verdiskaping.
- Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bør som et minimum iverksette følgende konkrete tiltak for å komme fra gode intensjoner til nasjonal handling, sier Blyverket.
1. En funksjon som arbeidslivsveileder inn i alle skoler – hensikten er å bygge varige samarbeidsrelasjoner mellom skole og arbeidsliv.
2. Obligatorisk hospitering i arbeidslivet for alle lærere i ungdomsskole og videregående skole – hensikten er å gjøre lærere i stand til å yrkesrette opplæringen og vise sammenheng mellom det elevene lærer i skolen og det arbeidslivet forventer.
3. Mulighet for ett semester praksis i arbeidslivet i alle bachelor-utdanninger ved norske universiteter og høyskoler – hensikten er å gjøre disse utdanningene mer relevante for arbeidslivet og bidra til at studenter opprettholder motivasjon.
- For å få til dette må utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet samarbeide tettere. Slik kan elever og studenter få en mer relevant opplæring og forberedes for innsats i et arbeidsliv i endring, sier Blyverket.
- Kunnskapsministeren har en gylden anledning til å foreslå konkrete tiltak i den kommende meldingen til Stortinget om endringer i skolereformen Kunnskapsløftet. Vi utfordrer henne til å fremme konkrete tiltak også for høyere utdanning når frafallet der er like høyt som i videregående opplæring.
Les også:
- Unges valg er motepregede og impulsive
Sier nei til drama, dans og musikk
- Man skal ikke behøve å ha rike foreldre
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.