Fem jenter med rosa silkebånd rundt den lille sorte tar en rask pause fra danderingen av forretten. De stimler sammen ved komfyren. Har lammelåret hvilt for lenge? Hvem siler de honningglaserte rotgrønnsakene?
– Vi ville ha en høstlig meny, men ikke fårikål for det hadde de forrige gang. Så da gikk vi for tre retter ingen av oss har laget før.
Kveldens vertinne og fersk miljøfysikk-student i Ås, Ingeborg Lie Monsås (21), leter febrilsk etter en blomstervase på studentkjøkkenet, gir opp og fyller et ølglass med vann og roser. Innen midnatt håper hun at hjemmelaget kantarellbruschetta, lammelår med honningglaserte grønnsaker, og lime- og champagnemousse vil sikre det sosiale livet hennes i studiebyen i Akershus.
Mennene avgjør
Mens silkebåndene flagrer rundt på kjøkkenet sitter juryen ved det blomsterdekorerte stuebordet. Ti jenter i rosa forklær og tre representanter fra de mannlige studentforeningene i Ås skal smake og avgjøre om de fem rekruttene består opptaksprøven til Koneklubben Freidig.
– De er godt i rute. Men jeg må se an lammesteken først. Det skal et ekstra konegen til for å klare det bra, sier Andreas Amb (25) og ler mens han tar siste bit av forretten.
Blir middagen godkjent, får ferskingene utdelt hver sin rosa stoffbit i en høytidelig seremoni. Dermed kan de sy sitt eget forkle og bli et fullverdig medlem av den nystartede studentforeningen.
– Vi lager middag til hverandre annenhver torsdag, da er det ganske laidback. Men opptaksmiddagen er litt mer «vis hva du kan», sier Ida Lindquist (23).
– Eller så ble desserten for hard, og så ler vi av det.
Moderne budeier
Da Lindquist var med å starte opp foreningen ifjor var de fem kvinnelige Ås-studenter. Nå er hun leder for 15.
– Eller, sjefskoneemne er den egentlige tittelen, sier hun.I tillegg til de faste middagene samles portemoné («økonomiansvarlig»), helsesøster («HMS-ansvarlig, hun som passer på at p-pillen blir tatt»), sladrekjerring («markedssjef») og de andre klubbmedlemmene til ulike aktiviteter gjennom skoleåret.
– Ifjor ville jentene leve opp til freidig-navnet, så da ble det poledancing-kurs én gang i uka. Som ny forening er det medlemmene som former innhold og tradisjoner etterhvert. Målet er å bli et så godt koneemne som mulig, sier Lindquist.
– Men. Hvorfor?
– Vi fant ikke noen foreninger som passet for oss, men ville jo bli en del av det gode studentmiljøet her. Vi så for oss en typisk Ås-forening, litt budeie-inspirert. Men vi vil bringe tilbake gamle tradisjoner på en moderne måte, så vi passer på å være litt freidige også.
Todelt tradisjon
Den tidligere Landbrukshøyskolen kan skilte med Norges eldste studentforening. Hankatten, stiftet i 1902. I 1960 svarte de kvinnelige studentene med Foreningen Hunkatten.
Siden den gang har skolen fått universitetsstatus og 70 lag og foreninger som studentene kan engasjere seg i. Men også de nyeste skuddene på stammen holdt seg til den tradisjonelle todelingen, blant annet Broderskapet Unity som skal «bygge et nettverk vi kan dra nytte av etter studietiden» og Collegium Alfa for ambisiøse kvinner som vil «bedre sine forutsetninger for karriere».
Gjengen med rosa forklær og mål om «å alltid være behjelpelige for våre medkoner, medstudenter og spesielt våre barske mannfolk» sier de ikke kjemper noen kvinnesak.
– Vi synes det er viktig å bevare gode mattradisjoner, men vi er hverken feminister eller anti. Jeg vil kalle oss praktiske, sier Åse Lund Bøe (22).
Over grytene sier rekrutt Aurora Østberg Olsen (21) at hun egentlig bare var på jakt etter noe sosialt. Med en sangstemme som utelukker kor, sendte hun et skriftlig motivasjonsbrev til koneklubben.
– Her møter vi folk på tvers av linjer. De blir ingeniører, landskapsarkitekter, lærere ...
... og hjemmeværende koner?
– Nei. Vi vil inn på kjøkkenet, men vi skal ikke bli der.
– Er det ironi, eller?
– Koneklubb? Er det ironi, eller? Det høres veldig bakstreversk ut, spør du meg. Det høres ut som om de vil gjenreise et ideal som egentlig aldri har eksistert. 50-tallet var jo unntaket i historien når det gjaldt hjemmeværende, støvtørkende husmødre. Kanskje er det utslag av den nykonservative høyrebølgen. Likestillingen på mange områder har vært en suksess, og all fremgang fremkaller en motreaksjon, sier historiker og forsker Trine Rogg Korsvik ved Universitetet i Oslo.
– De studerer og er klare på at de skal ut i jobb. Er det så farlig om de poledancer og lager tradisjonell mat på fritiden?
– Det er ikke farlig, selvfølgelig. Ikke for samfunnet. Men å skulle lage mat fra bunnen, gjøre karriere, få barn, danse poledance og være sexy på en gang, blir nok veldig slitsomt for dem
Korsvik har nettopp levert doktoravhandlingen sin om kvinnekamp på 70-tallet i Frankrike og Norge, og er «betalende, men ikke aktivt» medlem av Kvinnegruppa Ottar. Hun påpeker at opprinnelige studentorganisasjoner naturlig nok ikke hadde en blandet medlemsmasse – fordi bare menn hadde lov til å studere ved universitetet.
– Og Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen, har fortalt om et veldig mannsdominert studentmiljø, med en utagerende, macho festkultur på 1880-tallet. Da var det ikke så rart at de laget sine egne foreninger. Denne særegne organiseringen dabbet etterhvert av, og blusset først opp igjen på 70-tallet. Men det var ut fra en helt annen tankegang enn koneklubben i Ås, at «de undertrykte skulle ikke diskutere med undertrykkerne», sier hun.
– Men nå er det jo flest kvinnelige studenter i Norge. Hva med Ås-foreningen som skal gjøre de mannlige studentene til gentlemen?
– De kjønnssegregerte foreningene i Ås ser ut til å dyrke verdikonservative idealer som en motvekt til de egalitære forholdene som vanligvis hersker blant norske studenter. Innflytelsen kommer nok fra USA eller Storbritannia der slike elitistiske foreninger med opptakskrav er vanligere. Jeg tror neppe studentene kommer til å renne ned dørene for å bli «bedre koner» eller «gentlemen» i en organisert klubb, selv om mange finner det meningsfylt å av og til ha et fellesskap med folk av samme kjønn.
Les flere saker fra DN Talent
Silje (22) tjener 25 kroner timen - og synes hun er heldig
Ingen norske studenter ville gå på denne skolen i Lørenskog
- Altfor mange tar en mastergrad samfunnet ikke har bruk for
– Verdens lengste jobbintervju
Lokker med «miljø», «innovasjon» og «design»
Les også på DN.no i dag:
Tidligere NHH-studenter: - Bonus er ikke et godt verktøy for motivasjon
Dette er en solrik balkong
Han er et vidunderbarn av de sjeldne
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.