«JA!», roper Rogaland Høyres valgvake.
– Nå må jeg ha en drink, sier Tina Bru (27) med en rynke i pannen.
Klokken 21 mandag kveld lyser tallet «93» i blått på storskjermen i Vågen i Stavanger. TV 2s foreløpige mandatberegning viser et klart borgerlig flertall. Alle de blåkledte på utestedet Timbuktu er sikre på at det løser seg for Rogaland Høyres fjerdekandidat, men Bru selv er innstilt på å være i limbo noen timer til.
Hun har ikke glemt dagen derpå for fire år siden. Ikke kom hun inn på Stortinget og ikke ble det regjeringsskifte.
– Jeg husker jeg satt på kafé dagen etter valget og tenkte: «Herregud, fire nye år med beinslit. Orker jeg det?». Tanken på å begynne jobben med å vinne et valg for Høyre helt på nytt, og å vente fire år på muligheten, var litt demotiverende.
Vinn eller forsvinn
Har hun i så fall tålmodighet til enda fire nye år på gjerdet? Nja. Nei, sier Bru.
– Jeg har gått gradene, for å si det sånn, og føler meg klar. Jeg kunne sikkert klart meg i fire år til uten å være på Tinget. Det er ikke det. Men jeg er 27 år og ferdig utdannet. Hvis jeg ikke kommer inn nå, vil jeg se om det er på tide å finne seg en «vanlig» jobb. Så får jeg heller være politisk engasjert på fritiden, sier hun.
Siden nederlaget i 2009 har hun imidlertid vært inne på Stortinget på så godt som alle målinger. Likevel bestiller hun en drink etter den første valgdagsmålingen mandag kveld med en rynke i pannen, ikke for å feire. Ikke helt ennå.
– Jeg har jobbet for lenge og for hardt for dette til å håpe. Jeg må være helt sikker, sier hun.
– Valg er jo på mange måter verdens lengste jobbintervju. Først skal man jobbe seg opp i partiet, så er det nominasjonsprosess, og så er det fire ukers intens valgkamp. Det er helt ekstremt, og kan snu livet mitt på hodet, sier Bru.
Broilerstempel
Selv om resultatet av det mange uker lange «jobbintervjuet» med velgerne kommer brått, er ingenting av forarbeidet tilfeldig. Bortsett fra starten på det hele: Bru, som på grunn av farens jobb har gått nesten hele grunnskolen i USA, meldte seg inn i Unge Høyre i 2005 først og fremst for å få nye venner da hun flyttet til Stavanger.
Siden den gang har hun gått gradene fra nestleder til fylkessekretær til leder i Rogaland Unge Høyre, og vært medlem av sentralstyret. I tillegg har hun vært medlem av Stavanger bystyre og Rogaland fylkesting, og møtt som vara på Stortinget noen ganger. De siste to årene har 27-åringen jobbet som rådgiver for fylkesordfører Janne Johnsen (H) i Rogaland ved siden av å fullføre en bachelorgrad i ledelse ved BI.
Unge Høyres «eliteprogram» for ti utvalgte politiske talenter er nesten det eneste politiske karrieretrinnet Bru har hoppet over. Hun ble tatt opp på kurset i 2008, men ble samtidig valgt inn i sentralstyret. Dermed gikk hun rett til å bli kursholder for de andre spirene.
– Du får fort broilerstempel, men det handler jo om at vi begynner på gølvet som i alle andre yrker og jobber oss oppover, sier Bru.
Nygift
Dagen derpå er betraktelig bedre i 2013 enn i 2009 for Tina Bru, selv om den starter klokken syv i NRK Rogalands radiostudio og fortsetter i sofaen hos TV Vest.
Klokken 22.30 kvelden i forveien har hun fått garantier fra Høyres tallknusere, tatt ordet på Timbuktu og sagt «det hadde ikke gått uten dere» og bedt om å få et seierskyss av Thomas André Samuelsen, som hun har vært gift med i ett år og kjøpt hus på Ganddal i Sandnes med.
Timingen for å jobbe for stortingsplass var rett, sier den ferske folkevalgte tirsdag morgen. Ihvertfall så rett som den kan bli når man er nyetablert, nygift og nyutdannet – på et sted over 50 mil unna Stortinget.
Er beredt
– Da jeg kom hjem fra valgvaken var det som om jeg var litt lei meg, det var en følelsesutladning. Jeg har jobbet så intenst og så går det veien. Da så jeg på mannen min og tenkte: «Jises, nå får vi et helt annet liv. Nå skal vi ikke bo sammen lenger.»
Men hun er beredt, lover hun.
– Vi snakket mye om dette før jeg bestemte meg for å satse i nominasjonsprosessen ifjor. Vi giftet oss i august og har jo hørt skrekkhistorier om at Stortinget er skilsmissemaskin nummer én, sier Bru.
– Men Thomas støtter meg hele veien, det har vært helt avgjørende at han, familie og venner har gjort det. Å drive med politikk er et så ekstremt liv, man må være «på» hele tiden. Det er umulig å holde ut hvis man tenker på politikk som en vanlig jobb.
Ser mer enn bunnlinjen
– Det irriterer meg at alderssammensetningen vris mot de yngre, og at mange ser på stortingsrollen som et trinn på karrierestigen og ender opp i pr-byråer. Folk vil ikke sitte stort lenger enn tre perioder, for da går yrkestoget, sa professor emeritus i statsvitenskap Trond Nordby i DN denne uken.
Viseadministrerende direktør Harald Hjertø i rekrutteringsselskapet Mercuri Urval tør ikke å si om Nordby har rett i om yrkestoget går:
– Det er helt avhengig av hvilken kompetanse personen besitter, og hvilken posisjon vedkommende har opparbeidet seg. Sett i et samfunnsmessig perspektiv er det fornuftig at folk går begge veier, sier Hjertø.
– Hvilken karrieremessig verdi har erf#229en som politiker?
– Det kommer an på hvilke temaområder man engasjerer seg i, hvilke komiteer man blir en del av og hvem man har kontakt med i verden utenfor gjennom sakene man jobber med. Og hvor synlig man har vært i jobben. Det bestemmer i hvilken grad man kan kapitalisere på erf#229en senere, sier han.
– Hva skiller det fra en annen type arbeidserf#229 innen samme temaområde?
– Det går på evnen til å se det store bildet, og kunne orientere seg i et mer komplekst saksområde. I næringslivet er det ofte bunnlinjen som er retningsgivende for hvordan man prioriterer. Innenfor politikken og det offentlige er interessentbildet mer sammensatt. Det er flere og gjerne kryssende hensyn å ta. Det er en verdifull erf#229 å ta med seg, sier Hjertø.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.