«Vi ber derfor din bedrift om et lite bidrag, alle monner drar og vi ser for oss støtte fra 3–5000 kroner og oppover».
Slik avrundes frierbrevet som studentene Tollef Vollan (20) og Knut Hauge (20) har sendt til en lang, lang liste med norske investorer med interesser i Kina.
– Forventninger? Det beste er vel å ikke ha noen forventninger, sier Knut.
Ingenting å tape
Håpet er at noen skal sponse utdannelsen deres. Forrige måned dro de to studentene til Dianzi Hangzhou University utenfor Shanghai for å ta en bachelorgrad i business og administrasjon.
Siden det første året i en bachelorgrad i Kina ifølge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ikke tilsvarer høyere utdanning i Norge, får de ingen støtte fra Lånekassen.
Les også: Toppkarakterer og klar for eliteuniversitet
De vender seg derfor nå mot privat næringsliv for å få penger, og regner at et år med reise, opphold og skolepenger vil komme på mellom 150.000 og 250.000 kroner.
– Vi har ingenting å tape, og til gjengjeld tilbyr vi oss å være guide, holde foredrag og være deres uformelle kontaktpunkt i landet, sier Tollef.
Vil til Kina
Nærings- og handelsminister Trond Giske er en av dem som har promotert studier i Kina. «Det er tragisk at vi har 20 studenter i Kina, mens vi i Australia har 2000 norske studenter» sa Giske under NHH-symposiet i mars.
Knut og Tollef har tatt han på ordet, men på vei til Kina oppdaget de at regningen ble større enn forventet.
Hadde de studert i Europa eller Australia, ville bachelorgraden vært treårig, og Lånekassen ville da gitt støtte til hele graden. I USA og Kina må de finansiere et skoleår selv, uten lån eller stipend.
– Det virker som om politikere sier at man bør studere i Kina fordi det høres bra ut, men når noen gjør det, får man jo bare masse problemer. Vi har jobbet med dette i ett år nå. Heldigvis har vi foreldre å låne penger av, ellers hadde det ikke gått, sier Tollef.
USA mangedobler studentene
I avisen Chinese Daily sto det forrige måned at myndighetene i Kina har som mål å trekke til seg minst 500.000 utenlandsstudenter i årene 2011 til 2015.
USA har rundt 13.000 studenter plassert i Kina, men president Barack Obama sa i 2009 at han ville øke til 100.000. Dette førte til «100.000 Strong», et initiativ der myndighetene oppfordrer privat næringsliv til å bidra for å gjøre det mer rimelig for amerikanere å studere i Kina.
For Norge sin del var det bare 25 studenter som ifjor tok hele graden sin i Kina. Antall bachelorstudenter var seks.
– Vi opplever pågang av folk som har valgt å studere i Kina, men som oppdager at det er umulig for dem når de må betale førsteåret selv. Folk velger annerledes når det er sånn som i dag, sier Kristiane Roe Hammer, president i Ansa.
Kinesisk på et halvt år
Også i USA må norske studenter klare seg uten lån og stipend det første året, og Ansa har lenge hatt som politisk mål å få gjennomslag for støtte til hele graden. I vår hadde studentsamskipnaden en undersøkelse blant medlemmene sine der 14 prosent av medlemmene sa de kunne tenke seg å seg å studere i Brasil, Russland, India eller Kina (BRIC-landene).
Det som hindret dem var språkbarrierer, kostnader knyttet til førsteåret og usikkerhet til godkjenning av grad.
– Støtten til språkopplæring gjelder bare for et halvt år, Det gir dårlig flyt i skoleåret, og vi mener at et semester er for lite til å lære seg for eksempel mandarin. Språkstøtten burde gjelder for et helt år, sier Roe Hammer.
Vil ikke gi elever gjeld
– Vi ønsker ikke påføre studentene et ekstra år med studiegjeld som de ikke får uttelling for, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapdsdepartementet (KD).
Han understreker at KD jobber for å bedre de akademiske relasjonene mellom Norge og Kina, men at hovedtyngden legges på å knytte forskermiljøene tettere sammen. At man ikke får støtte til det første året i en bachelorgrad forklares med Bologna-avtalen som innebærer at en bachelor skal være treårig.
– Dersom man ikke kommer inn på andreåret på disse universitetene, slik som er naturlig, er utveksling et alternativ, sier Lekve
Kina kan komme på liste
I USA er 50 gode og dyre universiteter unntatt denne regelen, slik at man kan søke om studiestøtte for første året.
– Er det noen planer om å også føre kinesiske universitet inn på denne listen?
– Ja, vi jobber med å gå gjennom disse listene nå, og ser at de har noen svakheter, sier Lekve.
«No parties»
– Vi tenkte som så at dersom vi blir en av de få som tar en hel grad, vil vi ha gode karrieremuligheter, sier Tollef.
De to nye studentene er overbevist om at Kina er smart å ha på CV-en, og Knut har brukt hvileåret etter videregående på et internship for containerselskapet Uniteam i Kina. Han er ikke bekymret for et eventuelt kultursjokk.
– Jeg tror ikke kulturen blir noe problem. Kineserne er ekstremt hyggelige, imøtekommende og ser opp til nordmenn. Maten er god, og jeg har aldri sett noe særlig til kriminalitet, sier Knut.
Ikke som på BI
De to nyslåtte studentene er forberedt på harde tak.
– Du må nok møte opp hver dag presis. Det er ikke som på BI, akkurat. Vi var på omvisning der, og jeg spurte bare for moro skyld om det var noe festing på skolen, men da sa de bare «no parties, no parties», sier Tollef med et smil.
– Det er veldig positivt at man må møte opp. Jeg tror det blir bedre arbeidsmoral av det, og at det ikke blir så slapt, sier Knut.
– Ja, og det er dette vi tror, da. Vi har jo aldri gått på universitet før, legger Tollef til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.