– Det er en del som ikke vet om dette hjemmet, jeg tror egentlig vi vil ha det sånn, sier student Jan Erik Westen (25), husfar og beboer på Studenterhjemmet i Homansbyen.
– Det er ikke hemmelig?
– Nei, folk forteller hvor de bor.
Tre jenter er nok
I 1875 grunnla Peter Hærem et hjem som skulle huse studenter, og målet var at boligen i Underhaugsveien skulle gjøre overgangen fra bygd til by så skånsom som mulig. 136 år senere har både Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder og biskop Ole Christian Kvarme bodd på Studenterhjemmet i beste Oslo sentrum, uten at så mye egentlig har endret seg.
Fremdeles forsyner studenter seg av gratis brød og pålegg i matsalen, mens akustikken slenger guttestemmene vegg imellom. Alle bor på hvert sitt rom, med mat inkludert i husleien
Ingen jenter er å se, to er bortreist, den tredje er på håndballtrening. Tidens tann har heller ikke rokket på fordelingen: 36 gutter og tre jenter.
– De tre jentene var opprinnelig tjenestepiker, men nå har vi tilpasset oss moderne lovverk og de søker på samme vilkår. Men vi har ikke tenkt å ta inn flere, nei. Tradisjon og historie bestemmer, jentene har sin egen fløy, med egen inngang, dusj og do. De må faktisk gå ut for å komme inn her, jada, så det er litt artig, sier Westen.
Økt pågang
Onsdag ble terskelen til boligmarkedet enda litt høyere for unge. Nå må du ha 15 prosent egenkapital før du kjøper ditt eget hjem, og på leiemarkedet må du i hovedstaden ut med i snitt 7591 kroner for en toroms. Det gir gode vilkår for de gamle studenthjemmene, institusjonene som tilbyr kost, losji og bittesmå rom i bytte mot lav leie. Alle melder om vekst og gode søkertall.
- Gifter seg i etterkant
Et par trikkestopp unna Studenterhjemmet i Homansbyen ligger Blindern Studenthjem. Der har de 216 studenter til frokost hver eneste dag, og skulle ønske de kunne utvide.
– Det er god søkning, og i år har det vært høyere enn før. Vi hadde 330 søkere, og kunne tilby plass til 97 av dem, forteller Regine Mathisen, boligkonsulent ved Blindern Studenthjem.
– Det virker litt gammeldags?
– Ja, det er gammeldags, vi har de samme tradisjonene som i 1925, men opplever at det er attraktivt. Studentene vil bo her på grunn av det sosiale, og de liker at maten står klar. Det er veldig trygt, du blir raskt kjent med andre og flere har giftet seg med hverandre i etterkant, forteller Mathisen.
Tradisjoner
I en tung skinnstol, under lysekronen og mellom oljemaleri og fulle bokhyller sitter teologistudent Jan Erik Westen. Favorittbegrepet til rogalendingen er «itte gammelt».
Som husfar er mye av jobben hans å holde fast på hjemmets mange tradisjonsrike arrangement og særegenheter. Flere av beboerne har titler som ridder, konge og kommandør, og egne oppgaver på hjemmets mange fellesarrangement.
På salongbordet har for eksempel «kristelig vicehusfar» lagt frem en bunke salmebøker, og skal snart ringe en klokke for å varsle den frivillige kveldsbønnen som arrangeres hver mandag kveld. Hjemmet er tuftet på en kristen grunntanke, men har ingen bekjennelsesplikt. Søkingen har vært litt økende, men pågangen kan vel sies å være beskjeden.
I sommer hadde de 18 interesserte til ni plasser.
- Så lenge vi fyller opp plassene, er vi fornøyde, sier Westen.
- Er det så tøft å komme til byen at man må ha et «hjem»?
– Økonomisk er det godt å tilby dette, og for mange kan det nok være tøft å være ny i byen og på høyskolen. I den tiden vi lever i, tror jeg også det kan være sunt med tradisjoner og holde på noe gammelt som har litt særpreg, sier Westen.
Skeptisk til guttekollektiv
– Jeg var utrolig skeptisk, hadde akkurat vært i militæret og ville absolutt ikke bo med bare gutter mer, sier Ola Høva (25).
Nå bor fysioterapistudenten der på sjette året og har gradvis klatrer oppover – like til fjerde etasje. Han er både «arkivar» og «Rex Sollandis», hierarkiet er både reelt og velfungerende. Alle betaler det samme for rom som varierer mellom seks og 20 kvadrat. De yngste må åpne døren når det ringer på, og flytter inn nederst for å jobbe seg oppover.
– Jeg ville egentlig ha et blandet miljø, men søsteren min dro meg med hit og mente jeg måtte se stedet. Hva hun hadde gjort her vet jeg ikke, men det var jo en fantastisk beliggenhet. Og det har vært helt fantastisk å bo her, sier Høva.
Deler komfyr med 36 gutter
«Lykke til i tigerstaden» har noen skrevet på en tegning som henger på rommet til Katrine Berggren Birkeland (19), et par meter unna hovedhuset.
Lærerstudenten flyttet fra Kristiansand til Oslo i august, og bor nå på et seks kvadratmeterstort rom der sengen slutter 45 cm under taket – og husets ene komfyr deles med 36 gutter.
– Jeg skulle gjerne hatt flere jenter å prate med, men guttene er veldig hyggelige og det er ordentlige gutter som bor her. Det går jo mye i fotball på tv-en, men de blir med på å se en film om du har noe å lokke med, for eksempel bakst, sier hun.
Hun tror hun blir boende.
– Her blir ting fikset om noe er galt. Jeg har venner som bor i «vanlige» kollektiv, og der virker det som om utleier er mest opptatt av pengene. Her teller det sosiale mer, sier hun.
– Har du kjæreste?
– Nei, hehe. Første dagen måtte vi si siviltilstand og fritidsinteresser. Jeg sa «singel, liker å bake». Da ble det jubel.
Driver i minus
– Det er ikke vi som skal tjene på dette, sier Jan L. Backer, styreformann i stiftelsen Studenterhjemmet.
Studentenes beskjedne husleie dekker ikke alle utgiftene knyttet til driften, men i 2003 solgte Stiftelsen naboeiendommen til hjemmet i Homansbyen. Det er denne gevinsten som sammen med tidligere opparbeidede midler fra donasjoner dekker mellomlegget, ifølge Backer.
– Hadde man solgt eiendommen til Studenterhjemmet, ville vi blitt rike, men det er viktig at ingen eier studenthjemmet. Stiftelsen er opprettet for å gi studentene et tilbud. Ikke for at vi skal tjene på det. Vi skal heller ikke være markedsledende på husleie.
– Er det en modell som vil holde i fremtiden?
– Vi begynner å nærme oss 150 år nå, og selv om det ikke er sikkert vi eksisterer i 150 år til, er det ingen planer om noe annet.
Andre studenthjem i Norge:
Studenterhjemmet, Oslo
Månedsleie på 3980 kroner for kost og losji (ikke middag). Du må være student, og huset er tuftet på en kristen grunntanke. De har plass til 39 studenter, derav tre jenter.
– I sommer hadde vi et bonusproblem der vi hadde 17 søkere og bare ni plasser, sier Jan Erik Westen, husfar.
Blindern Studenthjem, Oslo
Månedsleie mellom 6000–5650 for kost og losji. Du må være student for å bo der. De har plass til 216 studenter.
– I år har vi hatt veldig mange søknader, rundt 330 søknader i år og vi kunne ta inn 97 av disse, sier Regine Mathisen, boligkonsulent.
Singsaker Studenthjem, Trondheim
Månedsleie mellom 4905–5599 kroner, inkluderer tre måltider og matpakke. Huset har 106 rom, og plass til 110 studenter. De må gå på NTNU, og være praktisk anlagt.
– Vi har veldig stor pågang, og stabile søkertall, sier Torild Five, administrasjonssjef.
Sunniva Studenthjem, Bergen
Månedsleien varierer mellom 3800–4600 kroner, og for å bo der må du være student og delta på daglige gudstjenester tre ganger i husets kjellerkapell.
– Søkermassen har vært stigende de siste årene, sier Tor Vegard Svane, forstander på hjemmet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.