– Jeg kommer til å stemme Høyre, og det er fordi skolepolitikken er det viktigste for meg, sier Mie Josefine Engeset (18).
Bror Emil (23) og far Martin (49) nikker samtykkende. Mandag drar hele familien sammen på valgvake.
– Familien betyr selvfølgelig noe. Helt fra jeg var liten har vi diskutert politikk rundt middagsbordet. Det var utrolig slitsomt helt til jeg ble 14–15 år og skjønte at det var viktig, sier hun.
Vi har spurt 50 personer under 30 år hva de skal stemme under årets valg, og hvorfor.
Se svarene i bildeserien (lenke til DN Play).
Ingen generasjonskonflikt
De unge stemmene vaier i høyrevind. Skolevalget ga Høyre 28,1 prosent av stemmene, partiets beste resultat noensinne.
– I de siste skolevalgene har vi sett at de solide partiene i større grad tiltrekker seg unge. De stemmer i større grad som sine foreldre, sier Guro Ødegård, sosiolog og forsker ved institutt for samfunnsforskning.
– Hvorfor det?
– Det handler om større ungdomskulturelle trekk som er ganske sammensatte. Det er en mer konvensjonell ungdomsgenerasjon som vil holde seg sunn, frisk og bli god på skolen. Ungdomstiden brukes for å kvalifisere seg til voksenlivet, og ikke til å gjøre opprør, sier Ødegård.
Følg valgkampen fra innsiden i DN Talents valgblogg.
Hun peker på unge sitter mer inne, og henger mer på internett. Der er også foreldrene.
– Ny teknologi gjør at samværsmønsteret endrer seg. Foreldrene får mer kontroll. De er et tastetrykk unna å spørre «hvem er du med», «skal jeg hente deg?». De tradisjonelle generasjonskonfliktene er borte, og de eventuelle nye er ikke umiddelbart synlig for ungdomsforskningen.
Unge er mindre kriminelle, ruser seg mindre og snakker mer med foreldrene sine. Det bekrefter forskningsleder ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), Anders Bakken.
Snille ungdommer
– Vi har en snillere generasjon med ungdom. Mange ungdommer har tillitsfulle og nære relasjoner til foreldrene sine. Det er mye kommunikasjon på tvers av generasjonene. I min egen generasjon for 25 år siden, snakket vi mye mindre med foreldrene våre og om færre ting. Det er blitt tettere bånd, sier Bakken.
Kaprer du en ung velger, har du kanskje skaffet deg en støttespiller for livet. For mens valgforskning anslår at en tredjedel av oss er urokkelig overbevist om hva vi skal stemme, er de unge blant dem som fremdeles kan kapres.
– De yngste velgerne stemmer gjerne noe annet enn de gjorde første gang. Det er litt bevegelse der, og så roer det seg gradvis. Vi har nok et krystalliseringspunkt der man begynner å stemme det samme valg etter valg, det kommer gjerne rundt 30 år for de fleste, sier Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU.
Han underviser i politisk adferd, og forteller at unge velgere er spesielt utsatt for valgvinder Er du «in» i en valgkamp vil det bli tydelig blant de yngste.
En førstegangsvelger vil i år ha hatt Jens Stoltenberg som statsminister siden han var ti år.
– Hva gjør det med et ungt sinn?
– Den rødgrønne regjeringen representerer status quo for dem, og de som synes det er noe kritikkverdig i dette samfunnet, må finne seg et høyreparti for å uttrykke endringsviljen. Noen vil gå til rødt og grønt, men det å være endringsvillig vil fort bety å stemme borgerlig, sier Todal Jenssen.
Husker bare Stoltenberg
– Jeg har tenkt litt på det, og jeg husker ikke regjeringen før Stoltenberg. Det virker som mange rundt meg tenker de vil ha noe annet for å kunne se forskjellen på det som er nå og det andre, sier Mie Josefine.
Hos familien Engeset er ikke generasjonskonfliktene overskyggende. Emil og Martin jobber begge for Høyre, mens Mie nøyer seg med å være medlem. De sklir gjerne ut i lange tirader om «endringsvilje», mens far diskret rydder bort tomme brusflasker fra sønnens nye leilighet.
Emil og Mie tror det er blitt mer anerkjent for unge å være politisk engasjerte.
– Før så folk rart på meg da jeg sa jeg var med i et ungdomsparti. Nå er det mer sånn «å så kult», sier hun.
– Politikk er ikke lenger bare noe for den flinkeste jenta på første benk, sier Emil.
– Er du og dine jevnaldrende mindre opprørske?
– Vi er litt mer realistiske og setter oss mer inn i det. Før var det viktigste å være rebell. Nå skjønner vi at det betyr mer. Det er faktisk viktig for meg å få en studieplass og en bolig der jeg skal studere, sier Mie Josefine.
Les på DN.no idag: Partitoppene svarer på de viktigste spørsmålene i norsk økonomi (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.