–Jeg må si jeg er litt rørt over å se så mange it-damer, og er veldig spent på hva dere gjør og hvem dere er, sier Kristin Lyng ved Meteorologisk institutt.
Hun er vertinne for rundt 50 jentenerder som er samlet for å høre om dagens tema: Åpne data. Det er nettverket Girl Geek Dinners Oslo som har møte. Dagens middag ble fullbooket på under to timer. Initiativtager Beathe Due kaller det birkentilstander.
– Det var veldig overraskende for det er jo egentlig et ganske smalt tema, samtidig viser dette at det er stor interesse for mer kunnskap om bruk av åpne data, sier Due, som til daglig er forskningsleder i Telenor Group.
To jenter i klassen
Nettverket Girl Geek Dinner Oslo startet ifjor, og tar sikte på å samle it-interesserte jenter på middager hos ulike bedrifter.
– Du utvider nettverket ditt. Det er bra med treff, for da ser man at det er flere av oss, selv om vi gjerne er eneste jente på et prosjekt, sier Line Ånderbakk Olsen (29), interaksjonsdesigner i Bekk Consulting.
Hun fullførte mastergrad i informatikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2008. Da var de to jenter i klassen.
– Hvorfor er det så få jenter som studerer data?
– Kanskje man ikke vet om alle mulighetene, og tenker at det er litt nerd. Når jeg forteller hva jeg gjør, går folk gjerne litt i lås, sier Susanne Robertson (35), testleder ved Nav ikt.
– Hvor hørte du om dette?
– Jeg tror det var på Twitter, sier Ånderbakk Olsen.
Tvitres og tastes
Pizzalukten brer seg i rommet, mens det tastes og tvitres på smarte telefoner. Her er det ikke frekt å ha fjeset mot telefonen mens noen prater.
Dagens høydepunkt er klart:
– Dere skal få komme ned i datasenteret. Det er noe av det råeste vi har i dag, sier Lyng.
Fremme ved tavlen snakkes det om eklima, kodekart, xml og beregningsalgoritmer uten at noen ser behov for å forklare hva det betyr.
– Det er deilig å møte andre som har de samme interessene, folk du kan si API til og så forstår de hva du mener ... Det blir like mye som en vennegjeng som nettverk, sier Nina Nordbø, som til daglig jobber med publikumsdialog og nett-event i NRK.
Selv om jenter står for rundt halvparten av teknologibruken, er de fremdeles på sidelinjen når det gjelder å skape den.
– Er det et problem?
– Vi har et begrep som heter teknologisk determinisme, og det må vi fri oss fra. Vi må ikke tenke at det må være sånn, vi må være der beslutningene tas og ikke la Mark Zuckerberg (Facebook-gründer, red. anm.) bestemme hvordan alt skal være, sier Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo.
Vil surfe, ikke programmere
Mens jentene jevner ut statistikken på medisin og klatrer oppover på realfag, er it fremdeles et guttefag. Til stor hodebry for både utdannelsesinstitusjoner og arbeidsgivere.
– Jeg skulle gjerne sagt et høyt og fint tall til deg, men jentene utgjorde 14 prosent av dem som startet ifjor, sier Trine Romskoug, kommunikasjonssjef på Norges informasjonsteknologiske høyskole (Nith).
– Hvorfor er det sånn?
– Hadde man visst hva som skulle til, hadde det vært veldig greit for oss. Vi ser at vi henger igjen i gamle kjønnsmønstere, sier Romskoug.
NTNU melder om det samme. Selv om jenteandelen kryper oppover etter it-boblens endelikt i 2005, er det fremdeles bare 15–25 prosent jenter i it-fagene.
– Og arbeidsmarkedet?
– Det er helt fantastisk. Så godt som alle våre kvinnelige studenter, og mannlige, får jobbtilbud før de er ferdig med studiene. Bransjen løper etter de kvinnelig studentene, og snur seg to ganger for å rekruttere kvinner, sier Nina Kotte, prosjektleder for Jenteprosjektet Ada, som jobber for å rekruttere jenter til ikt-fagene ved NTNU.
Vil ha mer informasjon
Tonje Olsrud (24) fra Kolbotn er i gang med en master i statsvitenskap, og er med på Girl Geek-treff for første gang. Hun har foreldre som jobber i IBM og hadde Windows 95 på sin første data. Selv er hun i gang med en master i statsvitenskap, men jobber mye på web. Hun håper å bruke middagen til å diskutere ulike problemer og løsninger når det gjelder websider.
– Men selv valgte du ikke å studere teknologi?
– Nei, og det angrer jeg litt på nå, spesielt når man er i en jobbsøkingssituasjon. Samboeren min er informatiker, og jeg ser jo hvordan han får kastet bedriftspresentasjoner etter seg, og kan velge og vrake. For statsvitere er situasjonen en annen. Jeg er litt irritert over at det ikke ble opplyst mer om dette på skolen.
Flere saker om utdanning:
Elitenettverk for de beste studentene
Slik fikk Christopher (27) drømmejobben (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.