Denne kronikken er skrevet av Tor Hernes, professor ved Copenhagen Business School og professor II ved Handelshøyskolen BI, og stod på trykk 20.mai i Dagens Næringsliv.
Handelshøyskolen BI er en av de største handelshøyskoler i Europa, og med potensial til å bli en internasjonalt vektig forsknings- og utdanningsinstitusjon. Dette potensialet er imidlertid i ferd med å forsvinne, fordi selve det teoretiske grunnfjellet for tyngde og prestisje i økende grad blir nedprioritert ved skolen.
Svikter det teoretiske grunnfjell
Et teoretisk grunnfjell er det som skal til for å gi nytenkning til næringslivet og gi solid utdannelse til studentene. Tendensen ved Handelshøyskolen BI er imidlertid, som ved noen andre handelshøyskoler, å prioritere mer anvendte fag i en bestrebelse på følge etter markedet og fylle opp programmer med betalende elever. Men en slik strategi fører til en av to resultater.
-Enten blir man hengende etter næringslivet (i stedet for å gå foran med nyskapende forskning),
-eller man blir avhengig av teorier fra andre skoler.
Blir mindre interessant for ambisiøse studenter
I begge tilfeller blir man mindre interessant for ambisiøse studenter, inkludert doktorgradsstudenter, som er selve ryggraden i forskningsmessig satsning. Og i begge tilfeller går BI glipp av muligheten til å bli en tung norsk handelshøyskole i internasjonal sammenheng.
Tyngde kommer med å legge rammer for arbeid som gir analytisk dybde, og som gjerne trekker på refleksjonsfag, som økonomi, psykologi, filosofi og sosiologi. Det er slike arbeider som med empirisk støtte kan gi næring til spenstige og relevante teorier for det praktiske liv. De vil også gi næring til mer anvendte fag, som for eksempel markedsføring, kommunikasjon, organisasjon, og ledelse. De bidrar, for eksempel, til forståelse for hvordan man leder i en kompleks og dynamisk verden.
En katastrofal strategi
Å nedprioritere den tunge teoretiske agenda ved en handelshøyskole, er som å sjalte ut FoU i en stor bedrift for å lage enkle produkter til et større marked. Det kan fungere i en kort periode. På lang sikt ville det for de fleste bedrifters vedkommende være en katastrofal strategi.
Tydelige tegn på teorisvikt
Det er flere tegn på at BI nedprioriterer den teoretiske agenda.
-For det første har flere profilerte professorer forlatt BI i de siste årene. Det har gått til forskjellige skoler, noen i utlandet, og andre i Norge. Forkl#229en er nokså enkel. Gode forskere søker gode miljøer, underforstått miljøer med langsiktige teoretiske prosjekter. For å bøte på problemet har BI tilsatt noen eldre, høyt ansette forskere i professor II-stillinger. Dette virker som en måte å kjøpe seg til tyngde på. Problemet er at det er tyngde, men ikke spenst i form av teoretiske ambisjoner man da får. Det man kjøper, er deres fortid, men ikke deres fremtid.
-For det andre viser BIs ledelse en ensidig fokus på internasjonale rangeringer, så som MBA-rangeringen i Financial Times. Skoler ligger høyt der fordi de har investert i forskning over mange år. De har møysommelig utviklet fagmiljøer som viser toppen av isfjellet i form av publikasjoner. Men under toppen ligger 90 prosent av isfjellet, som består av det seige teoretiske og empiriske arbeid som gjør det mulig for ti prosent å vises over vannflaten.
-For det tredje opplever jeg og andre kollegaer en gradvis svakere deltagelse fra BI på internasjonale konferanser, konferanser som omhandler organisasjon, ledelse og i noen grad strategi, som er nøkkel-områder for enhver handelshøyskole. Sviktende deltagelse er talende. Det som presenteres på konferanser, er «work-in-progress», og hvor teoretiske og empiriske funn finner sin gryende anerkjennelse.
-For det fjerde legges det stadig mindre vekt på solid teoretisk og empirisk forskning i BIs eksterne så vel som i interne kommunikasjon. Det henvises typisk til lettere anvendte forskningsresultater, mens mer vidtgående resultater ikke får oppmerksomhet. Dette er en klar symbolsk markering på at det er primært det som umiddelbart «selger» på det norske praktikermarkedet, som er viktig.
Ønsker ikke teoretisk elfenbenstårn
Dette må ikke forstås som en appell til å utvikle BI i retning av noen form for teoretisk elfenbenstårn. Men det er snakk om å holde en balanse mellom det basale og det anvendte og la dem påvirke hverandre i en gjensidig dynamikk. Det er tegn til at BI, i sin nåværende strategi, overfokuserer på det anvendte. Problemet er bare at det fremragende anvendte avhenger av analytisk dybdearbeid. Men analytisk dybdearbeid er den delen av isfjellet som er under vann. Det krever langsiktig og målbevisst investering i aktivitet som ikke umiddelbart gir avkastning.
Kan miste markedet
Skandinavisk næringsliv har høyt utdannede ledere, som i en kompleks og skiftende verden søker forståelse som et fundament. Det vil ikke BI være i stand til å yte i fremtiden hvis den nåværende trenden forsetter. Andre vil da ta over dette markedet.
Les også:
Rektor Tom Colbjørnsen: - BI skal ikke ha for mange fag (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.